Leksjon 64: Lære og pakter 58:34-65

Leksjon 64

Lære og pakter 58:34-65

Innledning

Som svar på eldstenes spørsmål om hvordan de skulle gå frem med å bygge opp byen Sion, ga Herren åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 58 den 1. august 1831. Vers 34-65 inneholder instruksjoner om etterlevelse av innvielsesloven for dem som hadde flyttet til Sion. I disse versene underviser også Herren om prinsipper for omvendelse, befaler eldstene å forkynne evangeliet, og gir dem råd om hvordan de skal bygge opp Sion.

Undervisningsforslag

I forrige leksjon, ble elevene bedt om å bruke sin handlefrihet til å gjøre noe godt før dagens leksjon. Følg opp denne invitasjonen ved å be elevene dele de erfaringer de fikk med sitt valg om å “arbeide ivrig” (L&p 58:27) for å gjøre godt.

Lære og pakter 58:34-43

Herren gir instruksjoner angående Sion og underviser i prinsipper for omvendelse

Før klassen, skriver du følgende spørsmål på tavlen: Hva betyr det å omvende seg?

Be noen få elever svare på dette spørsmålet. Skriv deretter følgende spørsmål på tavlen: Hvordan kan jeg vite om jeg har omvendt meg helt og fullstendig? Hvordan kan jeg vite om Herren har tilgitt meg for mine synder?

Be elevene skrive disse spørsmålene i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be elevene bruke noen minutter på å skrive svar på hvert av dem. Etter tilstrekkelig tid, fortell dem at de vil få en mulighet til å komme tilbake til sine svar senere i leksjonen.

Oppsummer Lære og pakter 58:34-37 ved å forklare at mange eldster som hadde reist til Missouri og som skulle bo der, ønsket å vite hva de trengte å gjøre for å planlegge, organisere og bygge opp byen Sion. Herren instruerte dem som flyttet til Missouri, til å gi sine penger og eiendom til oppbyggingen av Sion. Martin Harris ble instruert om å være et eksempel og å gi penger til biskopen. Han ga en stor sum penger for å hjelpe biskop Edward Partridge å kjøpe landområder for Kirken.

Skriv følgende navn på tavlen: Martin Harris, William W. Phelps, og Ziba Peterson. Be en elev lese Lære og pakter 58:38-41, 60 høyt. Be klassen følge med, og se etter det råd Herren ga Martin Harris, William W. Phelps, og Ziba Peterson da de forberedte seg til å bygge opp Sion.

Mens elevene svarer på følgende spørsmål, skriver du svarene deres under det riktige navnet på tavlen.

Hvilken synd sa Herren at Martin Harris var skyldig i? Hva ba Herren ham om å gjøre?
Hvilke synder sa Herren at William W. Phelps var skyldig i? Hva ba Herren ham om å gjøre? (Du må kanskje forklare at ordene “søker å fremheve seg selv” [vers 41] ikke betyr å gjøre vårt beste eller å prøve å forbedre oss. Dette innebærer snarere et urettferdig, hovmodig ønske om å fremstå bedre eller viktigere enn andre.)
Hva prøvde Ziba Peterson å gjøre med sine synder?

Forklar at disse mennenes synder truet med å hindre dem i å bidra til å bygge opp Sion.

Hva er noen måter våre synder kan begrense vår evne til å tjene Herren på?

Be en elev lese Lære og pakter 58:42 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Herren underviste om omvendelse.

Hva sier dette verset om hva Herren lover oss hvis vi omvender oss fra våre synder? (Elevene bør identifisere følgende prinsipp: Hvis vi omvender oss fra våre synder, vil Herren tilgi oss og ikke lenger huske våre synder. Skriv dette prinsippet på tavlen. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ordene som fremsetter dette prinsippet i vers 42.)
Hvilke av våre synder gjelder dette løftet? (Alle sammen.)

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter ord eller uttrykk som angår prinsippet som står på tavlen.

“Uansett hva våre overtredelser har vært, uansett hvor mye våre handlinger kan ha skadet andre, kan hele denne skylden bli slettet. For meg er kanskje de vakreste ordene i hele Skriften da Herren sa: ‘Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.’ [L&p 58:42].

Dette er Jesu Kristi evangeliums og forsoningens løfte” (“Forsoningen”, Ensign eller Liahona, nov. 2012, 77).

Rett elevenes oppmerksomhet mot spørsmålene som står skrevet på tavlen.

Hvordan kan Herrens løfte i vers 42 hjelpe oss å besvare det tredje spørsmålet: Hvordan kan jeg vite om Herren har tilgitt meg for mine synder? (Herrens løfte hjelper oss å vite at Han alltid tilgir når vi omvender oss helt og fullstendig.)
I tillegg til kunnskapen om at Herren har lovet å tilgi oss når vi omvender oss helt og fullstendig, hvordan kan vi ellers vite at vi har blitt tilgitt?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap. Be elevene lytte etter hvordan de kan vite når Herren har tilgitt dem for deres synder.

“Når vi virkelig har omvendt oss, vil Kristus ta bort skyldbyrden vi bærer for våre synder. Vi kan vite med oss selv at vi har blitt tilgitt og er gjort rene. Den hellige ånd vil bekrefte det for oss. Han er Helliggjøreren. Intet annet vitnesbyrd om tilgivelse kan være større” (“Punktet for trygg retur”, Ensign eller Liahona, mai 2007, 101).

Hvordan har kunnskapen om at du kan få tilgivelse for alle dine synder, velsignet ditt liv?

Forklar for elevene at noen mennesker tar feil om de tror at hvis de fortsatt kan huske sine synder, har de ikke omvendt seg helt og fullstendig. Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf. Be klassen lytte etter hvorfor vi kanskje kan huske våre synder selv etter at vi har omvendt oss.

“Satan vil prøve å få oss til å tro at våre synder ikke er tilgitt fordi vi kan huske dem. Satan er en løgner, han prøver å tåkelegge vårt syn og lede oss bort fra omvendelsens og tilgivelsens sti. Gud lovet ikke at vi ikke skulle huske våre synder. Å huske vil hjelpe oss å unngå å gjøre de samme feilene igjen. Men hvis vi holder oss sanne og trofaste, vil erindringen om våre synder blekne over tid. Det vil være en del av den nødvendige helbredelses- og helliggjørelsesprosessen” (“Punktet for trygg retur”, 101).

Forklar at løftet på tavlen er betinget. Vi kan bare motta Herrens tilgivelse når vi gjør alt vi kan for å helt og fullstendig omvende oss fra våre synder.

Hva vil det si å omvende seg? (Du kan gjerne be elevene se på svarene de skrev på spørsmålene på tavlen.)

Etter at elevene har svart, be en elev lese høyt følgende uttalelse fra heftet Til styrke for ungdom. Be klassen lytte etter flere ting de kan lære om hva det betyr å omvende seg.

“Omvendelse er mye mer enn bare å erkjenne at du har gjort noe galt. Det er en forandring i sinn og hjerte. Det innebærer å vende seg bort fra synd og å be Gud om tilgivelse. Motivet er kjærlighet til Gud og et oppriktig ønske om å adlyde hans bud” (Til styrke for ungdom [hefte, 2011], 28).

Forklar at sann omvendelse innebærer flere krav. To av disse kravene er nevnt i Lære og pakter 58:43. Be en elev lese dette verset høyt. Be klassen følge med, og se etter to ting vi må gjøre for å helt og fullstendig omvende oss fra våre synder.

Ifølge vers 43, hva er to ting vi må gjøre for å helt og fullstendig omvende oss fra våre synder? (Elevene burde identifisere følgende prinsipp: For å omvende oss, må vi bekjenne og forsake våre synder. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan hjelper denne sannheten oss å besvare spørsmålet Hvordan kan jeg vite om jeg har omvendt meg helt og fullstendig? (Hjelp elevene å forstå at å bekjenne og forsake synder er sentralt i en hel og fullstendig omvendelse.)
Hva vil det si å bekjenne våre synder?

For å hjelpe elevene å forstå hva det vil si å bekjenne våre synder, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum:

“Bekjenne og avstå er slagkraftige begreper. De er noe mye mer enn et lettsindig ‘Jeg innrømmer det. Unnskyld.’ Bekjennelse er en dyp, noen ganger opprivende erkjennelse av feil og krenkelse mot Gud og mennesker” (“Den guddommelige gave omvendelse”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 40).

Hvordan hjelper det å bekjenne våre synder oss å vende oss bort fra synd og vende oss til Gud for å få tilgivelse?

Som en del av denne samtalen kan elevene lure på hvilke synder som må bekjennes og overfor hvem. Forklar at vi trenger å bekjenne alle våre synder for vår himmelske Fader. Alvorlige synder, som seksuell overtredelse eller bruk av pornografi, må du også bekjenne for biskopen eller grenspresidenten.

Vis til den siste sannheten du skrev på tavlen.

Hva vil det si å forsake våre synder? (Å fullstendig vende oss bort fra våre synder og slutte å gjøre dem.)

Bær vitnesbyrd om Frelserens forsoning og prinsippene for omvendelse og tilgivelse som dere har snakket om. Be elevene grunne på om det er noen synder de trenger å omvende seg fra, og oppfordre dem til å omvende seg ved å handle ifølge de sannheter de har lært.

Lære og pakter 58:44-65

Herren befaler eldstene å forkynne evangeliet, og gir dem råd om hvordan de skal bygge opp Sion

Oppsummer Lære og pakter 58:49-62 ved å forklare at Herren fortalte eldstene som skulle bli i Missouri at de skulle kjøpe landområder og forberede seg til samlingen av de hellige i Missouri.

Be en elev lese Lære og pakter 58:46-47, 63-65 høyt. Be klassen se etter rådet Herren ga eldstene som skulle vende tilbake til Ohio.

Ifølge vers 46-47, hva skulle eldstene gjøre når de vendte tilbake til Ohio?
Ifølge vers 64, hvem må evangeliet forkynnes for? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men svarene bør gjenspeile følgende sannhet: Evangeliet må forkynnes for alle mennesker. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ordene som underviser denne sannheten i vers 64.)

Oppfordre elevene til å følge Åndens tilskyndelser for å dele evangeliets sannheter med sine medmennesker.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 58:39. “La ham omvende seg”

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte at omvendelse er mer enn en sjekkliste over ting å gjøre:

“Forsøk på å lage en liste med trinn til omvendelse kan kanskje hjelpe noen, men det kan også føre til en mekanisk avkrysning av punkter uten ekte følelse eller forandring. Sann omvendelse er ikke overfladisk. Herren stiller to overordnede krav: ‘Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem’ (L&p 58:43)” (“Den guddommelige gave omvendelse”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 40).

Russell M. Nelson, i De tolv apostlers quorum forklarte hva det vil si å omvende seg:

“Læren om omvendelse har en videre betydning enn en ordbokdefinisjon. Da Jesus sa: ‘omvend’, nedtegnet hans disipler dette budet på gresk med verbet metanoeo. Dette mektige ordet har stor betydning. Prefikset meta betyr ‘forandre’. Suffikset knyttes til fire viktige greske termer: nous, som betyr ‘sinnet’; gnos, som betyr ‘kunnskap’; pneuma, som betyr ‘ånd’; og pnoe, som betyr ‘ånde’.

Derfor, når Jesus sa ‘omvend’, ba han oss omvende oss – å forandre vårt sinn, vår kunnskap og ånd, selv vår ånde. En profet forklarte at en slik forandring i ånde vil si å puste med takknemlig erkjennelse av Ham som gir hvert åndedrag. Kong Benjamin sa: ‘Om dere skulle tjene ham som har skapt dere… og bevarer dere fra dag til dag ved å gi dere ånde… fra øyeblikk til øyeblikk – jeg sier at selv om dere skulle tjene ham av hele deres sjel, ville dere likevel være ulønnsomme tjenere.’ [Mosiah 2:21.]

Ja, Herren har befalt at vi skal omvende oss, å forandre vår adferd, å komme til ham og bli ham mer lik. [Se 3 Nephi 27:21, 27.] Det krever total forandring” (“Omvendelse fra synd og omvendelse til Herren”, Ensign eller Liahona, mai 2007, 103).

Lære og pakter 58:42. “Kommer dem ikke mer ihu”

Eldste F. Burton Howard i De sytti delte en erfaring han hadde hatt der han lærte at etter tilgivelse, kommer virkelig ikke Herren våre synder mer ihu.

“En historie til slutt – igjen fra den tid jeg var biskop. En natt mens jeg lå i min beste søvn, ringte det på døren. Jeg tuslet av gårde for å åpne og fant et ungt medlem av prestenes quorum ved døren. Jeg kjente ham godt. Jeg hadde vært på turer sammen med ham, bedt sammen med ham og for ham, og jeg hadde undervist ham. Jeg kjente ham så godt som en god biskop kjenner en hvilken som helst av sine aktive atten år gamle prester, og det var godt nok til at jeg kunne spørre hva han gjorde ved døren min midt på natten.

Han sa, ‘Jeg må snakke med deg, biskop. Jeg har nettopp gjort noe alvorlig, og jeg kan ikke gå hjem.’

Han hadde rett. Det var meget alvorlig. Jeg ba ham inn, og vi snakket sammen. Han snakket, og jeg lyttet, så snakket jeg, og han lyttet, helt til det grydde av dag. Han hadde mange spørsmål. Han hadde begått en fryktelig synd. Han ønsket å vite om det fantes noe håp. Han ønsket å vite hvordan han kunne omvende seg. Han ønsket å vite om omvendelsen innbefattet at han fortalte dette til sine foreldre. Han ønsket å vite om han hadde noen sjanse til å få reise på misjon. Han ønsket å vite mange andre ting.

Jeg hadde ikke alle svarene, men jeg fortalte ham at det var håp. Jeg fortalte ham at veien tilbake ville være vanskelig, men den var mulig. Jeg forklarte hva jeg visste om omvendelsens prosess og hjalp ham til å forstå hva han måtte gjøre. Jeg fortalte ham at hvis han virkelig ønsket å reise på misjon, var det en avgjørelse som bare kunne tas i fremtiden etter at han hadde omvendt seg. Så ba jeg ham gå hjem, og det gjorde han.

Han forsonet seg med sine foreldre. Han ba om tilgivelse hos dem han hadde syndet mot. Han la synd og dårlig selskap bak seg og gjorde alt han kunne for å omvende seg.

Omtrent et år senere reiste fem unge menn fra det quorumet på misjon. Han var en av dem. Jeg hadde et nært forhold til dem alle. Jeg var tilstede på deres avskjedsmøter. Alle utførte de en hederlig misjon. Kort tid etter at de kom hjem igjen, giftet de seg alle i templet. Min hustru og jeg var tilstede ved hver seremoni. Selv idag kunne jeg ta et stykke papir og skrive navnene deres og navnene på deres hustruer og noen av deres barn. Så godt kjente jeg dem.

Men la meg nå fortelle dere noe – noe svært personlig og svært viktig. Jeg kan ikke huske navnet på den unge mannen som kom til mitt hjem midt på natten. Jeg vet at han var en av de fem, men jeg husker ikke hvem av dem det var.

En tid var jeg bekymret over dette. Jeg tenkte at det kanskje var min hukommelse som sviktet. Jeg prøvde bevisst å minnes hvem det var som hadde hatt dette problemet, men jeg kunne ikke.

Så ble jeg avløst, og jeg slettet hele hendelsen ut fra mitt sinn. Da jeg tok en spasertur sent en kveld noen år senere, befant jeg meg plutselig i det wardet hvor jeg en gang hadde vært biskop. Aftenstillheten bragte mange minner tilbake. Jeg gikk i dype tanker da jeg ble oppmerksom på at jeg gikk forbi et hus hvor en av mine prester hadde bodd mange år tidligere. Plutselig kom historien til den unge mannen jeg har nevnt, i tankene mine, og igjen prøvde jeg å huske hvem av de fem han hadde vært. Hadde han bodd i dette huset? Jeg undret meg. Hvorfor kunne jeg ikke huske det?

Som jeg fortsatte min vandring, hendte det noe – noe som er vanskelig å forklare, men det var virkelig nok for meg. Jeg syntes jeg hørte en røst som sa: ‘Forstår du ikke, min sønn? Jeg har glemt det. Hvorfor skulle du huske?’

Jeg ble litt ergerlig. Det fantes ikke noe tilfredsstillende svar på spørsmålet. Jeg har aldri lurt på det senere. Og jeg visste med større sikkerhet da enn jeg noensinne før hadde visst at Herren er glad når hans barn vender tilbake til ham.

Alle som er hyrder, og alle får som har gått bort, skulle legge merke til denne ene siste påminnelsen. Herren mente det virkelig da han sa: ‘Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu’ (L&p 58:42)” (“Kom tilbake til Herren”, Lys over Norge, jan. 1987, 66).

Lære og pakter 58:43. “Bekjenn dem”

Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum forklarte kravene til bekjennelse:

“Du må alltid bekjenne dine synder for Herren. Hvis det dreier seg om alvorlige overtredelser, for eksempel [seksuell] umoral, må de bekjennes for biskopen eller stavspresidenten. Jeg ber dere forstå at bekjennelse ikke er omvendelse. Det er et viktig trinn, men ikke nok i seg selv. Delvis bekjennelse ved å nevne mindre alvorlige feilgrep vil ikke hjelpe deg å oppklare en alvorligere overtredelse som du ikke har bekjent. Det er avgjørende for å få tilgivelse at du er villig til å fremlegge for Herren og, om nødvendig, hans prestedømsdommer alt du har gjort” (“Finding Forgiveness”, Ensign, mai 1995, 76).

President Spencer W. Kimball talte om betydningen av å være oppriktig og ærlig når vi bekjenner våre synder:

“Ingen kan noensinne bli tilgitt uten at det foreligger omvendelse, og ingen har omvendt seg før han har blottlagt sin sjel og innrømmet sine hensikter og svakheter uten unnskyldninger eller rasjonaliseringer” (Love versus Lust, Brigham Young University Speeches of the Year [5. jan. 1965], 10).

Lære og pakter 58:43. Hvorfor må noen synder bekjennes til en bemyndiget prestedømsleder?

Som president for Det aronske prestedømme i sin menighet, holder biskopen eller grenspresidenten nøklene til omvendelse for alle i sin menighet. Biskoper og grenspresidenter bruker slike nøkler for å vurdere en persons anseelse i Kirken og assistere vedkommende person i omvendelsesprosessen. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum ga ytterligere innsikt i hensikten med å bekjenne alvorlige synder til bemyndigede prestedømsledere:

“Alvorlig overtredelse som umoral krever hjelp fra en som har myndighetsnøkler, som en biskop eller stavspresident, til i stillhet å utarbeide omvendelsesprosessen og forsikre seg om at den er fullstendig og blir utført på riktig måte.” (“The Power of Righteousness”, Ensign, nov. 1998, 69-70).

Lære og pakter 58:43. “Bekjenne dem og avstå fra dem”

Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum forklarte hva det vil si å omvende seg fra sine synder:

“Å forsake synd innebærer å aldri vende tilbake til dem. Forsakelse tar tid. For å hjelpe oss lar Herren noen ganger restene etter våre feiltrinn bli i vår hukommelse. Det er en nødvendig del av vår jordiske læreprosess.

Når vi oppriktig bekjenner våre synder, gjør godt igjen det vi kan overfor den krenkede og forsaker våre synder ved å holde budene, er vi i ferd med å få tilgivelse. Med tiden vil sjelekvalene og sorgen avta, ‘skylden [vil bli tatt] bort fra våre hjerter’ [Alma 24:10], og vi vil få ‘fred i samvittigheten.’ [Mosiah 4:3.]

Til de som virkelig har omvendt seg, men ikke synes å føle lindring, fortsett å holde budene. Jeg lover at lindringen vil komme i Herrens beleilige tid. Helbredelse tar også tid” [“Omvend dere så jeg kan helbrede dere”, Ensign eller Liahona, nov. 2009, 42].)