Leksjon 149: Lære og pakter 136:19-42

Leksjon 149

Lære og pakter 136:19-42

Innledning

I januar 1847, mottok Brigham Young åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 136 i Winter Quarters, Nebraska. Denne leksjonen drøfter Lære og pakter 136:19-42, som innbefatter Herrens veiledning til de hellige om hvordan de skulle arbeide sammen og få hans beskyttelse på reisen vestover.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 136:19-29

Herren instruerer de hellige om hvordan de skulle oppføre seg på reisen

Innled leksjonen med å stille følgende spørsmål:

Hvilke muligheter har dere til å samarbeide med andre mennesker i en gruppe? (Svarene kan innbefatte familien, prestedømsquorum og Unge kvinners klasser, idrettslag, skoleklasser og arbeidslag.)
Hva er noen positive aspekter av å arbeide sammen med andre i en gruppe?

Forklar at da de hellige ble tvunget til å forlate Nauvoo tidlig i 1846 og begynte på reisen vestover, var mange uforberedt. De hellige var i utgangspunktet spredt ut over mange kilometer, noe som reduserte deres evne til å hjelpe hverandre. I en åpenbaring som Brigham Young mottok i Winter Quarters omtrent ett år senere, instruerte Herren de hellige om å organisere seg slik at de kunne hjelpe hverandre når de skulle fortsette reisen.

Be elevene lese Lære og pakter 136:2, 8-10 stille, og fortelle hvordan Herren instruerte de hellige om å hjelpe hverandre.

Påpek at selv om å arbeide sammen i grupper gir oss muligheter til å hjelpe hverandre, kan det også skape utfordringer.

Etter deres erfaring, hva er noen utfordringer med å arbeide i grupper?

La elevene gå sammen to og to. Be hvert elevpar lese Lære og pakter 136:19-27 høyt. Be dem se etter Herrens veiledning til de hellige mens de reiste og arbeidet sammen. Etter tilstrekkelig tid, stiller du klassen følgende spørsmål:

Hvilken veiledning som ville hjelpe de hellige å reise og arbeide sammen, så dere? Hvorfor tror dere denne veiledningen ville bli nødvendig?
Hvordan kan dere anvende denne veiledningen når dere omgås hverandre og samarbeider med andre mennesker?
Hva er konsekvensene når folk er ulydige mot dette rådet?

Be en elev lese Lære og pakter 136:23-24 høyt. Be klassen følge med. Du må kanskje forklare hvorfor Herren veiledet de hellige til å “avstå fra drukkenskap” til og med etter at de hadde mottatt Visdomsordet. Minn dem om at de hellige hadde gradvis fremgang i sin overholdelse av Visdomsordet. Da åpenbaringen i Lære og pakter 136 ble gitt, ble ikke de hellige forbudt å innta alle alkoholholdige drikker slik vi blir i dag.

Ifølge vers 24, hva burde våre ord gjøre for dem som er rundt oss? (Elevene burde identifisere følgende sannhet: Våre ord burde oppbygge andre. Du må kanskje forklare at oppbygge betyr å styrke noen åndelig eller følelsesmessig.)
Hvorfor tror dere det ville være viktig for de hellige å bruke oppbyggende ord mens de reiste sammen?
Når har dere sett noen bruke ord som oppbygget en annen person?

Be elevene overveie hva de kan si som vil oppbygge de som er rundt dem.

Be to elever om å lese en av de følgende beretninger hver, om de helliges opplevelser på reisen. Be klassen tenke på karakteren til disse trofaste hellige.

Mary Ann Weston Maughan skrev:

“Vi ble kalt til å begrave to fra vårt kompani som døde denne morgenen av kolera, en mann som het Brown og et barn. Det er flere syke i leiren. Har kunnet se Platte River hele dagen. Reiste to og en halv mil, slo leir ved Salt Creek. Snart kom noen fra kompaniet vårt med nok et dødt barn. De begravde det i skumringen på elvebredden. Det er flere syke. Det gjør oss triste at vi må begrave våre venner på veien. Det var veldig varmt” (Mary Ann Weston Maughan journal, 3 bind., 21. juni 1850, 2:1, Family History Library, Salt Lake City; stavemåte, store bokstaver og tegnsetning er modernisert).

Clarissa Young Spencer (Brigham Youngs datter) skrev:

“En av fars mest fremragende kvaliteter som leder var måten han så etter den timelige og sosiale velferd hos sitt folk sammen med at han veiledet dem i deres åndelige behov. På den store vandringen over slettene da alle, bortsett fra de aller svakeste, gikk store deler av veien, ville de hellige samles rundt bålet for kveldsunderholdning, hvis været var bra. Der ble sanger sunget, musikk spilt av spellemenn, og menn og kvinner glemte trettheten av å gå to og en halv mil eller så over en veiløs ørkenen mens de ble med i dans i quadrillen. Det var hans måte å holde ‘moralen’ oppe, til og med før et slikt ord ble laget” (med Mabel Harmer, One Who Was Valiant [1940], 162).

Basert på disse beretningene, hvordan vil du beskrive disse trofaste pionerene?

Be en elev lese Lære og pakter 136:28-29 høyt.

Spør elevene hvilke råd disse versene inneholder. Etter at elevene har meddelt det de har funnet, skriv følgende sannheter på tavlen: Hvis vi er lykkelige burde vi prise og takke vår himmelske Fader. Hvis vi er sørgmodige burde vi be om at vår sjel kan glede seg.

Hvordan tror du disse prinsippene hjalp de hellige på reisen?
Hvordan kan disse prinsippene hjelpe oss i dag?

Be elevene tenke på tilfeller da vår himmelske Fader har besvart deres bønner ved å hjelpe dem å være lykkelige. Be noen elever fortelle om sine erfaringer.

Oppfordre elevene til å prise og takke Herren når de er lykkelige og be om hjelp når de er sørgmodige.

Lære og pakter 136:30-42

Herren gir de Hellige forsikringer og leder dem til å være flittige i å holde alle hans bud

Minn elevene på at de hellige hadde utholdt store prøvelser og at de visste at reisen videre også ville bli en stor utfordring.

Hva tror du hjalp de hellige å forbli trofaste selv under slike vanskelige omstendigheter?

Del elevene i to grupper. Be den første gruppen lese Lære og pakter 136:30-33. Be den andre gruppen lese Lære og pakter 136:34-40. Be begge gruppene se etter prinsipper som kan ha oppmuntret de hellige.

Etter tilstrekkelig tid, ber du elever fra hver gruppe om å fortelle om det de fant. Skriv svarene deres på tavlen. Deres svar kan omfatte følgende prinsipper og læresetninger:

Vi skulle ikke frykte våre fiender fordi de er i Herrens hender.

Våre prøvelser kan forberede oss til å motta den herlighet Gud har til oss.

Hvis vi ydmyker oss og påkaller Gud, da vil Ånden opplyse oss.

Hvis vi er trofaste i å holde alle de ord som Herren har gitt oss, vil vi en dag se hans herlighet.

Herren gir oss sitt ord gjennom sine profeter.

Herren kan utfri oss fra våre fiender.

Hvordan tror du disse prinsippene hjalp de hellige å forbli trofaste?
Hvordan kan disse prinsippene hjelpe oss å forbli trofaste under våre egne vanskelige opplevelser?

Be elevene raskt se over prinsippene på tavlen. Be dem overveie det overordnede budskapet de tror de hellige kan ha lært. Be elevene fremlegge sine svar. Elevene kan identifisere en rekke budskap, men hjelp dem å forstå at Herren forsikret de hellige om at det ville gå bra.

Be en elev lese Lære og pakter 136:41-42 høyt. Be klassen følge med, og se etter ytterligere beroligelse og råd fra Herren.

Hvordan kan Herrens budskap i vers 41 ha vært betryggende for de hellige?
Hva kan vi lære av Herrens befaling som står nedtegnet i vers 42? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi er flittige i å holde Herrens bud, da vil ikke Herrens dom komme over oss, vår tro vil være sterk og våre fiender vil ikke seire over oss.)
Hvordan kan dette prinsippet ha hjulpet de hellige på reisen? Hvordan kan det hjelpe oss?

Forklar at de hellige adlød Guds befalinger. Den første gruppen pionerer forlot Winter Quarters den 5. april 1847. De reiste mer enn 1 600 km og ankom Saltsjødalen i slutten av juli 1847. Den 24. juli 1847 kom president Brigham Young inn i dalen, og mottok bekreftelse på at de hellige hadde funnet sitt nye hjem. Han lå bak i Wilford Woodruffs vogn på det tidspunktet fordi han hadde feber.

Be en elev lese høyt president Wilford Woodruffs beretning om Brigham Youngs syn av Saltsjødalen:

“Da vi kom… og så hele dalen ligge foran oss, snudde jeg vognen med siden mot vest, og president Young reiste seg opp fra sengen og tok et overblikk over området. Mens han stirret på landskapet foran oss, ble han innhyllet i et syn i flere minutter. Han hadde sett dalen før i et syn, og ved denne anledning så han Sions og Israels fremtidige herlighet… Da synet var over, sa han: ‘Det er nok. Dette er det rette stedet. Kjør videre’” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Wilford Woodruff [2004], 141, 142).

Hvorfor var det viktig for Brigham Young og de hellige å få bekreftelse på at Saltsjødalen var det rette stedet å bosette seg?

Avslutt med å be elevene strebe etter å holde budene og lytte etter Herrens bekreftelse i sitt liv.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 136:24. “Avstå fra drukkenskap”

Noen av de hellige pionerene brukte stoffer som forbys av Visdomsordet, slik som alkohol og tobakk. Herren ga ikke opprinnelig Visdomsordet til de hellige som et bud (se L&p 89:2). President Joseph F. Smith forklarte:

“Hvis [Visdomsordet] hadde blitt gitt som et bud ville det ha bragt alle menn som var avhengig av disse skadelige stoffer under fordømmelse, så Herren var barmhjertig og ga dem en sjanse til å overvinne det før han bragte dem inn under loven” (i Conference Report, okt. 1913, 14).

Med dette i tankene burde vi være forsiktige slik at vi ikke fordømmer noen av de tidlige lederne i Kirken og medlemmer som brukte stoffer som er forbudt i Visdomsordet. Gjennom Kirkens tidlige historie ba lederne de hellige om å mer fullstendig etterleve Visdomsordet. Under en generalkonferanse i september 1851, kalte Brigham Young på medlemmene til å formelt ved pakt avholde seg fra te, kaffe, tobakk, whisky og “alt som er nevnt i Visdomsordet” (se “Minutes of the General Conference”, Millennial Star, 1. feb.1852, 35). I 1919 satte Det første presidentskap, under president Heber J. Grant, overholdelse av Visdomsordet som et krav for å kunne få en tempelanbefaling (se James R. Clark, comp., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind [1965-75], 5:163). Visdomsordet er fortsatt et viktig bud i dag, og lydighet mot det er en forutsetning for dåp, tempeltjeneste, misjonærtjeneste og annen verdig tjeneste i Kirken.

Lære og pakter 136:33. “Min Ånd er sendt ut… for å opplyse de ydmyke og angrende”

Mens president Brigham Young var i Winter Quarters, viste Joseph Smith seg for ham i en drøm og sa:

“Si til folket at de må være ydmyke og trofaste og passe på å bevare Herrens ånd, og den vil lede dem på rett vei. Vær forsiktig med å avvise den stillferdige, lave røsten. Den vil lære dere hva dere skal gjøre og hvor dere skal gå. Den vil bringe rikets frukter. Si til brødrene at de må holde sitt hjerte åpent for overbevisning, så de, når Den hellige ånd kommer til dem, må være rede i sitt hjerte til å ta imot den. De kan skille Herrens ånd fra alle andre ånder. Den vil hviske fred og glede i deres sjel. Den vil ta bort ondskap, hat, strid og alt ondt fra deres hjerter, og hele deres ønske vil være å gjøre godt, fremme rettferdighet og bygge opp Guds rike. Fortell brødrene at dersom de vil følge Herrens ånd, vil de være på rett vei. Pass på å si til folket at de må bevare Herrens ånd, og hvis de gjør det, vil de være slik de ble organisert av vår Fader i himmelen før de kom til verden…

Si til folket at de må passe på å bevare Herrens ånd og følge den, og den vil lede dem på rett vei” (i Manuscript History of Brigham Young, 1846–1847, comp. Elden J. Watson [1971], 529-30).

Ved en annen anledning, før de hellige forlot Nauvoo, viste profeten Joseph Smith seg i et syn til president Young og viste ham hvor de skulle bygge et samfunn i Saltsjødalen. President George A Smith i De tolv apostlers quorum fortalte:

“[Han så] et syn av Joseph Smith, som viste ham fjellet vi nå kaller Ensign Peak, like nord for Salt Lake City, og det var et banner på fjellet, og Joseph sa ‘Bygg under punktet der fargene faller og dere skal blomstre og ha fred’” (“Historical Discourse”, Deseret News, 30. jun. 1869, 248).,