Leksjon 144
Lære og pakter 135, del 1
Innledning
Den 27. juni 1844 led profeten Joseph Smith og hans bror Hyrum, som var assisterende president og Kirkens patriark, martyrdøden i Carthage, Illinois. De tolv apostlers quorum godkjente at en kunngjøring av martyriet ble inkludert på slutten av 1844-utgaven av Lære og pakter, som var nesten klar for utgivelse. Kunngjøringen ble skrevet ut ifra beretningene til øyenvitnene eldste John Taylor og eldste Willard Richards, medlemmer av De tolvs quorum. Den er nå nedtegnet i Lære og pakter 135.
Merk: Denne leksjonen inneholder flere historiske beretninger som kan leses av elevene. Du kan vurdere å ta kopier av disse beretningene og gi dem til elevene i begynnelsen av leksjonen.
Undervisningsforslag
Lære og pakter 135:1-7
Joseph og Hyrum Smiths martyrdød blir kunngjort
Begynn leksjonen med å spørre elevene om de husker hvor de var da de fikk vite om at Kirkens president eller en av deres kjære hadde dødd.
Be elevene forestille seg at de er medlemmer av Kirken og bor i Nauvoo, Illinois i 1844, og at de mottar nyhetene som er nedtegnet i Lære og pakter 135:1. Be en elev lese dette verset høyt.
-
Hva ville du ha følt etter å ha fått høre om denne tragedien?
Forklar at mange av de hellige ble overveldet av sorg da de fikk nyheten om Joseph og Hyrum Smiths død. Oppfordre elevene til å reflektere over sine egne følelser og vitnesbyrd om profeten Joseph Smith mens de lærer om de siste dagene i hans liv.
Fortell elevene at Joseph Smith og de hellige levde relativt fredelig i Illinois i omtrent tre år. Imidlertid begynte de i 1842 igjen å oppleve motgang. Dissentere i Kirken og motstandere utenfor Kirken forenet sine anstrengelser for å kjempe mot profeten og Kirken. Noen av innbyggerne i Illinois begynte å frykte og forakte de helliges politiske innflytelse. Andre ble misunnelige på den økonomiske veksten i Nauvoo, og var kritiske til den makt Nauvoos byråd og milits hadde. Noen begynte å mislike de hellige på grunn av misforståelser angående læresetninger og praksis som var særegne for mormonene, slik som flergifte, der noe hadde blitt uriktig fremstilt av medlemmer som hadde falt fra Kirken. (Se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 1. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 1997], 263-66, 270-71.)
Be en elev lese følgende avsnitt:
Elev 1
I juni 1844 hadde fiendtligheten mot Kirken vokst seg betydelig sterkere. Noen av innbyggerne i Illinois snakket om å drive de hellige ut av delstaten, mens andre planla å drepe profeten. Noen av dem som sammensverget seg mot profeten og Kirken, var tidligere medlemmer av Kirken som hadde falt fra. Den 7. juni 1844 trykte William Law, som hadde vært annenrådgiver i Det første presidentskap, og andre frafalne den første utgaven av en avis de kalte Nauvoo Expositor. I et forsøk på å oppildne folket mot profeten og Kirken, brukte disse mennene avisen til å sverte Joseph Smith og andre ledere i Kirken. Joseph Smith og mesteparten av byrådet erkjente at den oppildnende avisen ville føre til pøbelvold mot byen. De erklærte avisen som en offentlig ordensforstyrrelse og ga ordre om at Nauvoo Expositors trykkpresse skulle ødelegges.
Forklar at innholdet i Nauvoo Expositor, sammen med ødeleggelsen av trykkpressen, forårsaket at fiendtligheten mot mormonene økte raskt. Eierne av trykkpressen fremsatte juridiske anklager mot Joseph Smith og andre ledere av byrådet for å ha oppfordret til et opprør. Joseph Smith ble renvasket for anklagene, men løslatelsen av ham førte bare til ytterligere sinne hos fiendene hans. Da rapporter begynte å sirkulere om at pøbelgjenger samlet seg for å angripe byen Nauvoo erklærte Joseph Smith, som ordfører, unntakstilstand (midlertidig militærstyre) i Nauvoo. Under ledelse av guvernør Thomas Ford i Illinois, beordret Joseph Nauvoo legionen til å forsvare byen.
Be en elev lese følgende to avsnitt:
Elev 2
Spenningen i området var så intens at guvernør Ford dro til Carthage, myndighetenes senter i området, for å nøytralisere den ustabile situasjonen. Han skrev til Joseph Smith, og sa at bare en rettsak mot profeten og andre ledere foran en jury av ikke-medlemmer i Carthage ville tilfredsstille folket. Guvernør Ford lovet dem også fullstendig beskyttelse og en rettferdig rettsak dersom de kom frivillig. Joseph svarte at hans liv ville være i fare under reisen og at han ikke ville komme.
Da Joseph rådførte deg med sine brødre om hva han skulle foreta seg, følte han at hvis han og Hyrum forlot Nauvoo og reiste vestover, ville de hellige i Nauvoo ikke bli skadelidende. Joseph og Hyrum ga akt på dette rådet og krysset Mississippi-elven inn i Iowa. Noen av Kirkens medlemmer tvilte imidlertid på profetens plan. De kom til ham og beskyldte ham for feighet, og sa at han forlot de hellige og overlot dem til å stå ansikt til ansikt med forfølgelsen alene. Profeten svarte, “Hvis mitt liv ikke har noen verdi for mine venner, har det heller ingen verdi for meg selv” (i History of the Church, 6:549). Etter å ha rådført seg med hverandre vendte Joseph og Hyrum tilbake til Nauvoo. Tidlig om morgenen den 24. juni 1844 dro de til Carthage.
Be en elev lese Lære og pakter 135:4 høyt. Be klassen følge med, og se etter profetien Joseph Smith uttalte nær Carthage.
-
Hva sa Joseph ville skje med ham?
-
Hvordan tror du det må ha vært for profeten å forlate sin familie, vel vitende om at han ikke ville vende tilbake til dem?
-
Hvorfor tror du Joseph var “rolig som en sommermorgen” når han visste at han gikk “som et lam til slakterbenken”?
Forklar at profeten visste at hans død ville bevare livet til de hellige.
Da Hyrum Smith forberedte seg til å dra til Carthage fengsel, leste han Ether 12:36-38 i Mormons bok og brettet deretter hjørnet på siden. Be en elev lese Lære og pakter 135:5 høyt. Be klassen følge med og merke seg hva Hyrum leste og markerte før han dro til Carthage fengsel.
-
Hvorfor tror du disse versene fra Ethers bok kan ha vært betydningsfulle for Hyrum å lese i denne stunden?
-
Hva tror du uttrykket “alle mennesker skal vite at mine klær er uplettet av deres blod” (L&p 135:5) betyr?
Be elevene overveie hvordan det kan ha føltes for Joseph og Hyrum å vite at de hadde utført sine kall og oppgaver fra Gud etter beste evne.
-
Hva kan vi lære av Joseph og Hyrum Smiths eksempel som kan hjelpe oss å utføre de kall vi mottar fra Gud?
Be en elev lese følgende oppsummering av hendelsene som fant sted den 25. – 27. juni 1844:
Elev 3
Den 25. juni 1844 ble Joseph og Hyrum Smith og andre ledere løslatt mot kausjon i Carthage inntil en formell rettsak kunne avholdes for å avgjøre anklagen om oppfordring til et opprør (med henvisning til ødeleggelsen av Nauvoo Expositor). Den kvelden ble imidlertid Joseph og Hyrum sendt til Carthage fengsel, anklaget for forræderi, noe Joseph og advokatene hans sa var ulovlig siden denne anklagen ikke var blitt nevnt under høringen tidligere. Ettersom de ikke kunne løslates mot kausjon for forræderi måtte de bli i Carthage – og i fare.
Den 26. juni 1844 hadde Joseph et møte med guvernør Ford i fengselet. Guvernør Ford vurderte å dra til Nauvoo og ba Joseph om å bli med, da han følte at han ikke var trygg i Carthage. Guvernør Ford lovet at hvis han forlot Carthage skulle han ta Joseph og Hyrum med seg. Den kvelden bar profeten vitnesbyrd til vaktene om Mormons boks ekthet og evangeliets gjengivelse.
Om morgenen den 27. juni 1844, skrev Joseph i et brev til Emma: “Jeg har stort sett funnet meg i min skjebne, for jeg vet at jeg er rettferdiggjort og har gjort mitt aller beste. Hils til barna og til alle mine venner” (i History of the Church, 6:605). Senere den dagen, til tross for at han visste om planene til lokale innbyggere om å storme fengselet og drepe fangene, dro guvernør Ford fra Carthage for å tale til Nauvoos innbyggere. Han brøt sitt løfte og tok ikke Joseph og Hyrum med seg. Før han dro plasserte guvernør Ford gruppen Carthage Greys – de av hæren som var forsamlet i Carthage og som var mest synlig fiendtlig innstilt – som ansvarlig for vaktholdet ved fengselet og sendte bort resten av hæren.
Fortell elevene at på den varme og fuktige ettermiddagen den 27. juni, var apostlene John Taylor og Willard Richards sammen med Joseph og Hyrum i Carthage fengsel. En uroens ånd kom over profeten og de som var med ham da de satt i fangevokterens soverom i andre etasje i fengselet. Hyrum Smith ba John Taylor om å synge “En stakkars sorgbetynget mann” (se Salmer, nr. 11). Hvis denne salmen er tilgjengelig i salmeboken, overvei å be elevene synge noen få vers. Mens de synger, be dem om å tenke over hva denne salmen kan ha betydd for Joseph og Hyrum Smith i denne stunden.
Be tre elever bytte på å lese følgende oppsummering av martyriet. Be klassen prøve å se for seg disse hendelsene som om de var sammen med profeten i Carthage fengsel.
Elev 4
Kort tid etter klokken 17.00 den 27. juni 1844, omringet en mobb på omtrent 150-200 menn fengslet. De hadde svertede ansikter for å skjule sin identitet. Vaktene ga liten motstand da flere medlemmer av mobben løp opp trappene til rommet der profeten og vennene hans oppholdt seg.
Joseph og de andre holdt mot døren for å hindre mobben i å tvinge den opp. En eller annen i mobben løsnet et skudd gjennom det øverste dørpanelet og traff bror Hyrum på venstre side av nesen. Han falt bakover, og utbrøt: “Jeg er en død mann!” (i History of the Church, 6:617). John Taylor sa, “Jeg kommer aldri til å glemme medfølelsen og ansiktsuttrykket til broder Joseph da han fòr bort til Hyrum og bøyde seg over ham og utbrøt: ‘Å, min stakkars, kjære broder Hyrum!’” (i History of the Church, 7:102).
Elev 5
Tidligere på dagen hadde en besøkende gitt Joseph en revolver. I et forsøk på å forsvare alle som var i rommet, løp Joseph til døren og strakte seg rundt dørkarmen og skjøt med revolveren ut i gangen. Bare tre av seks skudd gikk av, men disse såret flere medlemmer av mobben. Mobben presset så våpnene sine gjennom den halvåpne døren, og John Taylor forsøkte å slå løpene tilbake med en spaserstokk.
Da konflikten ved døren eskalerte, prøvde John Taylor å rømme rommet gjennom et vindu. Idet han forsøkte å hoppe ut av vinduet, ble han skutt i låret fra døråpningen, og ble også skutt av noen utenfor. Han falt ned på gulvet, og mens han forsøkte å komme seg under sengen ved siden av vinduet, ble han alvorlig skadet av ytterligere tre skudd. I mellomtiden, da flere våpen kom gjennom døren, begynte Willard Richards å slå mot dem med en stokk.
Elev 6
Joseph Smith besluttet deretter å prøve å rømme gjennom det samme vinduet, for å redde sitt liv og, antok noen, for å redde livet til Willard Richards og John Taylor. Mens Willard Richards fortsatte å avlede mobben ved døren, hoppet profeten mot det åpne vinduet. Da han gjorde det, ble han truffet av kuler både innenfra og utenfra fengslet. Han falt ut av vinduet, idet han utbrøt: “Å Herre, min Gud!” og landet på bakken nedenfor. Medlemmene av mobben som var inne i fengslet, løp ut for å forsikre seg om at Joseph var død. Selv om det ikke var noen medlemmer av Kirken på vei til Carthage, var det noen som ropte: “Mormonene kommer!” og hele mobben flyktet. (Se History of the Church, 6:618, 620-21; se også Kirkens historie i tidenes fyldes – elevhåndbok, 283.)
Be en elev lese Lære og pakter 135:2 høyt. Be klassen følge med og merke seg hva som hendte med John Taylor og Willard Richards. Fortell elevene at Willard Richards bare ble truffet av et streifskudd på venstre øre, noe som oppfylte en profeti Joseph hadde gitt mer enn et år før om at “det ville komme en tid da kulene ville fly rundt dem som hagl, og at han skulle se sine venner falle på høyre og venstre side, men at det ikke skulle finnes hull i hans klær” (i History of the Church, 6:619).
Rett elevenes oppmerksomhet mot den første setningen i Lære og pakter 135:1, og still følgende spørsmål:
-
Hva tror du setningen “for å besegle denne boks og Mormons boks vitnesbyrd” betyr? (Det kan være nyttig å forklare at i denne sammenhengen betyr å besegle å fastslå noe for alltid, for eksempel et vitnesbyrd.)
Påpek ordet martyrdød i vers 1, og spør:
-
Hva er en martyr? (En person som lider døden som et vitnesbyrd om sin tro eller sak. Forklar at uttrykket martyr kommer fra et gresk ord for vitne [se Bible Dictionary, “Martyr”].)
Be elevene skumlese Lære og pakter 135:7, og se etter hva Joseph og Hyrum Smiths martyrdød er et vitnesbyrd om.
-
Gjennom sin død som martyrer, hva beseglet Joseph og Hyrum Smith sitt vitnesbyrd med? (Elevene kan bruke andre ord, men de burde identifisere følgende sannhet: Joseph og Hyrum Smith beseglet sitt vitnesbyrd om sannheten av det gjengitte evangelium med sitt liv. Du kan gjerne skrive denne sannheten på tavlen.)
Be elevene grunne på følgende spørsmål og skrive sine svar i notatboken eller skriftstudiedagboken:
-
Hvordan kan kunnskapen om Joseph og Hyrum Smiths vitnesbyrd og deres villighet til å dø for sannheten påvirke ditt vitnesbyrd?
Etter tilstrekkelig tid, be elevene som er villige til å dele sine svar om å gjøre det. Avslutt med å dele ditt vitnesbyrd om profeten Joseph Smith.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Avreise til Carthage
Emma Smith mintes sine følelser da hennes ektemann Joseph krysset Mississippi-elven for å vende tilbake til Nauvoo: “Jeg følte det verste jeg noen gang hadde følt i hele mitt liv”, sa hun, “og fra da av antok jeg at han kom til å bli drept ” (i Edmund C. Briggs, “A Visit to Nauvoo in 1856”, Journal of History, okt. 1916, 454). Da Joseph skulle dra fra sitt hjem for å reise til Carthage tidlig om morgenen mandag 24. juni 1844, vendte han seg til Emma og sa, “Emma, kan du lære mine sønner å gå i sin fars forspor?” Emma svarte, “Å, Joseph, du kommer tilbake:” Joseph gjentok spørsmålet to ganger til, og Emma ga det samme svaret hver gang. (I “Edwin Rushton, Related by his Son”, i Hyrum L. Andrus and Helen Mae Andrus, They Knew the Prophet [1974], 171.) Da martyriet fant sted var Emma gravid i fjerde måned. Hun og Joseph hadde også fire andre levende barn: Julia (13), som var adoptert, Joseph III (11), Frederick (8) og Alexander (6).
Utenfor Manison House talte Joseph deretter til folkemengden som hadde forsamlet seg der tidlig om morgenen. Mens han gjorde det, dro Josephs sønner i klærne hans og ropte, “Far, å far, ikke dra til Carthage. De vil drepe deg.” Hans mor spurte om han kunne love at han ville vende tilbake. (Dan Jones, “The Martyrdom of Joseph and Hyrum Smith”, manuskript, 20. jan. 1855, Church History Library, Salt Lake City). Uten å svare henne direkte, sa Joseph til de forsamlede hellige, “Hvis jeg ikke drar dit [til Carthage], vil det føre til ødeleggelse for denne byen og dens innbyggere, og jeg kan ikke tenke meg å la mine brødre og søstre og deres barn gjenoppleve scenene fra Missouri om igjen i Nauvoo. Nei, det er bedre at deres bror, Joseph, dør for sine brødre og søstre, for jeg er villig til å dø for dem. Min gjerning er avsluttet” (i Dan Jones, “The Martyrdom of Joseph Smith and His Brother, Hyrum!” trans., Ronald D. Dennis, i Ronald D. Dennis, “The Martyrdom of Joseph Smith and His Brother Hyrum”, BYU Studies, bind 24, nr. 1 [Winter 1984], 85; se også Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 1. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 1997], 277).
“Etter å ha omfavnet sine små barn som klynget seg til hans klær og etter å ha tatt et ømt farvel med sin hustru som han elsket høyt, som også gråt, og etter å ha gitt en siste trøst til sin aldrende, helgenaktige mor, talte han til hele forsamlingen med stor kraft, og formante dem til å være trofaste i utøvelsen av religionen som han hadde undervist dem” (i Dan Jones, “The Martyrdom of Joseph Smith and His Brother, Hyrum!” 85-86).
Da Joseph red ut av Nauvoo sammen med dem som ledsaget ham, stoppet han på tempeltomten, “så først på den hellige bygningen og deretter på byen, og sa: ‘Dette er det peneste sted og det beste folk under himlene. Lite vet de om de prøvelser som venter dem’”(History of the Church, 6:554; se også Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 277).