Leksjon 29
2 Nephi 9:1-26
Innledning
I en preken til nephittene begynte Jakob ved å sitere noen av Jesajas profetier om at Herren skulle forløse sitt paktsfolk. Denne delen av Jakobs preken finnes i 2 Nephi 6-8 (se leksjon 28 i denne håndboken). Fortsettelsen av denne to dager lange prekenen finnes i 2 Nephi 9-10. Etter å ha sitert Jesaja, bar Jakob sitt eget vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoning – om Frelserens makt til å redde oss fra virkningene av fallet og konsekvensene av våre synder. President Joseph Fielding Smith sa at 2 Nephi 9 inneholder “en av de mest opplysende drøftelser som noensinne er gjort om forsoningen”. Han sa: “Den bør leses nøye av enhver som søker frelse” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind [1957-66], 4:57).
Undervisningsforslag
2 Nephi 9:1-9
Jakob forklarer virkningene av fallet
Før klassen begynner, skriver du grufullt uhyre midt på tavlen.
Begynn leksjonen med å forklare at 2 Nephi 9 inneholder en fortsettelse av prekenen elevene begynte å studere i forrige leksjon. Minn elevene på at i den første delen av talen, som finnes i 2 Nephi 6-8, siterte Jakob Jesaja for å undervise om Frelserens nåde og hans makt til å befri sitt paktsfolk fra deres fortapte og adspredte tilstand. Da han fortsatte sin preken, forklarte Jakob hvordan Frelseren forløser oss alle fra vår falne og syndige tilstand.
Rett elevenes oppmerksomhet mot uttrykket du har skrevet på tavlen.
-
Hva tenker du på når du tenker på et grufullt uhyre?
Som svar på dette spørsmålet, kan elevene nevne fantasifigurer. Hvis de gjør det, forklarer du at enkelte ting som er virkelige, kan være mer skremmende enn fantasifigurer fordi de er i stand til å påføre varig skade. Informer elevene om at Jakob brukte uttrykket “grufullt uhyre” for å beskrive en tilstand vi alle står overfor, og den evige skade som kan oppstå som følge av den. Be elevene lese 2 Nephi 9:10 stille, på jakt etter de to elementene av uhyret som Jakob beskrev. Når elevene forteller hva de har funnet frem til, legger du til svarene på tavlen som vist nedenfor:
For å hjelpe elevene å forstå Jakobs bruk av begrepene død og helvete, kan du forklare at begge begrepene sikter til en form for adskillelse. Når Jakob brukte ordet død i denne prekenen, siktet han til “legemets død”, som er det fysiske legemets adskillelse fra ånden. Når han brukte ordet helvete, siktet han til “åndens død”, som er en persons adskillelse fra Guds nærhet. I Skriftene kalles denne adskillelsen ofte for “åndelig død”.
Be elevene lese 2 Nephi 9:6 stille. Be dem prøve å finne årsaken til fysisk død og åndelig død.
-
Hvilken hendelse bragte fysisk død og åndelig død til oss alle? (Du må kanskje forklare at som en følge av fallet, er alle mennesker avskåret fra Guds nærhet og alle mennesker vil til slutt dø fysisk.)
Forklar at i 2 Nephi 9:7-9 forklarer Jakob hva som ville skje med oss hvis det ikke hadde vært noen forsoning og virkningene av fallet ble værende for evig. For å forberede elevene til å studere disse versene, kan det være lurt å definere noen begreper i vers 7: Da Jakob talte om “den første dom som kom over mennesket”, siktet han til følgene av Adam og Evas fall. Da han talte om “forkrenkelighet”, siktet han til vårt dødelige legeme, som vil dø. Da han talte om “uforkrenkelighet”, siktet han til vårt oppstandne legeme, som vil leve evig.
Be en elev lese 2 Nephi 9:7-9 høyt. Be klassen se etter ord eller uttrykk som beskriver hva som ville skje med vårt legeme og vår ånd hvis fysisk og åndelig død for evig hadde makt over oss.
-
Hva ville ha skjedd med kroppen vår dersom det ikke hadde vært noen forsoning?
-
Hva ville ha skjedd med ånden vår dersom det ikke hadde vært noen forsoning?
For å understreke hva vår skjebne ville være uten Jesu Kristi forsoning, kan du be en elev lese følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum.
“Hvis vår adskillelse fra Gud og vår fysiske død var permanent, ville ikke handlefrihet bety noe som helst. Ja, vi ville være fri til å gjøre valg, men hva ville være poenget? Sluttresultatet ville alltid være det samme uansett hva vi gjorde: død uten håp om oppstandelse og intet håp om himmel. Uansett hvor gode eller så onde som vi måtte velge å være, ville vi alle ende opp som ‘en djevels engler’. [2 Nephi 9:9.]” (“Moral Agency”, Ensign, juni 2009, 50).
2 Nephi 9:10-26
Jakob lærer oss at gjennom forsoningen befrir Frelseren oss fra virkningene av fallet og gir oss tilgivelse for våre synder
Be elevene lese om igjen 2 Nephi 9:10.
-
Hva sier dette verset om hva Gud har beredt for oss?
Understrek at Jakobs hovedbudskap i denne prekenen er at Gud har beredt “en vei så vi kan slippe bort fra … død og helvete”. Denne flukten – fra fysisk og åndelig død tilveiebragt ved fallet – er sikret på grunn av Jesu Kristi sonoffer.
Del klassen i to grupper. Be den første gruppen lese 2 Nephi 9:5, 19-21 stille, på jakt etter beskrivelser av Frelserens offer for oss. Be den andre gruppen lese 2 Nephi 9:11-12, 15, 22 stille, på jakt etter ord eller uttrykk om at Jesus Kristus frelser oss fra fysisk død. (Det kan være nyttig å skrive disse henvisningene på tavlen.)
Når elevene har fått tid til å lese, stiller du den første gruppen følgende spørsmål:
-
Hva var Frelseren villig til å lide for at han kunne befri oss fra fysisk og åndelig død? Hvilke beskrivelser fant du som er meningsfylte for deg?
-
Jakob understreket at Jesus Kristus led alle menneskers smerter. Hva betyr dette for deg? Hvordan påvirker denne kunnskapen dine følelser for Frelseren? (For å hjelpe elevene å grunne på omfanget av Frelserens offer, kan det være lurt å ta en pause i diskusjonen og understreke at Frelseren led alle menneskers smerter som har levd og kommer til å leve på jorden. For å hjelpe elevene å grunne på den personlige karakter av Frelserens offer, kan du vurdere å be dem skrive navnene sine i margen ved siden av 2 Nephi 9:21, som en påminnelse om at Frelseren påtok seg deres smerter.)
Still den andre gruppen følgende spørsmål:
-
Hvilke ord eller uttrykk fant du om at Jesus Kristus redder oss fra fysisk død?
-
Hva sier 2 Nephi 9:22 om hvem som vil oppstå fra de døde og bringes tilbake til Guds nærhet?
Vis igjen til uttrykket “grufullt uhyre” på tavlen. Be elevene uttrykke med egne ord hva Jakob lærte oss om hvordan vi kan bli frelst fra dette “uhyret”. Sørg for at elevene forstår at ved forsoningen befrir Jesus Kristus alle mennesker fra den fysiske og åndelige død som fallet medførte. Be en elev skrive denne sannheten på tavlen.
Minn elevene på at i tillegg til å befri hele menneskeheten fra den fysiske og åndelige død som fallet forårsaket, kan Jesus Kristus befri oss fra den åndelige død forårsaket av våre egne synder.
Forklar at Jakob beskrev de menneskers tilstand som kommer frem for Gud i sine synder. Be elevene se etter disse beskrivelsene mens en elev leser 2 Nephi 9:15-16, 27 høyt.
-
Hvordan beskrev Jakob tilstanden til mennesker som kommer frem for Gud i sine synder?
Forklar at Jakob også beskrev tilstanden til mennesker som kommer frem for Gud i renhet. Be elevene se etter disse beskrivelsene mens en elev leser 2 Nephi 9:14, 18 høyt.
-
Hvordan beskrev Jakob tilstanden til mennesker som kommer frem for Gud i renhet?
Påpek at selv om befrielse fra fallet er en gave til hele menneskeheten, avhenger vår befrielse fra følgene av våre synder delvis av våre ønsker og handlinger. Skriv følgende på tavlen: Gjennom Jesu Kristi forsoning kan vi overvinne følgene av våre synder hvis vi …
Be en elev lese 2 Nephi 9:21, 23-24 høyt. Be klassen se etter ord eller uttrykk for å fullføre setningen på tavlen.
-
Ut fra disse versene, hvordan vil du fullføre denne setningen? (Elevenes svar skulle gjenspeile følgende fullførelse av setningen: Gjennom Jesu Kristi forsoning kan vi overvinne følgene av våre synder hvis vi har tro på Jesus Kristus, omvender oss, blir døpt og holder ut til enden. Etter hvert som de svarer, fullfører du utsagnet på tavlen.)
Rund av leksjonen ved å velge én av følgende aktiviteter. Begge aktivitetene er ment å hjelpe elevene å reflektere over hva Frelserens forsoning betyr for dem og uttrykke sine følelser for ham.
-
Be elevene skumlese 2 Nephi 9:1-22 og finne alle vers som begynner med ordet O. Be elevene lese de første setningene i disse versene høyt.
Be elevene skrive lignende utsagn i sine skriftstudiedagbøker eller notatbøker, og beskrive sin takknemlighet for Frelseren og hans offer for dem. Be dem følge Jakobs mønster, begynne hvert utsagn med ordet O og slutte med et utropstegn. Be noen elever lese sine utsagn hvis det passer. Sørg for at de forstår at de ikke må føle seg forpliktet til å dele følelser eller opplevelser med andre som er for private eller personlige.
-
Syng eller les teksten til “Jeg står helt forundret” (Salmer, nr. 111) eller en annen salme om Jesu Kristi forsoning som klasse. Be elevene velge linjer fra salmen som gjenspeiler deres følelser for Frelseren og hans sonoffer. La dem fortelle klassen om linjene de har valgt, og forklare hvorfor de liker disse linjene.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
2 Nephi 9:7. Hva er den “altomfattende forsoning”?
I følgende uttalelser forklarer eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum forsoningens evige natur og Frelserens unike evne til å utføre forsoningen:
“Hans forsoning er uendelig – uten ende. [Se 2 Nephi 9:7; 25:16; Alma 34:10, 12, 14.] Den var også uendelig i den forstand at alle mennesker ville bli frelst fra en død som aldri tok slutt. Den var uendelig når det gjelder hans enorme lidelse. Den var uendelig i tid og gjorde slutt på det foregående mønster med ofring av dyr. Den var uendelig i omfang – den skulle utføres en gang for alle. [Se Hebrews 10:10.] Og forsoningens barmhjertighet strekker seg ikke bare til et uendelig antall mennesker, men også til et uendelig antall verdener som ble skapt av ham. [Se D&C 76:24; Moses 1:33.] Den var uendelig utover en hvilken som helst menneskelig målestokk eller menneskelig forståelse.
“Jesus var den eneste som kunne tilveiebringe en slik uendelig forsoning fordi han var født av en dødelig mor og en udødelig Fader. På grunn av denne enestående fødselsrett var Jesus et uendelig vesen” (“Forsoningen”, Lys over Norge, jan. 1997, 32).
“Ifølge evig lov, krevde denne forsoning et personlig offer av en udødelig person som ikke var underlagt døden. Likevel måtte han dø og ta opp sitt eget legeme igjen. Frelseren var den eneste som kunne gjøre dette. Av sin mor arvet han muligheten til å dø. Av sin Fader fikk han makt over døden” (“Constancy amid Change”, Ensign, nov. 1993, 34).
2 Nephi 9:7. Hva ville fallets virkninger være uten forsoningen?
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte hva vår skjebne ville være uten Jesu Kristi forsoning:
“Akkurat som døden ville bety vår undergang og gjøre vår handlefrihet meningsløs om det ikke var for Kristi forløsning, ville også våre synder og dårlige valg, uten hans nåde, gjøre oss evig fortapte. Det ville være umulig fullt ut å rette opp i våre feil, og så lenge vi er urene, kunne vi aldri igjen bo i [Guds] nærhet.
…Vi trenger en Frelser, en mellommann som kan overvinne virkningene av våre synder og feil, slik at de ikke nødvendigvis er fatale. Det er på grunn av Kristi forsoning at vi kan rette opp i dårlige valg og bli rettferdiggjort i henhold til loven som om vi ikke hadde syndet” (“Moral Agency”, Ensign, juni 2009, 50).
2 Nephi 9:10. “O, hvor stor er ikke Guds hellighet”
President Gordon B. Hinckley uttrykte takknemlighet for Frelserens rolle i å utføre forsoningen:
“Takk Gud for hans evige plans storslagne under. Takk og pris hans elskede Sønn, som med ubeskrivelig lidelse ga sitt liv på Golgatas kors for å betale prisen for jordisk synd. Det var han som, ved sitt sonoffer, brøt dødens bånd og med guddommelig makt steg triumferende opp fra graven. Han er vår Forløser, hele menneskehetens Forløser. Han er verdens Frelser. Han er Guds Sønn og opphav til vår frelse” (“The Victory over Death”, Ensign, mai 1985, 51).
2 Nephi 9:22. “Så alle kan stå for ham”
Alle mennesker forlater Guds nærvær som følge av Adam og Evas fall. På grunn av Jesu Kristi forsoning vil alle mennesker vende tilbake til Guds nærhet for å bli dømt. Du finner mer om dette emnet i følgende skriftsteder: 2 Nephi 2:9-10; 9:15, 22, 38; Alma 11:43-44; 12:12-15, 24; 42:23; Helaman 14:15-17; 3 Nephi 26:4; Mormon 9:12-13.