Leksjon 70: Alma 3-4

Leksjon 70

Alma 3-4

Innledning

Etter at de sluttet seg til lamanittenes hær, skilte amlicittene seg fra nephittene ved å lage røde merker i pannen sin. Amlicittene og lamanittene kjempet mot nephittene, og “tusener og titusener” døde i kamp (se Alma 3:26). Etter dette slaget var det mange nephitter som ydmyket seg og ble “vekket til erindring om sine plikter” (Alma 4:3). Ca 3500 ble døpt og sluttet seg til Kirken. I året som fulgte, var det imidlertid mange av Kirkens medlemmer som ble stolte og begynte å forfølge andre. Fordi han var bekymret over denne ugudeligheten, trakk Alma seg fra sine plikter som overdommer og fortsatte å tjene som høyprest for Kirken. I denne stillingen planla han å reise rundt i området og bære et rent vitnesbyrd og kalle folket til omvendelse.

Undervisningsforslag

Alma 3:1-19

Nephittene kjemper mot amlicittene og lamanittene

Del klassen i små grupper. Gi hver gruppe en papirlapp med følgende ord skrevet på: klær, frisyrer, øredobber og smykker, tatoveringer. Be gruppene om å diskutere hvilke budskap folk kan sende ut, enten bevisst eller ubevisst, med disse gjenstandene.

Minn elevene på at amlicittene skilte lag med nephittene og sluttet seg til en lamanittisk hær (se Alma 2). Be elevene lese Alma 3:4 og finne ut hvordan amlicittene endret sitt utseende.

Hvem ønsket amlicittene å skille seg ut fra?
Hvordan kan noen mennesker i dag skille seg ut fra de rettferdige ved sitt ytre? (Etter hvert som elevene svarer, må du sørge for å gjøre det klart at noen mennesker med vilje endrer sitt utseende for å skille seg ut fra de rettferdige eller gjøre opprør mot Kirkens normer. Andre følger verdens trender uten å innse at de sender ut budskap om seg selv.)

Forklar at da amlicittene merket pannen for å skille seg ut fra nephittene, viste de at de hadde bragt lamanittenes forbannelse over seg. Be noen elever bytte på å lese høyt fra Alma 3:14-19. Hjelp klassen å analysere disse versene ved å stille noen av eller alle de følgende spørsmål:

Hvilken formulering i Alma 3:18 beskriver amlicittenes handlinger og holdning overfor Gud? (“Åpent opprør mot Gud.”)
Hvordan bragte amlicittene en forbannelse “over seg selv”? (Alma 3:19).
Hva er noen sannheter vi kan lære av disse versene? (Svarene kan omfatte at de som gjør åpent opprør mot Gud, bringer negative konsekvenser over seg selv og at hvis vi er adskilt fra Gud, er det fordi vi har adskilt oss fra ham.)

For å hjelpe elevene å forstå viktigheten av å skille seg ut på gode måter, kan du stille følgende spørsmål:

På hvilke måter kan vi vise ved vår påkledning og vårt utseende at vi er Jesu Kristi disipler? (Hvis elevene sliter med å svare på dette spørsmålet, kan du be dem lese oppføringen “Påkledning og fremtreden” i Til styrke for ungdom [2011], side 6-8. Understrek at vårt indre vitnesbyrd om evangeliet skulle påvirke vår påkledning og fremtreden.)

Oppfordre elevene til å vise at de følger Herren når de gjør daglige valg, inkludert valg om påkledning og fremtreden. Understrek at ved vår påkledning og fremtreden kan vi skille oss ut som Jesu Kristi disipler.

Alma 3:20-27

Tusenvis blir drept i et slag mellom nephittene og lamanittene og amlicittene

Gi et sammendrag av Alma 3:20-25 ved å si at nephittene drev lamanittene tilbake, men at det var mange tusen døde og sårede på begge sider. Be en elev lese Alma 3:26-27 høyt. Be klassen lytte etter en lærdom som Mormon ønsket at vi skulle forstå.

Hva sier disse versene om hvilken belønning de får som adlyder Herren?
Hva blir konsekvensene for dem som ikke følger Herren?

Som en oppsummering, kan du gjerne skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi mottar lykke eller elendighet avhengig av hvem vi velger å adlyde.

Be elevene tenke på de velsignelser som kommer av å velge å følge Herren.

Hvilke velsignelser har du mottatt fra Herren fordi du har valgt å følge ham?

Alma 4:1-14

Etter en periode med vekst i Kirken, blir Kirkens medlemmer stolte og strides med hverandre

Skriv ydmyk og stolt på tavlen.

Hva vil det si å være ydmyk? (Å være ydmyk er å være lærevillig og å erkjenne med takknemlighet vår avhengighet av Herren – å forstå at vi har konstant behov for hans støtte.)

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Alma 4:1-5. Be klassen se etter tegn på at nephittene ble ydmyke. Etter hvert som elevene forklarer hva de har funnet ut, kan det være nyttig å påpeke at vi ikke behøver å gjennomgå en tragedie for å bli ydmyke – vi kan velge å være ydmyke.

Påpek at beskrivelsen av nephittene i Alma 4:6 er svært forskjellig fra beskrivelsen i Alma 4:3-5. Pek på ordet stolt på tavlen.

Hva vil det si å være stolt? (Stolthet er det motsatte av ydmykhet. Mennesker som er stolte, setter seg i opposisjon til hverandre og til Gud. De setter seg over menneskene rundt seg og følger sine egne lyster fremfor Guds vilje.)

Be halve klassen lese Alma 4:6-8 stille, og be resten av klassen lese Alma 4:9-12 stille. Be begge gruppene om å peke på de stolte handlingene til noen av nephittene og hvordan disse handlingene påvirket andre. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du begge gruppene fortelle hva de har kommet frem til.

Hva lærer disse versene oss om hvordan stolthet påvirker måten vi behandler andre på?
Hvilken advarsel ser du i Alma 4:10? (Pass på at elevene forstår at hvis vi setter et dårlig eksempel, kan våre handlinger hindre andre i å ta imot evangeliet.)

Be en elev lese Alma 4:13-14 høyt. Be klassen se etter eksempler på at noen nephitter var ydmyke, selv om andre var stolte.

Hva lærer disse versene oss om hvordan ydmykhet påvirker måten vi behandler andre på?

Understrek at våre beslutninger om å være ydmyke eller stolte påvirker oss og andre. Hvis tiden tillater det, kan du be elevene skrive i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker om erfaringer de har hatt som viste sannheten i dette utsagnet.

Alma 4:15-20

Alma går av som overdommer slik at han kan vie sin tid til å kalle folket til omvendelse

Be elevene forestille seg at de er i Almas sted. De er overdommeren, og mange av innbyggerne i landet har blitt stolte og forfølger dem som er ydmyke.

Hva kan du gjøre for å hjelpe folket å forandre seg?

Be en elev lese Alma 4:15-19 høyt. Be klassen se etter hva Alma valgte å gjøre.

Hva bestemte Alma seg for å gjøre? (Han bestemte seg for å si fra seg sin stilling som overdommer, slik at han kunne vie sin tid til å undervise folket.)
Hva sier uttrykket “gå ut … med sitt rene vitnesbyrd” (Alma 4:19) om hvordan Alma ville undervise?
Når har du hørt noen bære “rene vitnesbyrd”? Hvordan har disse opplevelsene påvirket deg?
Hvilke sannheter kan vi lære av Almas eksempel i Alma 4:19?

Elevenes svar på dette spørsmålet kan omfatte følgende:

Å oppfylle våre åndelige plikter kan kreve offer.

Å bære et rent vitnesbyrd hjelper andre å komme nærmere Gud.

Oppfordre elevene til å se etter Almas rene vitnesbyrd når de leser Alma 5-16 i sitt personlige studium og når de snakker om disse kapitlene i kommende leksjoner. Oppfordre dem også til å legge merke til effekten Almas vitnesbyrd hadde på folket.

Kjenn Skriftene-repetisjon

Presenter noen nye Kjenn Skriftene-skriftsteder for elevene, eller repeter noen skriftsteder de allerede kjenner. Forbered spørsmål som vil hjelpe dem å oppdage prinsippene i skriftstedene. Oppfordre dem til å skrive et mål i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker for hva de vil gjøre for å bli flinkere til å etterleve et av disse prinsippene. Gi dem en bestemt tidsramme til å nå sine mål, og be dem forberede seg til å rapportere til et klassemedlem eller hele klassen når de har nådd dem.

Merk: Hvis du ikke har tid til å bruke denne aktiviteten som en del av denne leksjonen, kan du bruke den en annen dag. For andre repetisjonsaktiviteter, se tillegget på slutten av denne håndboken.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Alma 3:4. Tatovering og piercing

Amlicittene merket seg slik at de kunne “[skille] seg ut fra nephittene” (Alma 3:4). I våre dager har profetene formant unge menn og kvinner til å holde kroppen hellig ved ikke å merke seg med tatoveringer eller piercing. President Gordon B. Hinckley:

“Jeg kan ikke forstå hvorfor en ung mann – eller ung kvinne for den saks skyld – ønsker å foreta den smertefulle behandlingen med å vansire huden med forskjellige mangefargede skildringer av mennesker, dyr og forskjellige symboler. Med tatovering er prosessen permanent, hvis man ikke gjennomgår en annen smertefull og kostbar behandling for å fjerne den. Fedre, advar deres sønner mot å få tatovert kroppen sin. De vil kanskje mislike det du sier nå, men tiden vil komme da de vil takke deg. En tatovering er graffiti på legemets tempel. Det samme gjelder piercing i kroppen med mange ringer i ørene, i nesen, til og med i tungen.

Kan de virkelig mene at det er pent?… Det første presidentskap og De tolvs quorum har erklært at vi fraråder tatovering og også ‘å lage hull i kroppen for annet enn medisinsk formål’. Men vi tar ikke stilling ‘til minimal gjennomhulling av ører hos kvinner til et par øreringer ’ – ett par” (“Dine barns fred skal være stor,” Liahona, jan. 2001, 62).

Alma 3:5. Motetrender

Amlicittene endret sitt utseende for å se mer ut som lamanittene. Mange siste-dagers-hellige i dag føler seg presset til å følge motetrender for å se mer ut som folk som er populære i verden. Men noen trender fører til at folk “er ulydige mot profeten og isteden velger å følge verdens griller” (“Questions and Answers,” New Era, mars 2006, 14; se også Til styrke for ungdom [2011], 6-8).

Eldste M. Russell Ballard lærte unge menn som bærer prestedømmet, at noen motetrender reduserer deres evne til å stå for sannheten:

“Det finnes en hel subkultur som lovpriser vår tids gjenger og deres kriminelle fremferd med musikk, klesstil, språk, holdninger og oppførsel. Mange av dere har sett motebevisste venner gå over til denne stilen som om det var noe ‘fasjonabelt’ og ‘kult’, bare for å bli trukket inn i subkulturen…

…Jeg tror ikke at dere kan stå frem for sannhet og rettferdighet mens dere går med klær som ikke er passende for en som har Guds prestedømme” (“Stå frem for sannhet og rettferdighet,” Lys over Norge, jan. 1998, 39).

Alma 3:6-17. Merket og forbannelsen

Når elevene studerer Alma 3, har de kanskje spørsmål om merket og forbannelsen som kom over lamanittene. Du kan gjerne forklare at det er forskjell mellom merket og forbannelsen. Merket som ble gitt lamanittene, var mørk hud (se Alma 3:6). Hensikten med dette merket var å skille og holde lamanittene adskilt fra nephittene (se Alma 3:8). Forbannelsen, som var mer alvorlig, var tilstanden av å være “avskåret fra Herrens nærhet” (2 Nephi 5:20). Lamanittene og amlicittene bragte denne forbannelse over seg selv på grunn av sitt opprør mot Gud (se 2 Nephi 5:20; Alma 3:18-19). Selv om mørk hud i dette tilfellet ble brukt som et merke på forbannelsen som var gitt lamanittene, lærer Mormons bok oss at Herren “viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne;… alle er like for Gud” (2 Nephi 26:33). Jesu Kristi evangelium er for alle. Kirken fordømmer klart og tydelig rasisme, herunder enhver tidligere rasisme fra personer både i og utenfor Kirken. President Gordon B. Hinckley erklærte:

“Ingen som kommer med nedsettende bemerkninger om noen av en annen rase, kan regne seg som en sann Kristi disippel. Heller ikke må han tro at han er i harmoni med Kirkens læresetninger…

La oss huske at vi alle er en sønn eller en datter av vår Fader i himmelen som elsker alle sine barn” (“Behovet for mer vennlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2006, 58). For ytterligere hjelp om dette emnet, se leksjon 27.

Alma 4:9-12. “En stor anstøtssten”

Da noen av de nephittiske medlemmene av Kirken ble stolte, ble deres dårlige eksempel en anstøtssten for dem som ikke tilhørte Kirken (se Alma 4:9-12; se også Alma 39:11). President Gordon B. Hinckley fortalte følgende historie som illustrerer konsekvensene av dårlige eksempler og gode eksempler:

“Han var ikke medlem av Kirken. Han og foreldrene var aktive i et annet trossamfunn.

Han sier at det i oppveksten var noen av hans siste-dagers-hellige omgangsvenner som fornedret ham, fikk ham til å føle seg utenfor og gjorde narr av ham.

Han begynte virkelig å hate denne kirken og dens medlemmer. Han så ikke noe godt i noen av dem.

Så mistet faren jobben og måtte flytte. På det nye stedet kom han i en alder av 17 år inn på college. Der, for første gang i sitt liv, følte han varmen av å ha venner. En av dem het Richard og spurte om han ville bli med i en klubb som han var formann i. Han skriver: ‘For første gang i mitt liv var det noen som ønsket å være sammen med meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men heldigvis ble jeg med… Det var en følelse jeg elsket, følelsen av å ha en venn. Jeg hadde bedt om en hele livet. Nå, etter 17 års venting, besvarte Gud denne bønnen.’

Som 19-åring delte han telt med Richard i forbindelse med en sommerjobb de hadde. Han la merke til at Richard leste i en bok hver kveld. Han spurte hva han leste. Han fikk vite at han leste i Mormons bok. Han tilføyer: ‘Jeg skiftet fort samtaleemne og la meg til å sove. Det var tross alt den boken som ødela min barndom. Jeg prøvde å glemme det, men en uke gikk, og jeg fikk ikke sove. Hvorfor leste han i den hver kveld? Jeg taklet snart ikke lenger de ubesvarte spørsmålene som svirret rundt i hodet mitt. Så en kveld spurte jeg ham hva som var så viktig i den boken. Hva sto det i den?… Han begynte å lese der han hadde stoppet. Han leste om Jesus, og om at han kom til Amerika. Jeg ble forbløffet. Jeg trodde ikke at mormonene trodde på Jesus’…

Ved en senere anledning var denne unge mannen og hans venn ute på reise. Richard ga ham en Mormons bok og ba ham om å lese høyt fra den. Det gjorde han, og plutselig rørte Den hellige ånd ved ham.

Tiden gikk, og hans tro vokste. Han takket ja til å bli døpt…

Det var slutten på historien, men den kan fortelle oss mye. Det ene er hvor dårlig hans unge siste-dagers-hellige miljø behandlet ham.

Det neste er måten hans nye venn Richard behandlet ham på. Det var den rake motsetning til hans tidligere erfaring. Det førte til at han omvendte seg og ble døpt til tross for elendige odds” (“Behovet for mer vennlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2006, 59-60).

Alma 4:19. “Rent vitnesbyrd”

Da Alma så at han måtte gjenvinne folket ved å “gå ut mot dem med sitt rene vitnesbyrd” (Alma 4:19), kalte han folket til omvendelse. På våre faste- og vitnesbyrdsmøter skulle imidlertid våre vitnesbyrd være enkle erklæringer om vår tro, ikke formaninger. President Spencer W. Kimball sa:

“Fortell ikke andre hvordan de skal leve. Bare fortell hva du føler. Det er vitnesbyrdet. I det øyeblikk du begynner å preke for andre, er ditt vitnesbyrd avsluttet” (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], 138).