Leksjon 59
Mosiah 12:18-14:12
Innledning
Da kong Noah og hans prester avhørte Abinadi, irettesatte profeten dem for ikke å undervise i eller holde budene. Kong Noah ga sine prester ordre om å drepe Abinadi, men Gud beskyttet Abinadi og ga ham kraft til å fortsette å fremføre sitt budskap. Abinadi siterte Jesaja og vitnet om Jesus Kristus og hans forsoning.
Undervisningsforslag
Mosiah 12:18-13:26
Abinadi irettesetter kong Noah og hans prester fordi de nekter å overholde og undervise i budene
Som innledning til denne leksjonen, kan du skrive følgende utsagn på tavlen:
Jeg VET hva det vil si å etterleve Jesu Kristi evangelium.
Jeg ETTERLEVER Jesu Kristi evangelium.
Be elevene hver for seg overveie hvor godt utsagnene beskriver dem ved hjelp av en skala fra 1 til 10 (hvor 10 betyr at uttalelsen beskriver dem veldig godt).
-
Hvorfor tror du det er viktig å være i stand til å påstå begge deler oppriktig?
Forklar at når elevene diskuterer Abinadis ord, vil de lære mer om betydningen av å kjenne og etterleve evangeliet. Minn dem på at i forrige leksjon diskuterte de beretningen om at kong Noah og hans prester kastet Abinadi i fengsel på grunn av hans profetier mot dem (se Mosiah 12:1-17). Sammenfatt Mosiah 12:18-24 ved å forklare at Abinadi senere ble ført frem for kong Noah og hans prester. Prestene spurte ham ut og prøvde å forvirre ham og få ham til å si noe de kunne bruke mot ham. Så ba en av dem ham om å forklare et skriftsted.
Be elevene lese Mosiah 12:25-30 stille, på jakt etter Abinadis grunner for å irettesette Noah og hans prester. Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, kan du spørre:
-
Abinadi sa at Noah og hans prester hadde forvrengt Herrens veier (se Mosiah 12:26). Med andre ord hadde de skadet hellige ting og vendt seg bort fra den rette måten å leve på. På hvilke måter var Noah og prestene skyldige i å forvrenge Herrens veier?
For å hjelpe elevene å svare på dette spørsmålet, kan det være lurt å påpeke at prestene hevdet at frelsen kom ved Moseloven (se Mosiah 12:32). De holdt imidlertid ikke De ti bud, som var en del av den loven, og de lærte ikke folket å holde budene (se Mosiah 11:1-15; 12:27-29, 37; 13:25-26).
Pek på utsagnene på tavlen.
-
På en skala fra 1 til 10, hvor godt syns du hvert utsagn beskriver Noah og hans prester?
Be en elev lese Mosiah 12:31-33 høyt. Be klassen finne prinsippet Abinadi lærte Noah og hans prester. (Han lærte dem at hvis vi holder Guds bud, vil vi bli frelst.)
Presenter følgende eksempler gitt av eldste F. Melvin Hammond i De sytti. Be elevene om å lytte etter viktigheten av både å kjenne og holde budene.
“For mange år siden sto en hjemvendt misjonær på et nadverdsmøte og erklærte frimodig at han visste ut fra sitt studium av Skriftene at evangeliet var sant, og at han ville gi sitt liv for Herren og hans kirke. To uker senere sto han foran biskopen i sin studentmenighet, ydmyket og redd, idet han bekjente at han i et øyeblikks svakhet hadde mistet sin uskyld. På en eller annen måte hadde hans erklærte hengivenhet til Frelseren blitt glemt i lidenskapens hete. Selv om han hadde studert Guds ord, hadde han ikke koblet sitt studium til en praktisk anvendelse, et jordnært, Kristus-likt liv.
En vakker pike arbeidet seg gjennom alle kravene til Unge kvinners anerkjennelse. Hennes personlige mål var godt gjennomtenkt, skrevet ned og omhyggelig satt inn i hennes minnebok. Fast bestemt skrev hun at hun bare skulle ha stevnemøter med verdige unge menn og finne den ene spesielle som ville ta henne med til templet. Da hun var atten, var målene glemt. Hun dro av gårde og giftet seg med en gutt som ikke var medlem av Kirken. Mange tårer ble felt av dem som elsket henne høyest – hennes foreldre, lærere og venner. Hun hadde falt ned i den forferdelige kløften mellom lovens krav og realitetene i sant disippelskap” (“La oss fjerne kløften mellom informasjon og anvendelse,” Kirkens skoleverks opplæringssending, aug. 2003, 17, si.lds.org).
-
Hvorfor er det ikke nok å kjenne budene for å kvalifisere oss for frelse?
Vis bildet Abinadi hos kong Noah (62042; Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 75). Be elevene beskrive hva som foregår i bildet. (Kongen har gitt ordre om at Abinadi skal drepes. Herren beskytter Abinadi.) For å hjelpe elevene å forstå denne beretningen, kan du vurdere å be tre elever reise seg og fremføre en dramatisk lesning. En elev er fortelleren. En annen elev leser kong Noahs ord. Den tredje eleven leser Abinadis ord. Først ber du fortelleren og eleven som spiller Noah, om å lese sine deler i Mosiah 13:1-2. Be så eleven som spiller Abinadi, svare med Mosiah 13:3-4. Fortelleren leser så Mosiah 13:5-6. Så avslutter eleven som spiller Abinadi, med Mosiah 13:7-11.
Rett elevenes oppmerksomhet mot Mosiah 13:11.
-
Hva tror du det betyr å ha budene skrevet i vårt hjerte? (Hjelp elevene å forstå at for å ha budene skrevet i vårt hjerte, må vi kjenne og etterleve evangeliet.)
Påpek at før Noah forsøkte å få Abinadi drept, hadde Abinadi begynt å fremsi et skriftsted som sannsynligvis var kjent for kongen og hans prester, og det var bevis for deres ugudelighet. Be klassen lese Mosiah 12:34-36 for å se om skriftstedet som Abinadi leste for Noah og hans prester, virker kjent. Hjelp dem å forstå at Abinadi hadde begynt å fremsi De ti bud.
Tegn to store, tomme steintavler på tavlen. Be en elev skrive ett av De ti bud på en av disse tavlene. Be eleven gi krittet til en annen elev så han eller hun kan skrive et annet av De ti bud. Gjenta denne prosessen til elevene har skrevet alle de kan huske. Be dem kontrollere sine svar i Mosiah 12:34-36 og 13:12-24. Du kan gjerne oppfordre dem til å markere de ti bud i disse versene og i 2 Mosebok 20:3-17 (et Kjenn Skriftene-skriftsted).
Presenter følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley:
“De ti bud … var skrevet av Jehovas finger på stentavler til frelse og sikkerhet, for at Israels barn skulle være trygge og lykkelige. Det samme gjelder for alle generasjoner som skulle komme etter dem” (“Our Solemn Responsibilities,” Ensign, nov. 1991, 51).
Be elevene repetere De ti bud og stille overveie sin egen innsats for å holde dem.
Mosiah 13:27-14:12
Abinadi underviser om frelse gjennom Jesu Kristi forsoning
Skriv følgende på tavlen (det kan være lurt å skrive det før leksjonen begynner). Be elevene tenke på hva som mangler.
“Selv med all vår lydighet og våre gode gjerninger, kan vi ikke bli frelst fra døden eller konsekvensene av våre egne synder uten …”
Les høyt følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks:
“Selv med all vår lydighet og våre gode gjerninger, kan vi ikke bli frelst fra døden eller konsekvensene av våre egne synder uten den nåde som gis oss i og ved Jesu Kristi forsoning. Mormons bok gjør dette helt klart. Den lærer oss at ‘frelse ikke kommer ved loven alene’ (Mosiah 13:28). Med andre ord kommer ikke frelse ganske enkelt av å holde budene… Selv de som prøver å adlyde og tjene Gud av hele sitt hjerte og sinn og all sin styrke, er ‘ulønnsomme tjenere’ (Mosiah 2:21). Et menneske kan ikke gjøre seg fortjent til sin egen frelse” (“Another Testament of Jesus Christ,” Ensign, mars 1994, 67).
Fullfør setningen på tavlen ved å skrive den nåde som gis oss i og ved Jesu Kristi forsoning. Be så noen elever etter tur lese høyt fra Mosiah 13:28, 32-35. Be klassen merke seg ord og uttrykk som har sammenheng med det eldste Oaks sa. Be noen elever fortelle hva de har funnet ut. (Noen mulige svar kan være “forsoningen”, “Guds forløsning”, “Messias’ komme” og løftet om at “Gud selv skulle komme ned blant menneskenes barn”.)
Forklar at Abinadis uttalelser om “loven” i Mosiah 13:28 og 32 er henvisninger til Moseloven, som inkluderte et strengt sett med bud som innbefattet ofringer, høytider og andre handlinger. Loven ble gitt for å hjelpe israelittene å huske Gud og se frem til Jesu Kristi forsoning. Med tiden var det mange israelitter som ikke forsto Jesu Kristi rolle som deres frelser, og trodde at de kunne bli frelst bare ved lydighet mot Moseloven.
-
Abinadi vitnet om at ingen kan bli frelst uten ved Jesu Kristi forsoning (se Mosiah 13:28, 32). Hvorfor er det viktig for oss å forstå denne sannheten?
Forklar at da Abinadi talte til Noah og prestene, siterte han noen av Jesajas profetier om Jesus Kristus. Be elevene lese Mosiah 14:3-12 stille. Be dem om å lete etter ord eller uttrykk som beskriver hva Frelseren har gjort for å tilveiebringe deres frelse.
Når elevene har studert disse versene i noen minutter, kan du be dem fortelle hva de har funnet. Du kan vurdere om du vil skrive svarene deres på tavlen. For å hjelpe elevene å tenke på den sorg og bedrøvelse som Frelseren påtok seg for dem, og for å hjelpe dem å tenke på hans lidelse for deres synder, kan du lese følgende utsagn for dem. Be dem fullføre disse utsagnene i sitt eget sinn:
Jesus Kristus har påtatt seg mine sorger, for eksempel …
Jesus Kristus ble såret og knust for mine overtredelser, for eksempel …
Spør elevene hva følgende utsagn betyr for dem: “Ved hans sår har vi fått legedom” (Mosiah 14:5). Du må kanskje forklare at ordet sår konkret viser til sårene på Frelserens kropp da han ble pisket (se Johannes 19:1). Generelt sett viser ordet til alle hans lidelser.
Når elevene har uttrykt sine følelser om dette utsagnet, kan du bære vitnesbyrd om at på grunn av Frelserens lidelse og vår egen innsats for å holde budene, kan vi motta fred og tilgivelse i dette liv og frelse i livet heretter (se L&p 59:23; 3. trosartikkel). Oppfordre elevene til å vise sin kjærlighet og takknemlighet for Frelseren ved å holde budene.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Mosiah 13:34. “Gud selv skulle komme ned”
Benevnelsen Gud refererer vanligvis til vår himmelske Fader, men i Mosiah 13:34 refererer den til Jesus Kristus. De hellige på gammeltestamentlig tid kjente Jesus Kristus som Jehova og som Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Eldste James E. Talmage (18621933) i De tolv apostlers quorum sa at Skriftene hjelper oss å forstå Jesu Kristi guddommelighet og hans rolle som en Gud:
“Vi mener at Skriftene gir grunnlag for å hevde at Jesus Kristus var og er den Gud som var Skaperen, den Gud som åpenbarte seg for Adam, Enok og alle patriarker og profeter frem til og med Noah; Abrahams, Isaks og Jakobs Gud; en samlet Israels Gud og Efra’ims og Judas Gud etter den hebraiske nasjons undergang; den Gud som ga seg til kjenne for profetene fra Moses til Malaki; Det gamle testamentes Gud og nephittenes Gud. Vi erklærer at Jesus Kristus var og er Jehova, Den evige” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 24).
Mosiah 13:27-35. Moseloven og Jesus Kristus
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan Moseloven forholder seg til Jesu Kristi evangelium:
“Dagens leser skulle ikke se på Moseloven – hverken i oldtiden eller i nyere tid – bare som et omstendelig knippe ritualer som slavisk (og noen ganger militant) ble fulgt av et hårdnakket folk som ikke aksepterte Kristus og hans evangelium. Denne historiske pakt, gitt av Guds hånd selv, og som bare overgås av evangeliets fylde som en vei til rettferdighet, skulle snarere betraktes som den enestående samlingen av forbilder og symboler på Kristus som den er. Av den grunn var den en gang (og er fortsatt, i sin grunnleggende form og renhet) en veiledning til åndelighet, en inngangsport til Kristus, en vei i form av streng overholdelse av budene som ville, gjennom pliktens og anstendighetens lover, føre til høyere og mer hellige lover på veien til udødelighet og evig liv…
…Det er avgjørende å forstå at Moseloven ble lagt over, og derfor innbefattet, mange grunnleggende deler av Jesu Kristi evangelium som hadde eksistert før den. Den var aldri ment som noe adskilt fra, og absolutt ikke i motsetning til, Jesu Kristi evangelium… Dens hensikt var aldri å være annerledes enn den høyere lov. Begge skulle lede folk til Kristus” (Christ and the New Covenant: The Messianic Message of the Book of Mormon [1997], 136-37, 147; se også 2 Nephi 11:4; Mosiah 16:14-15).
Mosiah 14:5. Helbredelse gjennom forsoningen
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum vitnet om den helbredelse vi kan motta på grunn av Frelserens lidelse i løpet av sin forsoning:
“Hvilken fred, hvilken trøst denne store gave er som kommer til oss på grunn av den kjærlighet og nåde Jesus Kristus, hele menneskehetens Frelser og Forløser, har…
…Selv om hans liv var rent og syndfritt, betalte han den maksimale straff for synd – din, min og for alle som har levd. Hans mentale, følelsesmessige og åndelige kval var så stor at han blødde fra hver pore (se Lukas 22:44; L&p 19:18). Likevel led Jesus villig for at vi alle kan få anledning til å bli vasket rene – ved vår tro på ham, ved omvendelse fra våre synder, ved å bli døpt ved riktig prestedømsmyndighet, motta Den hellige ånds rensende gave ved bekreftelse, og ved å akseptere alle andre nødvendige ordinanser. Uten Herrens forsoning ville ingen av disse velsignelser vært tilgjengelige for oss, og vi kunne ikke blitt verdige og beredt til å vende tilbake for å bo i Guds nærhet” (“Forsoningen og en sjels verdi,” Ensign eller Liahona, mai 2004, 84-85).