Innledning til Enos’ bok
Hvorfor studere denne boken?
Enos’ bok illustrerer hvilken kraft Jesu Kristi forsoning har til å rense folk fra synd og frelse dem. Enos kjempet for Guds åsyn i mektig bønn før hans synder ble tilgitt. Han ba for nephittene og lamanittenes åndelige velferd, og han arbeidet for deres frelse resten av sitt liv. Når elevene studerer Enos’ bok, kan de oppdage viktige lærdommer om bønn, omvendelse og åpenbaring. De kan også lære at når enkeltpersoner mottar forsoningens velsignelser, vil de ønske å dele disse velsignelsene med andre.
Hvem skrev denne boken?
Enos, en sønn av Jakob og sønnesønn av Lehi og Sariah, skrev denne boken. Enos skrev at faren hans hadde oppdratt ham “i Herrens tukt og formaning” (Enos 1:1). Mot slutten av sitt liv skrev Enos at han hadde erklært “den sannhet som er i Kristus” alle sine dager (Enos 1:26). Før sin død, overleverte Enos Nephis mindre plater til sin sønn Jarom (se Jarom 1:1). Enos avsluttet sin opptegnelse ved å si at han gledet seg til dagen da han skulle stå for sin Forløser. Han erklærte: “Da skal jeg se hans ansikt med velbehag, og han vil si til meg: Kom til meg, du velsignede, det er en plass beredt for deg i min Faders boliger” (Enos 1:27).
Hvem ble denne boken skrevet for og hvorfor?
Da Enos mottok de mindre plater av sin far, lovet han bare å gravere skrifter som han anså for å være av størst verdi, noe som inkluderte hellig lære, åpenbaring og profeti (se Jakobs bok 1:1-4; 7:27). Enos visste at hans folk, nephittene, til slutt ville bli ødelagt. Han ba om at Herren ville bevare en opptegnelse om nephittene “så den en dag i fremtiden kunne bringes frem for lamanittene, så de kanskje kunne bli bragt til frelse” (Enos 1:13).
Når og hvor ble den skrevet?
Enos avsluttet sin opptegnelse ved å erklære at 179 år var gått siden Lehi forlot Jerusalem (se Enos 1:25). Dermed kan hans skrifter dateres til mellom ca 544 f.Kr. og 421 f.Kr. Enos skrev denne opptegnelsen mens han bodde i Nephis land.
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
Enos’ bok introduserer et mønster som viser hvordan enkeltpersoner kan motta velsignelsene av Jesu Kristi forsoning og dele disse velsignelsene med andre. Først ble Enos undervist i Jesu Kristi evangelium (se Enos 1:1, 3). Deretter erkjente han sitt behov for Frelseren og ba om tilgivelse (se Enos 1:2-4). Så, etter å ha fått forlatelse for sine synder, ba han og arbeidet flittig for å bringe andre til frelse (se Enos 1:5-27). Dette mønsteret går igjen i hele Mormons bok. Noen eksempler er Alma (se Mosiah 17:1-2; 18:1-2), Alma den yngre og Mosiahs sønner (se Mosiah 27-28) og Lamoni og hans folk (se Alma 18-19).
Dessuten er Enos’ bok den første til å beskrive i detalj den frafalne tilstand blant etterkommerne av Laman og Lemuel (se Enos 1:20). Den nevner også at det var “overmåte mange profeter” blant nephittene, selv om de fleste av nephittene var “et hårdnakket folk” som stadig måtte vekkes for å sørge for “at de stadig bevarte Herrens frykt” (Enos 1:22-23).
Oversikt
Enos 1:1-8 Enos ber om å få forlatelse for sine synder og får tilgivelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus.
Enos 1:9-18 Enos ber for nephittene og lamanittene og ber Herren om å bevare nephittenes opptegnelser.
Enos 1:19-24 Enos beskriver lamanittenes ugudelighet og nephittenes hårdnakkede natur. Han og andre profeter arbeider kontinuerlig for deres frelse.
Enos 1:25-27 Enos avslutter sin opptegnelse og skriver om vissheten om evig liv som han har fått gjennom sin Forløser.