Moroni 8

Innledning

Moroni fortsatte å gjøre tilføyelser til den hellige opptegnelsen, og tok med et brev han hadde fått fra sin far, Mormon. I brevet nedtegnet Mormon en åpenbaring han hadde fått om hvorfor små barn ikke trenger dåp. Mormon underviste også om hvordan vi kan forberede oss til å bo hos Gud. Han avsluttet sitt brev med å uttrykke bekymring over nephittenes ugudelighet og deres forestående ødeleggelse.

Undervisningsforslag

Moroni 8:1-24

Mormon forkynner at små barn er levende i Kristus

Før leksjonen viser du bildet Jente blir døpt (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 104) eller et annet bilde av et åtte år gammelt barn som blir døpt. Skriv følgende spørsmål på tavlen:

Hvorfor blir ikke barn døpt før de er åtte år gamle?

Etter hvert som elevene kommer, kan du be dem se på bildet og tenke over spørsmålet på tavlen.

Når leksjonen begynner, kan du fortelle elevene at i et brev til sin sønn Moroni, underviste Mormon om små barns frelse. Be en elev lese Moroni 8:4-6 høyt, og be klassen legge merke til hva Mormon var bekymret for.

Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, kan du be dem lese Moroni 8:7 stille og finne ut hva Mormon gjorde da han fikk høre om dette problemet.

Hva kan vi lære av Mormons eksempel?

Be en elev lese Moroni 8:8-9 høyt, og be klassen legge merke til svaret på Mormons bønn. Når elevene forteller hva de har funnet ut, må du kanskje forklare at uttrykket “Adams forbannelse” sikter til Adams adskillelse fra Guds nærhet som følge av fallet. Noen tror feilaktig at alle barn er født i en syndig tilstand på grunn av fallet. Med denne feiloppfatningen tror de at små barn er uverdige til å være i Guds nærhet hvis de dør uten å ha blitt døpt. Når du forklarer dette, kan det være lurt å la elevene fremsi 2. trosartikkel. Du kan også foreslå at de krysshenviser Moroni 8:8-9 med 2. trosartikkel.

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Omvendelse og dåp er nødvendig for alle som er…

Be elevene lese Moroni 8:10 stille, på jakt etter ord og setninger som fullfører setningen på tavlen. Når elevene har fortalt hva de har svart, fullfører du setningen som følger: Omvendelse og dåp er nødvendig for alle som er ansvarlige og i stand til å begå synd. Du kan gjerne oppfordre elevene til å markere setninger i Moroni 8:10 som lærer oss denne sannheten.

Det kan bidra til å presisere at synd er “bevisst ulydighet mot Guds bud” (Veiledning til Skriftene, “Synd,” scriptures.lds.org). Les følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:

“Vi forstår av vår lære at før ansvarsalderen er et barn ‘ikke i stand til å begå synd’ (Moroni 8:8). I denne perioden kan barna begå feil, til og med svært alvorlige og skadelige feil som må rettes opp, men deres handlinger regnes ikke som synder” (“Sins and Mistakes,” Ensign, okt. 1996, 65).

Del klassen i to. Be halvparten av elevene lese Moroni 8:11-18 stille, og den andre halvparten lese Moroni 8:11, 19-24 stille. (Du kan gjerne skrive disse henvisningene på tavlen.) Før de leser, kan du be elevene i begge grupper om å finne ut hva Mormon underviste om dåp av små barn. Når elevene har fått tilstrekkelig tid til å lese, ber du noen fra hver gruppe fortelle hva de har funnet ut. Du kan bruke noen av de følgende spørsmålene til å hjelpe elevene å tenke dypere på Mormons læresetninger:

Hva tror du det betyr at “små barn er levende i Kristus”? (Moroni 8:12, 22). (De er forløst på grunn av Jesu Kristi forsoning. De kan ikke synde, for Satan har ikke fått makt til å friste små barn. Se også Moroni 8:10; L&p 29:46-47.)
Hva må vi gjøre for å bli levende i Kristus? (Se 2 Nephi 25:23-26; Moroni 8:10.)
Hva kan disse versene lære oss om hvordan små barn blir frelst? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle finne frem til følgende sannhet: Små barn er frelst på grunn av Jesu Kristi forsoning. Elevene kan også påpeke at små barn er levende i Kristus, at Gud ikke er en partisk Gud, og at Gud er uforanderlig.)

Skriv følgende eksempler på tavlen, eller forbered et utdelingsark. Be hver elev om å velge ett av dem. Be så elevene velge ett eller to vers fra Moroni 8:8-23, og forklare hvordan sannhetene i disse versene tar opp bekymringen som er uttrykt i eksemplet de har valgt.

Eksempel 1: Som misjonær møter du en mann og hustru som er fryktelig lei seg fordi deres to måneder gamle datter er død. Lederen av kirken deres har fortalt dem at små barn blir født syndige på grunn av Adams overtredelse. Han sier at fordi deres datter ikke ble døpt før hun døde, kan hun ikke bli frelst.

Eksempel 2: Du har en venn som har møtt misjonærene og gått i Kirken sammen med deg. Hun bestemmer seg for at hun ønsker å slutte seg til Kirken, men hun nøler med å bli døpt. “Jeg ble døpt da jeg var baby,” forklarer hun. “Er ikke det godt nok?”

Når elevene uttrykker sine tanker om det andre eksemplet, kan det hende at du må minne dem på at omvendelse og dåp er for “for dem som er ansvarlige og i stand til å begå synd” (Moroni 8:10). Herren har sagt at barn begynner å bli ansvarlige for ham når de er åtte år gamle. Åpenbaringer om denne sannheten finnes i Joseph Smiths oversettelse av 1 Mosebok 17:11 (i tillegget til Kirkens utgave av kong Jakobs versjon av Bibelen) og Lære og pakter 68:25-27.

Moroni 8:25-30

Mormon underviser om hva de som er ansvarlige, må gjøre for å bo hos Gud

Forklar at etter at Mormon underviste Moroni om hvorfor små barn ikke trenger dåp, underviste han om hvorfor dåpen er nødvendig for dem som er ansvarlige. Be en elev lese Moroni 8:25-26 høyt. Be klassen følge med, på jakt etter velsignelser som kommer til dem som utøver tro, omvender seg og blir døpt.

Hvilke velsignelser ser du i disse versene? (Etter hvert som elevene rapporterer det de finner, kan du gjerne skrive svarene på tavlen. Svarene kan omfatte at tro, omvendelse og dåp fører til syndenes forlatelse, saktmodighet og hjertets ydmykhet, Den hellige ånds nærvær, håp, fullkommen kjærlighet, og til slutt velsignelsen ved å bo hos Gud.)

Når elevene nevner velsignelser de ser i Moroni 8:25-26, kan det være lurt å stille disse oppfølgingsspørsmålene:

Hvorfor tror du det å få forlatelse for våre synder fører til saktmodighet og hjertets ydmykhet?
Hvordan kan det å være saktmodig og ydmyk av hjertet innby Den hellige ånd i vårt liv?
Hvorfor hjelper Den hellige ånd oss å forberede oss til å bo hos Gud?
Hvorfor tror du vi må være flittige og be ofte for at fullkommen kjærlighet skal vedvare i vårt liv?

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Gjennom trofast lydighet mot budene kan vi motta Den hellige ånd, som forbereder oss til…

Be elevene finne en setning fra Moroni 8:25-26 som fullfører dette prinsippet: Gjennom trofast lydighet mot budene kan vi motta Den hellige ånd, som forbereder oss til å bo hos Gud.

Be en elev lese Moroni 8:27 høyt, og be klassen se etter resultatet av nephittenes stolthet. Be deretter elevene lese Moroni 8:26 og Moroni 8:27 stille, og sammenligne resultatene av saktmodighet og hjertets ydmykhet, med resultatet av stolthet.

Be en annen elev lese Moroni 8:28 høyt. Påpek at etter at Mormon hadde uttrykt bekymring for nephittene, sa han: “Be for dem, min sønn, at de må omvende seg.” Minn elevene på kraften som kan komme til noen når andre ber for dem.

For å avslutte leksjonen kan du be elevene fortelle hva de føler angående forsoningens kraft til å frelse små barn og til å frelse oss alle når vi gjør vårt beste for å være trofaste mot våre pakter.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Moroni 8:8. “Adams forbannelse [er] tatt bort fra dem ved meg”

Noen tror at på grunn av Adam og Evas fall kommer nyfødte barn til verden besmittet med synd. President Joseph Fielding Smith forklarte at denne læren er falsk:

“Alle de som tror at mennesker, ja, til og med nyfødte spedbarn, er besmittet med ‘arvesynd’ (med andre ord Adams overtredelse), fornekter den barmhjertighet som Jesu Kristi forsonende blod gir oss. Bibelen (så vel som vår tids skrifter) lærer oss at Jesus Kristus virkelig er den som forløser menneskene fra fallet. Han betalte gjelden som menneskeheten ble arving til på grunn av Adams overtredelse. Heftelsen på vår sjel ble betalt fullt ut. Det gjensto ingen reststraff som krevde noen handling fra, eller på vegne av noe levende vesen, for å frigjøre ham fra ‘arvesynden’. Læren om at spedbarn kommer inn i denne verden under arvesyndens forbannelse, er en avskyelig lære i Guds øyne, og den fornekter forsoningens storhet og barmhjertighet. (Se Moroni kapittel 8.)” (Church History and Modern Revelation: A Course of Study for the Melchizedek Priesthood Quorums, 4 bind [1949], 4:99).

Moroni 8:10. Ansvarsalderen

Omvendelse er for dem som er ansvarlige. “Små barn kan ikke omvende seg” (Moroni 8:19). Barn som er yngre enn åtte år, er ikke ansvarlige overfor Gud (se L&p 68:25-27), så de har ikke behov for omvendelse. Personer som har intellektuelle funksjonshemninger og ikke bevisst kan omvende seg, kan også anses som ikke ansvarlige. Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan barn blir til ansvarlige:

“Ansvarlighet springer ikke bare ut i full blomst på et gitt tidspunkt i et barns liv. Barn blir ansvarlige gradvis over flere år. Å bli ansvarlig er en prosess, ikke et mål som oppnås når et bestemt antall år, dager og timer har gått. I en åpenbaring sier Herren: ‘Derfor kan de ikke synde, for Satan har ikke fått makt til å friste små barn før de begynner å bli ansvarlige for meg.’ (L&p 29:47.) Det kommer imidlertid en tid da ansvarligheten er reell og virkelig, og synd blir tilskrevet dem som utvikler seg normalt. Det er når man er åtte år gammel, når man blir døpt. (L&p 68:27.)” (“The Salvation of Little Children,” Ensign, april 1977, 6).

Moroni 8:8-24. Barnedåp

Profeten Joseph Smith sa at små barn ikke trenger dåp:

“‘Tror [vi] på dåp av spedbarn?’… Nei… Fordi det er ikke nevnt i Bibelen… Dåp er til syndenes forlatelse. Barn har ingen synder… Barn er levendegjort i Kristus, og det er også de som er kommet i mer moden alder, gjennom tro og omvendelse” (History of the Church, 5:499).

President Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum fortalte om heltidsmisjonærer som var i stand til å trøste en mor som sørget over sin unge sønns død:

“To misjonærer arbeidet i fjellene i det sydlige USA. En dag, fra en bakketopp, så de folk samles i en lysning langt der nede. Misjonærene hadde ikke ofte mange å forkynne evangeliet for, så de fortet seg ned til lysningen.

En liten gutt hadde druknet, og det skulle være begravelse. Hans foreldre hadde tilkalt presten for å ‘si ordene’ over sønnen deres. Misjonærene holdt seg i bakgrunnen da den omreisende presten henvendte seg til den sørgende faren og moren og begynte sin preken. Hvis foreldrene ventet å bli trøstet av denne presten, ble de skuffet.

Han irettesatte dem skarpt fordi de ikke hadde fått den lille gutten døpt. De hadde utsatt det på grunn av det ene og det andre, og nå var det for sent. Han fortalte dem uten omsvøp at deres lille gutt måtte gå til helvete. Det var deres feil. De var skyld i hans uendelig pine.

Da prekenen var over og graven var dekket, gikk eldstene bort til de sørgende foreldrene. ‘Vi er Herrens tjenere,’ sa de til moren, ‘og vi kommer med et budskap til dere.’ Mens de hulkende foreldrene lyttet, leste de to eldstene fra åpenbaringene og bar sitt vitnesbyrd om gjengivelsen av nøklene til både levende og dødes forløsning.

Jeg har en viss sympati med denne predikanten. Han gjorde det beste han kunne med det lys og den kunnskap han hadde. Men det er mer som han skulle ha kunnet tilby. Det er evangeliets fylde.

Eldstene kom som trøstere, som lærere, som Herrens tjenere, som bemyndigede forkynnere av Jesu Kristi evangelium” (“En liten gutt skal gjete dem,” Ensign eller Liahona, mai 2012, 7).