Bibliotek
Leksjon 33: 2 Nephi 17-20


Leksjon 33

2 Nephi 17-20

Innledning

I 2 Nephi 17-20, skriver Nephi en beretning om Jesaja som prøver å overtale kongen av Juda og hans folk til å stole på Herren i stedet for på verdslige allianser. Ved hjelp av forbilder og symboler profeterte Jesaja om hendelsene på sin egen tid, Jesu Kristi fødsel og de ugudeliges ødeleggelse ved Herrens annet komme.

Undervisningsforslag

2 Nephi 17-18; 19:1-7

Folket i Juda rike setter ikke sin lit til Jesus Kristus

Innled leksjonen med å be elevene nevne så mange beskrivende titler på Jesus Kristus som de kan. Skriv svarene deres på tavlen. Be dem så om å lese 2 Nephi 17:14. Tilføy tittelen Immanuel til listen på tavlen, eller sett ring rundt den hvis den allerede står der. Be elevene finne betydningen av dette navnet i Matteus 1:23 eller i Veiledning til Skriftene.

  • Hva betyr tittelen Immanuel? (“Gud med oss.”)

Påpek at den grunnleggende betydning av Jesajas profeti om Immanuel finnes i Matteus 1:18-25. Be en elev lese dette skriftstedet høyt.

  • Hvordan ble Jesajas profeti om Immanuel oppfylt?

  • Når har du sett Herren som Immanuel, eller “Gud med oss” i ditt liv?

Forklar at 2 Nephi 19:6-7 er en av de mest kjente profetiene om Frelseren. Les dette skriftstedet høyt. Påpek at dette skriftstedet inneholder flere titler på Jesus Kristus. (Hvis noen av disse titlene ikke allerede står på tavlen, legger du dem til i listen.)

  • Hvilken av disse titlene beskriver best hva du føler for Frelseren? Hvorfor?

Før du holder resten av denne leksjonen, bør du gi elevene litt historisk bakgrunn for 2 Nephi 17-18. Forklar at disse kapitlene ofte refererer til tre små nasjoner – Juda, Israel og Syria – og deres konger, samt til Det assyriske rike, som forsøkte å erobre de tre mindre nasjonene. Hvis elevene har tilgang til Kirkens utgave av Bibelen, kan det være nyttig å be dem slå opp kart 1, 3 og 5, som viser de geografiske områdene som er nevnt i disse kapitlene. Du kan også være lurt å hjelpe elevene å forstå rammen rundt disse kapitlene ved å vise følgende oversikt (tilpasset fra Victor L. Ludlow, Isaiah: Prophet, Seer, and Poet [1982], 140). Henvis til den etter behov gjennom hele leksjonen.

Land

Juda

Syria

Israel

Hovedstad

Jerusalem

Damaskus

Samaria

Territorium eller hovedstamme

Juda

Ram

Efra’im

Leder

Akas (konge), av Davids hus

Resin (konge)

Pekah (konge), Remaljas sønn

Skriv allianse på tavlen.

  • Hva er en allianse? (Mulige svar er en forening, union, traktat eller pakt.)

  • Hva er noen årsaker til at en nasjon kan søke en allianse med andre nasjoner?

Forklar at under profeten Jesajas tjenestetid i Juda rike ønsket kongene i Israel og Syria at kong Akas av Juda skulle bli med dem i en allianse mot det mektige imperiet Assyria. Da kong Akas nektet, angrep Israel og Syria Juda i et forsøk på å tvinge frem alliansen og sette en annen hersker på Judas trone (se 2 Nephi 17:1, 6). 2 Nephi 17-18 beskriver rådet som profeten Jesaja ga kong Akas da kongen prøvde å finne ut hvordan han skulle forsvare Juda mot truslene fra Israel, Syria og Assyria.

Be en elev lese 2 Nephi 17:1-2.

  • Hva tror du det betyr at Akas’ “hjerte skalv og hans folks hjerte likesom trærne i skogen skjelver for vinden”? (Akas og hans folk var redde og usikre på hva de skulle gjøre etter at Israel og Syria angrep dem.)

Forklar at fordi Akas fryktet Israel og Syria, vurderte han å danne en allianse med Assyria for å beskytte sitt rike (se 2 Kongebok 16:7). Jesaja fortalte Akas at hvis han (Akas) ville sette sin lit til Herren i stedet for å danne politiske allianser, ville Herren beskytte kongeriket Juda.

Be en elev lese 2 Nephi 17:3-8 høyt. (Hvis Kirkens utgave av Bibelen er tilgjengelig, ber du elevene lese Jesaja 7:4, fotnote a. Hvis ikke den er tilgjengelig, forklarer du at rykende fakler sikter til en utbrent fakkel. Herren sa i bunn og grunn: “Ikke la deg skremme av angrepet. De to kongene har lite slagkraft igjen.” Israel og Syria hadde brukt opp sin styrke. De ville snart bli knust av Assyria, og ville ikke lenger være en trussel mot Juda.)

Be noen elever bytte på å lese høyt fra 2 Nephi 17:9, 17-25. Mens de leser, ber du klassen finne ut hva Herren åpenbarte ville skje med Judas folk hvis de stolte på politiske allianser i stedet for å stole på Herren.

  • Hva sier disse versene om hva som ville skje hvis Akas ikke ville stole på Herren? (Juda ville bli ødelagt.)

Be en elev lese 2 Nephi 17:10-12 høyt. (Du må kanskje forklare at da Jesaja ba Akas be om et tegn, oppfordret han egentlig Akas til å søke Herrens råd angående sitt problem. Da Akas nektet, sa han at han ikke trengte Guds hjelp og at han hadde til hensikt å stole på sin egen dømmekraft.)

Be en elev lese 2 Nephi 17:13-14. Be elevene om igjen å merke seg ordet Immanuel i 2 Nephi 17:14 og dets betydning “Gud med oss”.

  • Hvorfor var det viktig for Akas å ønske at Gud skulle være med ham under sin nasjons krise?

  • Hvorfor er det viktig for oss å vende oss til Herren istedenfor bare å stole på vår visdom?

Les 2 Nephi 18:5-8 høyt for elevene. Når du leser vers 6, bør du forklare at ordet Siloa noen ganger sikter til Jesus Kristus. Når du leser vers 8, bør du forklare uttrykket “nå til halsen” ved å peke på at hodet, eller hovedstaden, i Juda var Jerusalem. Jesaja profeterte at assyrerne ville rykke frem til Jerusalems murer – med andre ord, byens hals. Denne profetien ble oppfylt da 185 000 assyriske soldater kom for å angripe Jerusalem, og stoppet ved byens murer. Herren forsvarte sitt folk ved å sende en engel for å ødelegge den angripende hæren. (Se 2 Kongebok 19:32-35.)

Be elevene lese 2 Nephi 18:9-10 stille, på jakt etter Herrens advarsel til dem som ville samarbeide om å kjempe mot Juda.

  • Hva ville konsekvensene være for dem som ville bekjempe Juda?

  • Hva sier 2 Nephi 18:10 om hvorfor disse nasjonene skulle bli ødelagt?

Minn elevene på at kong Akas fryktet den trussel som Israel og Syria utgjorde, og han vurderte å slutte forbund med Assyria. Be elevene lese 2 Nephi 18:11-13 stille.

  • Hva sa Herren om hvorvidt Juda skulle danne en konføderasjon (slå seg sammen med Assyria)?

  • Hvem ba Jesaja folket om å sette sin lit til?

For å hjelpe elevene å anvende disse kapitlene i sitt eget liv, spør:

  • Hva er farene ved å sette vår lit til verdslige krefter og innflytelser istedenfor til Herren? (Oppfordre elevene til å tenke på situasjoner som kan friste dem til å ta avgjørelser basert på frykt.)

  • Når har du vendt deg til Gud for å få styrke, når du i utgangspunktet var fristet til å vende deg til andre kilder? Hvordan hjalp Gud deg? Hva lærte du av denne opplevelsen?

Bær vitnesbyrd om at Gud vil være med oss når vi stoler på ham, selv i tider med problemer og frykt. (Du kan gjerne skrive dette prinsippet på tavlen.)

2 Nephi 19:8-21; 20:1-22

Jesaja beskriver de ugudeliges ødeleggelse ved Jesu gjenkomst

Oppsummer den historiske rammen rundt 2 Nephi 19-20 ved å forklare at Akas avviste Jesajas råd og valgte å danne en allianse med Assyria (se 2 Kongebok 16:7-20). Juda ble en vasallstat, og måtte betale til Assyria for beskyttelse mot trusselen som Syria og Israel utgjorde. Som Jesaja profeterte, erobret til slutt Assyria disse mindre kongerikene – Damaskus (Syria) i 732 f.Kr. og Samaria (Israel) i 722 f.Kr. Assyria hadde også invadert hele Juda, bortsett fra Jerusalem, innen 701 f.Kr.

Forklar at da Assyria erobret Syria og Israel og kringsatte Judas hovedstad Jerusalem, var ikke lenger Akas kongen av Juda. En rettferdig konge, Hiskia, satt da på tronen. Fordi Hiskia satte sin lit til Herren, forsvarte Herren byen Jerusalem mot den assyriske hærens beleiring. Om natten rammet en Herrens engel assyrernes leir. Om morgenen ble 185 000 soldater i den assyriske hæren funnet døde (se 2 Kongebok 19:34-35; 2 Krønikebok 32:21; Jesaja 37:36).

Jesajas profetier i 2 Nephi 19-20 fokuserer på straffedommene som ville komme over Israel og Juda ved Assyria hånd. Jesaja varslet Israel om at ødeleggelse og fangenskap snart ville komme over dem, og han forutsa et senere angrep på Juda. Profetiene om Messias i 2 Nephi 17-18 utfoldes ytterligere i 2 Nephi 19-20. Immanuel-profetien forsterkes i 2 Nephi 19, når Jesaja lover nytt lys og en ny leder: Hiskia historisk sett og Messias profetisk sett. Dette er et eksempel på en profeti med dobbel oppfyllelse. Det er også et eksempel på et forbilde, som betyr at én hendelse fungerer som profeti om en fremtidig hendelse. Jesajas profeti om Assyrias ødeleggelse i 2 Nephi 20 er et forbilde på de ugudeliges ødeleggelse ved det annet komme.

Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: 2 Nephi 19:12, 17, 21; 20:4. Be elevene finne en formulering som går igjen i disse versene. Skriv formuleringen på tavlen: (“Til tross for alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fremdeles rakt ut.”) Forklar at disse versene handler om konsekvensene som kommer til folk som gjør opprør mot Herren og nekter å omvende seg. De uttrykker Herrens mishag med folk som fortsetter i synd.

Forklar at i andre skriftsteder er tilsvarende ord brukt til å uttrykke Herrens miskunn med dem som vil omvende seg. Selv om han er en rettferdig Gud, er han også uendelig barmhjertig mot dem som vil komme til ham. Be en elev lese 2 Nephi 28:32 høyt. Les så følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:

“Til alle som tror dere er fortapt eller uten håp, eller som tror dere har gjort for mye som var for galt for lenge, til alle dere som er redde for at dere står fast på livets vinterlige sletter og har ødelagt håndkjerren underveis, roper denne konferansen ut Jehovas uavbrutte omkved: ‘Ennå er min hånd rakt ut’ [se Jesaja 5:25; 9:17, 21]. ‘Selv om jeg rekker ut min arm etter dem,’ sa han, ‘[og selv om de] fornekter … meg. Likevel vil jeg være barmhjertig mot dem … hvis de vil omvende seg og komme til meg, for min arm er rakt ut hele dagen lang, sier Herren, Hærskarenes Gud’ [2 Nephi 28:32]. Hans barmhjertighet varer evig og hans hånd er ennå utrakt. Hans kjærlighet er Kristi rene kjærlighet, den som aldri svikter, den medlidenheten som varer selv når all annen styrke svinner [se Moroni 7:46-47]” (“Profeter i landet igjen,” Liahona, nov. 2006, 104).

Be elevene uttrykke med egne ord en sannhet de lærer av disse versene. (Forviss deg om at elevene forstår at Jesus Kristus er en Gud som dømmer, og en barmhjertig Gud. Hans barmhjertighet gis dem som omvender seg og holder hans bud.)

  • Hvordan ville du anvendt dette prinsippet på deg selv?

Jesaja forutså at i de siste dager ville Herrens folk vende tilbake til ham og slutte å stole på ugudelige sammenslutninger for sikkerhet og fred. Hvis elevene har tilgang til Kirkens utgave av Bibelen, ber du dem lese Jesaja 10:20, fotnote c, og forklare betydningen av ordene bli ved. Du kan gjerne forklare at i denne sammenheng betyr ordene bli ved å lene seg på, stole på eller sette sin lit til noe eller noen. Forsikre elevene om at når vi setter vår lit til Herren, trenger vi ikke å frykte de straffedommer som vil komme over jordens innbyggere i tiden frem til Jesu gjenkomst.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

2 Nephi 19:6-7. “Herredømmet skal være på hans skulder”

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum skrev at selv om vi ofte forbinder Jesajas profeti i 2 Nephi 19:6-7 med Kristi fødsel, vil den også bli oppfylt under tusenårsriket:

“Det faktum at herredømmet til slutt skulle falle på hans skuldre bekrefter det hele verden én dag vil erkjenne – at han er herrenes Herre og kongenes Konge og én dag personlig vil regjere over jorden og sin kirke” (Christ and the New Covenant: The Messianic Message of the Book of Mormon [1997], 80).

Eldste Holland forklarte også betydningen av de ulike titlene som brukes på den Herre Jesus Kristus i disse versene:

“Som ‘Vidunderlig, Rådgiver’, vil han være vår mellommann, vår megler, og tale vår sak i himmelens domstol…

Men, som Jesaja også sa, er ikke Kristus bare en mellommann, men også en dommer [se Mosiah 3:10; Moroni 10:34; Moses 6:57]. Det er i rollen som dommer at vi finner enda mer mening i Abinadis gjentatte uttalelser om at ‘Gud selv’ skal komme ned for å forløse sitt folk [Mosiah 13:28; se også Mosiah 13:34; 15:1; Alma 42:15]. Det er som om dommeren i den store rettssal i himmelen, fordi han ikke ønsker å be andre om å bære byrden for de skyldige som står ved tiltalebenken, tar av seg dommerkappen og kommer ned til jorden for personlig å påta seg deres sår. Kristus som barmhjertig dommer, er et like vakkert og storartet konsept som Kristus som rådgiver, mellommann og talsmann.

‘Veldig Gud’ sier noe om Guds makt, hans styrke, allmektighet og uovervinnelige innflytelse. Jesaja anser ham alltid som i stand til å overvinne synder og overtredelsers virkning på hans folk, og til å seire for evig over dem som ønsker å undertrykke Israels barn.

‘Evig Far’ understreker den grunnleggende lære at Kristus er en Far – Skaper av utallige verdener, Far til det gjenopprettede fysiske liv ved oppstandelsen, Far til evig liv for sine åndelig fødte sønner og døtre, og den eneste som handler på vegne av Faderen (Elohim) gjennom guddommelig delegering av myndighet. Alle skulle etterstrebe å bli født av ham og bli hans sønner og døtre [se Mosiah 5:7].

Til sist, med benevnelsen ‘Fredsfyrsten’, gleder vi oss over at når Kongen kommer, vil det ikke lenger finnes krig i menneskers hjerter eller blant jordens nasjoner. Dette er en fredelig konge, kongen av Salem, byen som senere skulle bli Jeru-Salem. Kristus vil bringe fred til dem som tar imot ham i jordelivet, uansett hvor de bor, og han vil bringe fred til alle som befinner seg i hans tusenårsrike og i hans herlighetsriker deretter” (Christ and the New Covenant, 80-82).