Leksjon 94

Alma 37

Innledning

Alma fortsatte sine råd til sin sønn Helaman og ga ham ansvaret for de hellige opptegnelsene. Han minnet Helaman på at Skriftene allerede hadde vært et middel for å bringe tusenvis av lamanitter til Herren, og han profeterte at Herren hadde store hensikter med opptegnelsene i fremtiden. Alma instruerte sin sønn om hva han skulle lære folket. Idet han sammenlignet Kristi ord med Liahona, understreket han for Helaman viktigheten av å søke veiledning i dem.

Merk: Denne leksjonen gir tre elever anledning til å undervise klassen. For å hjelpe disse elevene å forberede seg til å undervise, kan du gi hver elev en kopi av den delen han eller hun skal undervise i, en dag eller to før. Du kan også velge å undervise disse delene selv.

Undervisningsforslag

Alma 37

Alma overlater opptegnelsene til Helaman, råder ham til å holde budene og minner ham om at Liahona virket ved tro

Kopier følgende oversikt på tavlen:

Be elevene skrive på tavlen noen små og enkle ting som har hatt stor innflytelse til det gode i deres liv. Du kan gjerne be dem forklare svarene sine.

Forklar at Alma 37 inneholder Almas råd for å hjelpe sin sønn Helaman å forberede seg til å bli den neste vokter av de hellige opptegnelsene. Alma lærte ham den rolle små og enkle ting spiller i Herrens verk. Be en elev lese Alma 37:6-7 høyt.

Hva kan disse versene lære oss om verdien av “små og enkle ting”? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle uttrykke at Herren virker ved små og enkle midler for å tilveiebringe sine evige hensikter.)

Be elevene lese Alma 37:1-5 stille, på jakt etter et eksempel på en liten og enkel ting som kan ha stor innvirkning på folks liv (de hellige opptegnelsene, eller Skriftene). Når elevene forteller hva de har funnet ut, skriver du ordet Skriftene på tavlen under Små og enkle ting.

Be elevene granske Alma 37:8-10 for å finne ut hvordan Skriftene påvirket menneskene i Mormons bok. Etter hvert som elevene rapporterer det de finner, kan det være lurt å skrive svarene deres under STOR PÅVIRKNING.

• På hvilke måter har Skriftene påvirket ditt liv?

Gi et sammendrag av Alma 37:11-32 ved å forklare at Alma lærte Helaman at Herren ville vise sin makt ved frembringelsen av Mormons bok. Han befalte Helaman å følge Herrens bud og omhyggelig føre opptegnelsene. Han ba også Helaman bruke opptegnelsene til å undervise folket og om å unngå å avsløre alle detaljer om jaredittenes ugudelighet og resulterende ødeleggelse.

Be elevene granske Alma 37:13-16 stille, og se etter prinsipper Alma underviste Helaman om da han ga ham ansvaret for opptegnelsene. (Elevene kan nevne en rekke prinsipper, men sørg for at svarene reflekterer at hvis vi adlyder Herrens bud, vil han hjelpe oss å utføre våre plikter. Du kan gjerne spørre hvordan dette prinsippet er relevant for den sannhet at små og enkle ting kan ha stor innvirkning.)

Resten av denne leksjonen er utformet for å bli undervist av tre elever. Hvis klassen er stor, kan du be elevene som skal undervise, om å plassere seg på tre forskjellige steder i rommet. Del klassen i tre grupper. Be hver gruppe ta med seg sine skrifter, notatbøker eller skriftstudiedagbøker og penner eller blyanter, og gå til en av elevene som skal undervise. Når elevene er ferdige med sine leksjoner, lar du gruppene rotere. Hvis klassen er liten, kan elevene som skal undervise, bytte på å undervise hele klassen. I begge tilfeller skulle elevene få ca syv minutter til å presentere sin leksjon og lede en diskusjon.

Elev som underviser 1 – Alma 37:33-34

Be dine medelever tenke på en lokal leder i Kirken eller en generalautoritet som har lært dem noe som har gjort en forskjell i deres liv. Be noen elever fortelle hva denne lederen lærte dem og hvordan det påvirket dem. Du kan gjerne fortelle om et eksempel fra ditt eget liv.

Be to elever bytte på å lese høyt fra Alma 37:33-34. Be resten av elevene følge med, på jakt etter hva Alma rådet Helaman til å undervise folket. Du kan gjerne foreslå at de markerer ordene “lær dem” og “forkynn for dem” mens de leser. På tavlen eller et papirark skriver du Læresetninger fra Kirkens ledere. Når elevene har lest versene, ber du dem om å rapportere hva de fant ut. Skriv svarene under Læresetninger fra Kirkens ledere. Still følgende spørsmål:

• Hvordan kan disse læresetningene være spesielt nyttig for oss i dag? Hvorfor?

Be dine medelever se på den siste setning i Alma 37:34 for å se hvilken velsignelse som kommer ved å følge læresetninger fra Kirkens ledere. Skriv følgende prinsipp på tavlen: Ved å følge læresetninger fra Kirkens ledere, kan vi finne hvile for vår sjel. Spør dem hva de tror det betyr å “finne hvile for sine sjeler” (Svarene kan omfatte å være fri fra følgene av synd, motta fred fra Ånden og bli velsignet med styrke til å utholde og overvinne utfordringer.)

Bær ditt vitnesbyrd om hvordan dette prinsippet har vært sant i ditt liv. Hvis du har tid til overs, kan du oppfordre andre til å bære vitnesbyrd om dette prinsippet.

Elev som underviser 2 – Alma 37:35-37

Forklar for dine medelever at det er vanlig for dem som planter trær, å binde et ungt tre fast i en påle og deretter fjerne støtten når treet modnes. Spør dem hvorfor de tror dette gjøres. Les så følgende historie om et tre som president Gordon B. Hinckley plantet i hagen sin:

President Gordon B. Hinckley plantet et ungt tre i nærheten av hjemmet sitt like etter at han giftet seg. Etter hvert som årene gikk, viet han det lite oppmerksomhet. En dag la han merke til at treet var misformet og hellet mot vest. Han prøvde å rette det opp ved å dytte det, men stammen var for tykk. Han prøvde å bruke et tau og trinser til å rette det opp, men det ville ikke rikke seg. Til slutt saget han av den tunge grenen på vestsiden, noe som etterlot et stygt arr. Senere sa han om treet:

“Mer enn et halvt århundre har gått siden jeg plantet det treet… Her om dagen så jeg på treet igjen. Det er stort. Formen er bedre. Det er en stor ressurs for hjemmet. Men hvor alvorlig var ikke traumet i dets ungdom, og hvor brutal var ikke behandlingen jeg ga det.

“Da det ble plantet, ville en hyssing ha holdt det på plass mot vindens kraft. Jeg kunne og burde ha festet den hyssingen med svært lite innsats. Men jeg gjorde det ikke, og det bøyde seg for de krefter som kom mot det” (“Bring Up a Child in the Way He Should Go,” Ensign, nov. 1993, 59).

Be elevene lese Almas råd til Helaman i Alma 37:35. Be dem om å tenke på hvordan dette verset angår president Hinckleys erfaring med treet.

Alma 37:35 er et Kjenn Skriftene-skriftsted. Du kan gjerne hjelpe elevene med å mestre dette skriftstedet ved å be dem gjøre oppgaven på slutten av dagens leksjon.

Be elevene sammenfatte Alma 37:35 med egne ord. (Svarene skulle uttrykke at vi skulle lære i vår ungdom å holde Guds bud.) Be dem også skrive svar på følgende spørsmål. (Du kan gjerne skrive spørsmålene på tavlen eller lese dem sakte slik at elevene kan skrive dem.)

• Hvilken forskjell tror du det gjør i en persons liv å lære å holde Guds bud mens han eller hun fortsatt er ung?

• Kan du komme på noen som har blitt velsignet gjennom hele livet fordi de har lært å adlyde budene i sin ungdom? Skriv om hvordan de har blitt velsignet.

Be noen elever fortelle hva de har skrevet. Be så en elev lese Alma 37:36-37 høyt. Be resten av elevene følge med, på jakt etter konkrete råd som kan hjelpe dem å holde budene mens de er unge.

• Hvordan kan det å følge dette rådet daglig, hjelpe deg å holde budene?

• På hvilke måter vil du prøve å sette Herren først i dine tanker, ord, gjerninger og følelser? (Oppfordre elevene til å overveie hvordan de kan forbedre seg.)

Fortell om dine følelser med hensyn til hvordan det å rådføre deg med Herren har hjulpet deg å holde budene. Oppfordre dine medelever til å søke råd hos Herren i alt de gjør.

Elev som underviser 3 – Alma 37:38-45

Vis bildet Liahona (62041; Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 68). Minn dine medelever på kompasset som Herren brukte til å hjelpe Lehis familie å reise til det lovede land. I Alma 37:38 får vi vite at kompasset ble kalt Liahona. Forklar at Alma talte om Liahona for å lære Helaman et viktig prinsipp om hvordan Herren leder sine barn.

Forklar for dine medelever at du kommer til å stille dem spørsmål og deretter be dem bytte på å lese noen vers høyt mens alle ser etter svarene. Be dem svare på hvert spørsmål etter at det tilhørende skriftstedet har blitt lest.

• Hvordan virket Liahona? (Se Alma 37:38-40.)

• Hvorfor sluttet Liahona noen ganger å virke? (Se Alma 37:41-42.)

• Hvordan kan vi sammenligne Liahona med Kristi ord? (Se Alma 37:43-45.)

Du må kanskje forklare at i disse versene referer ordene symbolsk betydning og forbilde til “en person, en hendelse eller et ritual med likhet med en annen person, hendelse eller ritual av større betydning som vil følge… Sanne forbilder vil ha merkbare likhetstrekk, vise tegn på guddommelig forordning og være profetiske med hensyn til fremtidige hendelser” (Joseph Fielding McConkie, Gospel Symbolism [1985], 274). Valget mellom å følge eller ikke følge instruksjonene på Liahona, er som vårt valg om hvordan vi vil reagere på den veiledning som kommer gjennom Kristi ord.

• Hvor kan vi finne Kristi ord? (Svarene kan omfatte Skriftene, ord fra siste-dagers profeter, patriarkalske velsignelser og Åndens tilskyndelser.)

Be dine medelever sammenfatte Almas ord i Alma 37:38-45, særlig i vers 44-45. Denne diskusjonen bør omfatte følgende sannhet: Hvis vi følger Jesu Kristi ord, vil de lede oss til å motta evig liv.

Fortell hvordan Kristi ord har påvirket deg åndelig og hvordan de kan hjelpe deg videre mot evig liv. Du kan gjerne foreslå at elevene kunne vurdere å motta en patriarkalsk velsignelse, eller hvis de allerede har mottatt en, lese den jevnlig og med en bønn i sitt hjerte.

Til læreren: Når elevene er ferdige med å undervise sine deler av leksjonen, takker du dem, og hvis tiden tillater det, kan du be noen elever bære vitnesbyrd om prinsippene de har lært i dag. Du kan også gjerne bære ditt vitnesbyrd om disse prinsippene. Avslutt med å be klassen følge med mens du leser Alma 37:46-47 høyt.

Kjenn Skriftene – Alma 37:35

Merk: Følgende hjemmeaktivitet vil forberede elevene til begynnelsen av neste leksjon (Alma 38). Sett av tid i klassen til å forklare oppgaven for elevene og informere dem om din plan om å følge opp deres erfaringer neste gang dere møtes.

Påpek at Alma 37:35 er et Kjenn Skriftene-skriftsted. Du kan gjerne oppfordre elevene til å markere det på en særegen måte slik at de lett kan finne det igjen. Oppfordre dem til å pugge dette skriftstedet hjemme i kveld og fremsi det utenat for mor, far eller en annen voksen de stoler på. (De kan også lese verset sammen med en voksen.) Oppfordre dem til å stille den voksne følgende spørsmål. (Du kan gjerne be elevene skrive disse spørsmålene på et papirark som de tar med hjem.)

Hvordan har lydighet mot Guds bud hjulpet deg?

Hvilke råd har du til meg som kan hjelpe meg å bli klokere i min ungdom?

Informer elevene om at du vil be dem rapportere om sine erfaringer i løpet av neste leksjon.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Alma 37:6-7. Små og enkle ting

For å illustrere prinsippet om at små og enkle ting kan gjøre en stor forskjell, fortalte president Gordon B. Hinckley følgende:

“For mange år siden jobbet jeg for en jernbane ved dens hovedkontor i Denver. Jeg var ansvarlig for sending av frakt og bagasje. Det var på den tiden da nesten alle reiste med passasjertog. En morgen fikk jeg en telefon fra min kollega i Newark i New Jersey. Han sa: ‘Tog nr. sånn og sånn har kommet, men uten bagasjevogn. Et eller annet sted har 300 passasjerer mistet bagasjen, og de er rasende.’

Jeg satte straks i gang med å oppspore den. Jeg fant ut at den var blitt riktig lastet og koblet til riktig tog i Oakland, California. Den var blitt overført til vår jernbane i Salt Lake City, kjørt til Denver, ned til Pueblo, overført til en annen rute og fraktet til St. Louis. Der skulle den overtas av en annen jernbane som skulle frakte den til Newark, New Jersey. Men en tankeløs sporskifter i St. Louis flyttet et lite stykke stål, en sporveksel, bare 7,5 centimeter og trakk så i spaken for å koble vognen fra. Vi fant ut at en bagasjevogn som hørte hjemme i Newark, New Jersey, faktisk befant seg i New Orleans, Louisiana – over 2400 kilometer fra sitt bestemmelsessted. En skjødesløs medarbeider som hadde beveget sporvekselen bare 7,5 centimeter i St. Louis, hadde fått den på feil spor og økt avstanden fra dens virkelige bestemmelsessted dramatisk. Slik er det også i vårt liv. Istedenfor å følge en stø kurs, trekker en feilaktig tanke oss i en annen retning. Bevegelsen bort fra vårt opprinnelige bestemmelsessted kan være svært så liten, men hvis vi fortsetter, blir den meget beskjedne bevegelsen en stor avstand, og vi befinner oss langt fra stedet vi skulle til.

Har du noen gang sett en stor gårdsgrind? Når den åpnes, gjør den en stor sving. Den enden hvor hengslene sitter, beveger seg ytterst lite, men bevegelsen i den andre enden er stor. Det er de små hengslene som livet beveger seg på, som gjør så stort utslag for oss, mine kjære unge venner” (“En profets rettledning og bønn for ungdom,” Liahona, april 2001, 34).

Alma 37:35. “Lær i din ungdom å holde Guds bud”

Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum fortalte historien om Creed Haymond, en mann som hadde lært i sin ungdom å holde Guds bud:

“Creed Haymond [var] en ung siste-dagers hellig som søkte og ble opptatt ved University of Pennsylvania. Han var en idrettsutøver som var kjent for sin hurtighet, og på grunn av måten han opptrådte og deltok på, ble han valgt til kaptein for løperne.

Det årlige stevnet i universitetenes forening for amatøridrettsutøvere ble holdt på Harvard Stadium i slutten av mai 1919. Til Cambridge kom de beste studentidrettsutøverne – 1700 til sammen. I forsøkene kvalifiserte 17 fra Pennsylvania seg. Cornell, deres mest fryktede rival det året, fikk bare 10 med videre. Pennsylvania hadde mulighet for å vinne mesterskapet. Poengene ble gitt for de fem beste plasseringene – fem for førsteplass, fire for andre, tre for tredje, to for fjerde og ett for femteplass. Naturligvis hadde det laget som fikk flest deltagere kvalifisert, størst mulighet til å vinne stevnet.

Pennsylvanias trener var i godt humør kvelden før stevnet. Han gikk rundt og snakket med lagmedlemmene før han gikk til sengs. Han kom inn på Creeds rom, og sa: ‘Creed, hvis vi gjør vårt beste i morgen, går vi av med seieren.’

Treneren nølte. ‘Creed, jeg lar guttene drikke litt sherry i kveld. Jeg vil at du skal ta litt – bare litt, selvfølgelig.

‘Det gjør jeg ikke, trener.’

‘Men, Creed, jeg har ikke tenkt å skjenke deg full. Jeg vet hva dere “mormoner” tror på. Jeg gir deg dette som et styrkemiddel, så du kan konsentrere deg om å gjøre ditt aller beste.’

‘Det vil ikke gjøre meg noe godt, trener. Jeg kan ikke gjøre det.’

Treneren svarte: ‘Husk, Creed, at du er kaptein på laget og vår beste poengsanker. Fjorten tusen studenter venter at du personlig skal vinne dette stevnet. Svikter du oss, taper vi. Jeg burde vite hva som er bra for deg.’

Creed visste at andre trenere mente at litt vin var nyttig når menn har trent muskler og nerver nesten til bristepunktet. Han visste også at det treneren ba ham om å gjøre, var å gå imot alt han hadde lært fra sin tidlige barndom. Han så treneren inn i øynene og sa: ‘Jeg gjør det ikke.’

Treneren svarte: ‘Du er en underlig kar, Creed. Du drikker ikke te ved treningsbordet. Du har dine egne ideer. Greit, jeg skal la deg få gjøre som du vil.’

Treneren gikk deretter fra lagkapteinen, som følte seg meget urolig. Sett at han gjorde det dårlig i morgen. Hva skulle han si til treneren? Han måtte løpe opp til sitt aller beste. Han måtte løpe opp til sitt aller beste. Hans stahet kunne føre til at Pennsylvania tapte. Lagkameratene ble fortalt hva de skulle gjøre, og de hadde lystret. De trodde på treneren sin. Hvilken rett hadde han til å være ulydig? Det var bare én grunn. Han hadde hele sitt liv lært å adlyde Visdomsordet.

Det var en vanskelig avgjørelse for en ung mann. Mens alle de åndelige krefter i naturen la press på ham, knelte han ned og ba Herren innstendig om å gi ham et vitnesbyrd om kilden til denne åpenbaringen som han hadde trodd på og etterlevd. Deretter gikk han til sengs og sov søtt.

Neste morgen kom treneren inn på rommet hans og spurte: ‘Hvordan føler du deg, Creed?’

‘Bra,’ svarte kapteinen muntert.

‘Alle de andre karene er syke. Jeg vet ikke hva som er i veien med dem,’ sa treneren alvorlig.

‘Kanskje det er styrkedrikken du ga dem, trener.’

‘Kanskje det,’ svarte treneren.

Klokken to satt 20 000 tilskuere på plass og ventet på at stevnet skulle begynne. Etter hvert som de kom i gang, ble det klart at noe var galt med det glimrende Pennsylvania-laget. I øvelse etter øvelse gjorde laget det langt dårligere enn forventet. Noen av dem var til og med for syke til å delta.

Creeds distanser var 100 og 200 meter. Pennsylvania-laget trengte sårt at han vant for dem. Han skulle konkurrere mot de fem raskeste studentene i USA. Da mennene var kommet på plass og startskuddet gikk, tok alle sats og sparket kraftig fra mot underlaget – alle unntatt én – Creed Haymond. Den som løp i bane 2 i forsøkene – banen som Creed løp i nå – hadde sparket et hull for tåen en tomme eller to bak stedet Haymond nettopp hadde valgt til sitt frasparkhull. De brukte ikke startblokker på den tiden. Det enorme frasparket til Creed gjorde at jorden mellom hullene ga etter, og han falt ned på kne bak startstreken.

Han kom seg opp og forsøkte å ta igjen for den dårlige starten. Etter 60 meter var han sist i feltet. Da virket det som om han fløy forbi nr. 5, så nr. 4, nr. 3 og nr. 2. Rett før målsnoren, med hjertet på bristepunktet, løp han som en virvelvind, passerte den siste konkurrenten og vant løpet.

På grunn av feil i arrangementet var ikke semifinalene på 200-meter ferdige før helt mot slutten av stevnet. I samme stil som uhellene hadde fulgt Pennsylvania-laget hele den dagen, hadde Creed Haymond blitt plassert i siste heat på 200-meteren. Fem minutter etter at han vant dette løpet, ble han så kalt til start på 200-meterfinalen, dagens siste øvelse. En av de andre mennene som hadde løpt i et tidligere heat, skyndte seg bort til ham. ‘Si til starteren at du krever en pause før du løper igjen. Etter reglene er du berettiget til det. Jeg har knapt fått pusten igjen, og jeg løp i heatet før deg.’

Gispende etter luft gikk Creed til starteren og ba om mer tid. Funksjonæren sa han ville gi ham 10 minutter. Men tilskuerne krevde høylytt at det siste løpet skulle begynne. Beklageligvis ble mennene kalt til start. Under normale forhold ville ikke Creed ha fryktet dette løpet. Han var trolig den raskeste i verden på denne distansen, men han hadde tross alt løpt tre løp allerede denne ettermiddagen – det ene var den krevende 100-meteren.

Starteren beordret de andpustne mennene til å innta plassene, løftet pistolen, og løpet var i gang. Denne gangen skjøt Pennsylvanias kaptein bokstavelig talt ut fra start. Snart kom Creed fri fra feltet og tok ledelsen. Han sprintet hele banen nedover, og som en eksplosjon og åtte meter foran nærmeste mann, brøt han målsnoren og vant sitt andre løp – 200-meteren.

Pennsylvania hadde tapt stevnet, men deres kaptein forbløffet tilhengerne med sine enestående løp.

Mot slutten av denne underlige dagen, da Creed Haymond skulle legge seg, kom han plutselig til å tenke på spørsmålet sitt kvelden før om hvorvidt Visdomsordet kom fra Gud. Deretter passerte den forunderlige rekken av hendelser revy for ham – lagkameratene som drakk vinen og mislyktes, hans avholdenhet som ga seire som også forbløffet ham selv. Han følte Åndens gode, enkle forsikring: Visdomsordet er av Gud (tilpasset fra Joseph J. Cannon, “Speed and the Spirit,” Improvement Era, okt. 1928, 1001-7)” (“De skal løpe og ikke bli trette,” Lys over Norge, jan. 1997, 35).

Alma 37:38-46. Den hellige ånd er som Liahona

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sammenlignet Liahona med Den hellige ånd:

“På vår vei gjennom livet mottar hver av oss rettledning fra Den hellige ånd, slik Lehi ble ledet ved hjelp av Liahona…

Den hellige ånd virker i vårt liv nøyaktig slik Liahona gjorde for Lehi og hans familie – i forhold til vår tro og flid og oppmerksomhet…

Og Den hellige ånd gir oss i dag de midler hvorved vi kan motta, ‘ved små og enkle ting’ (Alma 37:6), bedre forståelse av Herrens veier…

“Herrens ånd kan være vår veiviser og vil velsigne oss med rettledning, instruksjon og åndelig beskyttelse under vår jordiske reise. Vi innbyr Den hellige ånd ved meningsfylt personlig bønn og familiebønn, ved å fryde oss over Kristi ord, ved flid og fullstendig lydighet, trofasthet, ved å holde våre pakter i ære og ved dyd, ydmykhet og tjeneste. Og vi skulle standhaftig unngå alt som er usømmelig, grovt, simpelt, syndig eller ondt som fører til at vi fjerner oss fra Den hellige ånd.

“Vi innbyr også til alltid å ha Den hellige ånd med oss når vi tar verdig del i nadverden hver sabbatsdag” (“Så hans ånd alltid kan være hos oss,” Ensign eller Liahona, mai 2006, 30-31).