Leksjon 35

2 Nephi 25

Innledning

Idet han fortsatte å understreke viktigheten av Jesajas profetier, forklarte Nephi at alle som har profetiens ånd, kan lære å forstå og verdsette Jesajas ord. Han sa følgende om hensikten med at han skrev: “for å overbevise våre barn og våre brødre til å tro på Kristus og bli forsonet med Gud” (2 Nephi 25:23). Han oppfordret alle til å tro på Jesus Kristus og å “tilbe ham av hele [sin] makt, sinn og styrke og av hele [sin] sjel” (2 Nephi 25:29).

Undervisningsforslag

2 Nephi 25:1-8

Nephi forkynner at vi kan forstå Jesajas ord når vi har profetiens ånd

Vis en hengelås som ikke kan åpnes uten nøkkel (eller tegn et bilde av en hengelås og en nøkkel på tavlen). Påpek at når folk ønsker å beskytte verdifulle eiendeler, låser de dem inn. De har kanskje den eneste nøkkelen til låsen, eller de kan gi en kopi av nøkkelen til en betrodd venn eller et familiemedlem.

Forklar at Nephi visste at Jesajas profetier var “av stor verdi” (2 Nephi 25:8). Han holdt dem imidlertid ikke hemmelig. Han underviste til og med om en nøkkel for alle som ønsker å forstå betydningen av Jesajas ord. Be en elev lese første setning i 2 Nephi 25:4. Be klassen se etter nøkkelen til å forstå Jesajas ord.

• Hvilken nøkkel fant de? (“Profetiens ånd”.)

For å hjelpe elevene å forstå hva det vil si å ha “profetiens ånd”, kan du lese følgende utsagn fra Veiledning til Skriftene:

“En profeti er guddommelig inspirerte ord – i skrift eller tale – som en person mottar ved åpenbaring fra Den Hellige Ånd. Jesu vitnesbyrd er profet-ordets ånd (Johannes’ åpenbaring 19:10). En profeti kan omhandle fortid, nåtid og fremtid. Når en person profeterer, taler eller skriver han det Gud vil han skal vite – til beste for seg selv eller andre. Et menneske kan motta profeti eller åpenbaring om sitt eget liv” (Veiledning til Skriftene, “Profeti, profetere,” scriptures.lds.org).

Hjelp elevene å forstå at deres forståelse av Jesajas ord vil øke etter hvert som de (1) søker Den hellige ånds veiledning og (2) har et vitnesbyrd om Jesus Kristus og et ønske om å lære om ham. Når de leser Jesajas ord på denne måten, alltid på jakt etter måter hans profetier vitner om Frelseren på, vil de være i stand til å lære det Gud vil at de skal vite, for sitt eget beste eller til beste for andre.

Påpek at Nephi også ga oss annen innsikt som kan forbedre vår forståelse av Jesajas ord. Be elevene lese 2 Nephi 25:1 stille, på jakt etter årsaken til at mange av Nephis folk syntes Jesajas profetier var vanskelig å forstå.

• Hva fant du? (De kjente ikke til “måten å profetere på blant jødene”.)

• Basert på det du har lest av Jesajas ord, hva er noen kjennetegn på de gamle jødenes profetier? (Svarene kan omfatte at Jesaja og andre profeter brukte symbolikk og poetisk språk.)

• Hvorfor er det nyttig å være klar over denne måten å profetere på når du leser Jesajas ord?

Forklar at en annen nyttig tanke finnes i 2 Nephi 25:5-6. Be en elev lese disse versene høyt. Be klassen se etter erfaringer Nephi hadde som hjalp ham til å forstå Jesajas ord.

• Hvorfor tror du det hjalp Nephi å ha bodd i Jerusalem? Basert på det du har lest av Jesajas ord, hvorfor tror du det var en fordel for Nephi å ha “sett jødenes gjøren og laden” og å kjenne området rundt Jerusalem?

• Hva kan vi gjøre for å få en viss kunnskap om disse tingene? (Vi kan studere det gamle Israels kultur, historie og geografi.)

Les 2 Nephi 25:7-8 for elevene. Mens du leser, kan du påpeke at Jesajas profetier vil være av stor verdi for oss, når vi ser at de har blitt oppfylt. For å illustrere denne sannheten, spør:

• Hvilke profetier har vi studert nylig som allerede er oppfylt? (Elevene vil kanskje huske profetiene om Salt Lake tempel [se 2 Nephi 12:2-3], Jesu Kristi fødsel [se 2 Nephi 19:6] og Joseph Smith [se 2 Nephi 21:1, 10].) På hvilke måter kan disse profetiene bli mer meningsfylte når du ser at de har blitt oppfylt?

For å avslutte denne delen av leksjonen, kan du uttrykke din tillit til at elevene kan vokse i sin forståelse av Jesajas ord når de søker profetiens ånd. Påpek at de kan forbedre sin forståelse gjennom et studium av de gamle jødenes måte å profetere på, samt det gamle Israels kultur, historie og geografi.

2 Nephi 25:9-19

Nephi profeterer om jødenes adspredelse og innsamling

Oppsummer 2 Nephi 25:9-19 ved å si at Nephi profeterte om jødene og deres hjemland i Jerusalem og de omkringliggende områdene. Han sa at jødene som hadde blitt ført i fangenskap til Babylon etter ødeleggelsen av Jerusalem, ville vende tilbake til “sitt arveland” (se 2 Nephi 25:9-11). Jesus Kristus, Messias, ville leve blant dem, men mange ville avvise ham og korsfeste ham (se 2 Nephi 25:12-13). Etter Frelserens død og oppstandelse, ville Jerusalem igjen bli ødelagt, og jødene ville bli adspredt og plaget av andre nasjoner (se 2 Nephi 25:14-15). De ville til slutt tro på Jesus Kristus og hans forsoning, og Herren ville gjenopprette dem “fra deres fortapte og falne tilstand” (se 2 Nephi 25:16-19).

2 Nephi 25:20-30

Nephi vitner om Jesus Kristus

Be elevene tenke på hvordan de kan svare noen som hevder at siste-dagers-hellige ikke tror på Jesus Kristus. Du kan be en eller to elever kort fortelle om erfaringer de har hatt når andre har utfordret deres tro på Jesus Kristus. Mens elevene leser og drøfter 2 Nephi 25:20-30, kan du be dem lete etter skriftsteder de kan dele i slike situasjoner.

Be elevene finne den “den riktige vei” i 2 Nephi 25:28-29. Etter at de har funnet ut at “den riktige vei er å tro på Kristus og ikke fornekte ham”, skriver du på tavlen Hvorfor tro på Jesus Kristus er den riktige veien. Be så elevene granske 2 Nephi 25:20, 23-26, og se etter grunner til at tro på Jesus Kristus er den riktige veien. Be dem skrive svarene på tavlen under tittelen du har skrevet. Svarene kan innbefatte følgende:

Frelse kommer bare gjennom Jesus Kristus.

På grunn av Jesus Kristus kan vi bli frelst ved nåde etter at vi har gjort alt vi kan.

På grunn av Frelserens forsoning kan vi få tilgivelse for våre synder.

2Nephi 25:23, 26 er et Kjenn Skriftene-skriftsted. Du kan gjerne oppmuntre elevene til å markere det i sine skrifter. Vis til undervisningsforslaget på slutten av leksjonen for å hjelpe elevene med deres mestring av dette skriftstedet.

Ber du en elev lese 2 Nephi 25:23 og 2 Nephi 10:24 høyt. Påpek at disse versene inneholder ordet forsone, som betyr å bringe folk eller ting i harmoni eller enighet med hverandre.

• I begge disse versene oppfordrer profeter oss til å forsone oss med Gud. Hva tror du det betyr?

Forklar at begge disse versene også inneholder ordet nåde. Nåde er en gave fra vår himmelske Fader gitt gjennom hans Sønn, Jesus Kristus. Ordet nåde, slik det brukes i Skriftene, sikter primært til styrkende kraft og åndelig helbredelse som tilbys ved Jesu Kristi barmhjertighet og kjærlighet.

• Hva lærer 2 Nephi 10:24 og 25:23 oss om forholdet mellom nåde og vår innsats?

Be elevene bruke det de har lært, ved å skrive svar på følgende spørsmål i sine skriftstudiedagbøker eller notatbøker. Du kan gjerne skrive spørsmålet på tavlen.

• Hva vil det si å bli frelst ved nåde?

For å hjelpe elevene å forstå Nephis påstand i 2 Nephi 25:24-25 om at loven hadde blitt død for hans folk, kan du forklare at han siktet til Moseloven. Denne loven, med sitt system av seremonier, ritualer, symboler og bud, inkludert dyreoffer, ble fortsatt praktisert på Nephis tid. Nephi og andre visste at loven ville bli oppfylt ved Jesu Kristi forsoning. Etter forsoningen ville Frelserens disipler ikke lenger behøve å holde Moseloven. Men de trofaste nephittene fortsatte å adlyde loven på dette tidspunktet, selv om de visste at den nåværende loven en dag ville bli erstattet.

Da Nephi sa at loven var blitt død for ham og andre, mente han at loven ikke ville frelse dem. De holdt loven fordi de ønsket å være lydige og fordi de visste at loven henspilte på Jesus Kristus, som ville bringe dem frelse.

• Hva kan vi lære av 2 Nephi 25:23-26 om årsakene til at vi bør holde budene?

• Hva vil du gjøre for å tale om Kristus og glede deg i Kristus? (2 Nephi 25:26). Hva vil du gjøre for å hjelpe andre å tro på Kristus?

Be elevene dele de skriftstedene de har funnet, som vil hjelpe dem å svare dem som hevder at siste-dagers-hellige ikke tror på Jesus Kristus. Be dem om å fortelle hvorfor de liker disse skriftstedene.

Uttrykk ditt vitnesbyrd om de sannheter dere har diskutert i dag. Du kan også gjerne gi elevene mulighet til å bære vitnesbyrd om disse sannhetene.

Oppmuntre elevene til å bære vitnesbyrd

Når elevene hører hverandre vitne om evangeliets sannheter, kan de vokse i sin forståelse av evangeliets prinsipper og sitt ønske om å anvende disse prinsippene i sitt liv. Du kan oppmuntre elevene til å bære sitt vitnesbyrd i klassen ved å stille spørsmål som begynner med for eksempel: “Hvordan fikk dere et vitnesbyrd om …” eller “Når visste dere første gang at …” eller “Hvordan vil dere forklare eller vitne om …” Når en elev har båret vitnesbyrd om en sannhet, kan du spørre: “Hvem andre kan vitne om denne sannheten?”

Kjenn Skriftene – 2 Nephi 25:23, 26

Merk: Vurder å bruke følgende undervisningsforslag i den siste delen av denne leksjonen. Hvis du ikke har tid til å bruke dette forslaget i denne leksjonen, kan du bruke det i en annen leksjon som en repetisjon.

For å hjelpe elevene å lære utenat 2 Nephi 25:26, et av versene i dette Kjenn Skriftene-skriftstedet, skriver du følgende på tavlen:

Taler

Gleder

Forkynner

Profeterer

Skriver

Så våre barn…

Hvilken kilde…

For å få forlatelse…

Be elevene bruke nøkkelordene på tavlen til å fremsi 2 Nephi 25:26. Etter å ha gjentatt verset noen ganger, spør du om noen i klassen er villig til å prøve å fremsi verset utenat. Be så resten av elevene fremsi verset sammen uten å se på tavlen. For å runde av, kan du gjerne foreslå at det er verdifullt å lytte nøye når foreldre, ledere og lærere prøver å overtale oss til å se hen til Frelseren.

Gi hver elev et papirark. Be elevene skrive et brev til sine fremtidige barn, hvor de oppfordrer dem til å la Jesus Kristus være det sentrale i deres liv. Elevene kan gjerne legge brevet sitt i Skriftene for å bevare det for fremtiden.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

2 Nephi 25:23. Læren om nåden

“Hovedbetydningen av ordet [nåde] er en guddommelig hjelp eller styrke, gitt gjennom Jesu Kristi store nåde og kjærlighet.

Det er ved Herren Jesu Kristi nåde, muliggjort ved hans sonoffer, at menneskene skal reises opp til udødelighet, og hver enkelt skal motta sin kropp fra graven og leve evig. Det er på samme måte ved Herrens nåde at den enkelte gjennom tro på Jesu Kristi forsoning og omvendelse fra sine synder, mottar styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger som de ikke ville kunne ha gjort på egenhånd. Denne nåden er en kraft som lar menn og kvinner gjøre krav på evig liv og opphøyelse når de har utvist sin beste innsats.

Alle mennesker trenger guddommelig nåde på grunn av Adams fall og på grunn av menneskets svakheter. Nåden kan imidlertid ikke strekke til uten full innsats fra mottakerens side. Derav forklaringen: ‘Det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan’ (2 Ne. 25:23). Det er virkelig Jesu Kristi nåde som gjør frelse mulig” (Bible Dictionary, “Grace”).

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum har sagt:

“Mitt vitnesbyrd til dere er at den sikkerhet, fred, glede og trygghet vi søker, bare finnes ved å akseptere og oppriktig tro på Jesu Kristi, den allmektige Guds Sønns liv og misjon. Når vi omfavner hans læresetninger, gir vi opp alle våre synder, vi omvender oss, og vi gjør alt som står i vår makt for å komme til ham i en sann ånd av disippelskap, vel vitende om at det er ved hans nåde at vi blir frelst, etter at vi har gjort alt vi kan. Og når vi gir oss selv til Kristus, fullt og helt, finner vi sikkerhet, fred, glede og trygghet i ham” (i “Latter-day Counsel,” Ensign, juni 2001, 74).

2 Nephi 25:26. “Vi gleder oss i Kristus”

President Gordon B. Hinckley sa at den kunnskap vi har fått på grunn av gjenopprettelsen, gjør oss i stand til i sannhet å glede oss i vår Frelser:

“Denne kirken har kritikere, mange av dem. De sier vi ikke tror på kristenhetens tradisjonelle Kristus. Det er noe i det de sier. Vår tro, vår kunnskap er ikke basert på eldgamle tradisjoner, trosbekjennelsene som kom fra en begrenset forståelse og ut av nesten endeløse diskusjoner mellom mennesker som forsøkte å komme frem til en definisjon av den oppstandne Kristus. Vår tro, vår kunnskap kommer fra et vitnesbyrd fra en profet i denne evangelieutdeling som med sine egne øyne så universets store Gud og hans elskede Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus. De talte til ham. Han samtalte med dem. Han vitnet åpent og tydelig, uten å skjule noe, om det store synet. Det var en tilkjennegivelse av Den allmektige og av verdens Forløser, mer herlig enn vi kan fatte, men sikker og presis i den kunnskap som ble gitt. Det er på grunn av denne kunnskap, fast forankret i nyere åpenbaring, at vi ‘taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så [vi og] våre barn kan vite hvilken kilde [vi] kan se hen til for å få forlatelse for [våre] synder’ (2 Ne. 25:26)” (“Vi ser hen til Kristus”, Liahona,Liahona, juli 2002, 101).