Noen av Kirkens medlemmer fra Judea fortalte hedningekonvertitter i Antiokia at de trengte å bli omskåret for å kunne bli frelst. Paulus og Barnabas bragte disse problemene frem for apostlene i Jerusalem. I løpet av en hendelse kalt Jerusalem-konferansen (omtrent år 49-50 e.Kr.), vitnet Peter om at Gud ville frelse trofaste jøder og hedninger, uansett om de var omskåret eller ikke. Apostlene sendte brev til Kirkens medlemmer og forklarte at omskjærelse ikke var nødvendig for å kunne bli frelst. Paulus valgte Silas som misjonærledsager og dro på sin andre misjon.
Gjennom inspirert rådslagning finner Peter og de andre apostlene ut at Herren ikke lenger krever omskjæring
Be elevene skrive en liste på tavlen med flere viktig avgjørelser de trenger å ta, nå og i fremtiden.
Hvem snakker du med når du skal foreta viktige avgjørelser? Hvorfor snakker du med dem?
Hvorfor er det klokt å søke Guds hjelp før du tar avgjørelser?
Be elevene, mens de leser Apg 15, om å se etter sannheter som kan hjelpe dem når de søker å vite hva som er Guds vilje for dem.
Forklar at mens Paulus og Barnabas besøkte de hellige i Antiokia, var det noen jøder fra Judea som hadde konvertert til kristendommen som hevdet å vite hva hedningekonvertitter trengte å gjøre for å bli frelst.
Be en elev lese Apg 15:1 høyt. Be klassen følge med og se etter hva disse mennene fra Judea hevdet at hedningekonvertitter trengte å gjøre for å bli frelst.
Hva hevdet disse mennene at hedningekonvertitter måtte gjøre for å bli frelst?
Forklar at som en del av pakten med Abraham, befalte Gud at alle menn som inngikk pakt med Ham måtte bli omskåret. “Omskjærelse ble utført ved å skjære vekk forhuden både på mannlige spebarn og på voksne menn” (Veiledning til Skriftene, “Omskjærelse,” scriptures.lds.org). Omskjærelse ble innført som et tegn eller påminnelse om den pakten folket inngikk med Gud.
Be en elev lese Apg 15:2-3 høyt. Be klassen følge med og se etter hva som skjedde etter at Paulus og Barnabas hørte at disse mennene hevdet at hedningekonvertitter trengte å bli omskåret.
Hva skjedde da disse mennene sa at Kirkens medlemmer trengte å bli omskåret, ifølge vers 2?
Hva besluttet Kirkens medlemmer i Antiokia at de skulle gjøre?
Be en elev lese Apg 15:4-6 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva som skjedde da Paulus og de andre kom til Jerusalem.
Etter at Paulus og Barnabas hadde fortalt om sine opplevelser med å forkynne evangeliet til hedningene, hva trodde noen av de omvendte fariseerne at hedningekonvertitter trengte å gjøre for å bli frelst?
Hva samlet apostlene og eldstene seg for å gjøre, ifølge vers 6?
Skriv følgende spørsmål på tavlen, eller del dem ut til elevene på et utdelingsark:
La elevene gå sammen to og to. Be elevene lese Apg 15:7–11 sammen, og se etter svar på de stilte spørsmålene. Før de begynner å lese, forklar at uttrykket “da det nå oppsto et skarpt ordskifte” i vers 7 betyr at apostlene hadde hatt en heftig diskusjon angående emnet omskjærelse.
Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du noen få elever fortelle klassen hva de har funnet ut. Etter at elevene har svart på det første spørsmålet, minn dem om at Peter var seniorapostelen på jorden, og derfor hadde myndighet til å tale på Herrens vegne.
Hva er en måte vi kan kjenne Guds vilje på? (Elevene skulle finne frem til et prinsipp omtrent som dette: Vi kan kjenne Herrens vilje gjennom hans levende profeter og apostler. Skriv denne sannheten på tavlen.)
Hva er noen måter de levende apostler lar oss få vite om åpenbaringer de har mottatt?
Be en elev lese Apg 15:12-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan folkemengden reagerte da Peter erklærte at omskjærelse ikke var nødvendig for å kunne motta frelse.
Hvordan reagerte folkemengden på Peters erklæring?
Hva gjorde Paulus og Barnabas for å bekrefte Peters erklæring om at hedningene ikke trengte omskjærelse?
Hvilke ord sa Jakob at Peters (Simons) erklæring samsvarte med, ifølge vers 15?
Du kan gjerne forklare at Peter presiderte ved konferansen, og at det ser ut som Jakob også hadde en fremtredende rolle. Jakob var halvbroren til Jesus Kristus og den første biskopen i Kirken i Jerusalem. Oppsummer Apg 15:16-18 ved å forklare at Jakob siterte Amos 9:11-12 for å vise at Peters erklæring var i samsvar med profetenes ord, slik det står skrevet i Skriftene.
Basert på det Jakob sa, hva er en annen måte vi kan kjenne Guds vilje på? (Elevene skulle finne frem til et prinsipp omtrent som dette: Vi kan kjenne Herrens vilje gjennom å studere Skriftene. Skriv denne sannheten på tavlen.)
Be en elev lese Apg 15:19-20 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Jakob rådet Kirkens ledere til å gjøre. Forklar at uttrykket derfor mener jeg at i vers 19 er et forslag eller en anbefaling (se Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:143)
Hva foreslo Jakob at Kirkens ledere skulle gjøre for hedningene? (Jakob anbefalte at Kirkens ledere “ikke skal gjøre det vanskelig for dem” [vers 19], eller ikke gjøre etterlevelsen av evangeliet vanskeligere for hedningekonvertittene, og ikke kreve at de utførte Moselovens ritualer før de kunne bli medlemmer av Kirken. Ved å si dette, støttet Jakob beslutningen som ble fremlagt av Peter tidligere.)
Hvilke deler av Moseloven mente Jakob hedningekonvertittene fremdeles trengte å holde, ifølge vers 20? (Forbud mot å begå seksuelle synder, spise kjøtt som har vært ofret til avguder, og spise blod.)
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Apg 15:22-27. Be klassen følge med, og se etter hva rådet besluttet.
Hva bestemte apostlene seg for å gjøre? (Sende et brev til Kirkens medlemmer og forklarte at omskjærelse ikke var nødvendig for å kunne bli frelst.)
Hvorfor tror du apostlene bestemte seg for å sende ledere i Kirken, som Paulus og Silas, for å levere dette brevet? (Elevene kan ha forskjellige svar, men en grunn er for å bekrefte at erklæringen kom gjennom en enstemmig avgjørelse tatt av apostlene. Påpek at Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum følger denne samme praksis i vår tid for å gi Kirkens medlemmer inspirert veiledning.)
Hvilken sannhet kan vi lære fra denne beretningen om hvordan Kirkens ledere mottar åpenbaring i vanskelige saker? (Når elevene har svart, skriv følgende sannhet på tavlen: Ved å sitte i råd og søke åpenbaring fra Gud, får Kirkens ledere inspirasjon i vanskelig saker.)
For å hjelpe elevene å forstå hvordan denne sannheten gjelder i Kirken idag, be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“De samme mønstrene følges i dag i den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke. Kirkens president kan bekjentgjøre eller tolke læresetninger basert på åpenbaring til ham (se for eksempel L&p 138). Doktrinær redegjørelse kan også komme gjennom det kombinerte råd av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum (se for eksempel Offisiell erklæring 2). Rådets drøftelser vil ofte inneholde en avveining av kanoniserte skrifter, læresetninger fra Kirkens ledere og tidligere praksis. Men til slutt, akkurat som i den nytestamentlige kirke, er målet ikke bare enighet blant rådsmedlemmene, men åpenbaring fra Gud. Det er en prosess som involverer både fornuft og tro for å motta Herrens sinn og vilje” (“Kristi lære,” Ensign eller Liahona, mai 2012, 88).
Hvorfor tror du det er viktig for Kirkens ledere og ofte sitte i råd når de søker åpenbaring fra Gud?
Be en elev lese Apg 15:28-29 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva apostlene og eldstene skrev i brevet til Kirkens medlemmer.
Hva skrev apostlene og eldstene i brevet til Kirkens medlemmer?
Hva betyr uttrykket “ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige ting”, i vers 28 (Folket trengte ikke å adlyde noen ekstra krav som hadde kommet fra mennsker og ikke fra Gud.)
Hvordan kjente apostlene Guds vilje i forbindelse med kravene for hedningekonvertittene, ifølge vers 28?
Påpek at Den hellige ånd inspirerte apostlene mens de satt i råd. Han ga også et bekreftende vitne på at deres avgjørelse var riktig.
Basert på hvordan Kirkens ledere visste Herrens vilje som skrevet i vers 28, hvordan kan vi vite Herrens vilje? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de forstår at vi kan vite Herrens vilje gjennom Den hellige ånds inspirasjon. Skriv denne sannheten på tavlen.)
Be elevene se på sannhetene på tavlen.
Hvordan kan disse sannhetene hjelpe oss når vi trenger å foreta viktige beslutninger?
Ifølge disse sannhetene, hva må vi gjøre for å vite Herrens vilje?
Når har du følt at du har fått vite Herrens vilje når du har fulgt disse sannhetene?
Oppfordre elevene til å studere de moderne profeters ord og Skriftene. Forklar at når de gjør det, kan de få vite Herrens vilje gjennom Den hellige ånd når de skal ta viktige beslutninger.
Paulus og andre leverte apostlenes brev til medlemmene i Antiokia
Oppsummer Apg 15:30-41 ved å forklare at flere av Kirkens ledere leverte apostlenes brev til Kirkens medlemmer i Antiokia. Etter å ha forkynt i Antiokia, ba Paulus Barnabas om å dra sammen med ham for å besøke alle stedene de hadde forkynt evangeliet. Barnabas ville at Markus skulle følge med dem, men Paulus nektet. Etter noen uoverenstemmelser mellom de to lederne i Kirken, bestemte Barnabas seg for å ta med seg Markus, så Paulus valgte Silas som misjonærledsager og dro ut på sin andre misjon. Forklar at det ikke blir betraktet som en synd å være uenig med andre. Men istedenfor å bli uforlikt, skulle vi imidlertid finne løsninger på våre uoverenstemmelser sammen. (Vi lærer i 2 Timoteus 4:11 at problemet mellom Paulus og Markus senere ble løst.)
Avslutt med å bære vitnesbyrd om de sannheter elevene fant i Apg 15.
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan Frelseren åpenbarer sin vilje til sine profeter:
“Hvordan åpenbarer Frelseren sin vilje og lære til profeter, seere og åpenbarere? Han kan gjøre det via sendebud eller personlig. Han kan tale med sin egen røst eller ved Den hellige ånds røst – en kommunikasjon som foregår ånd til ånd, og som kan uttrykkes i ord eller i følelser som formidler forståelse som ikke kan beskrives med ord (se 1 Nephi 17:45; L&p 9:8). Han kan henvende seg til sine tjenere enkeltvis eller når de fungerer i råd (se 3 Nephi 27:1–8)” (“Kristi lære,” Ensign eller Liahona,mai 2012, 87).
President Gordon B. Hinkley talte om beslutningene som tas av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum.
“Det kommer ingen avgjørelse på drøftelsene i Det første presidentskap og De tolv uten at alle er fullstendig enige. Til å begynne med når saker skal drøftes, kan det være meningsforskjeller. Det er noe man må regne med. Disse mennene har forskjellig bakgrunn. De er menn som tenker selvstendig. Men før det tas noen endelig avgjørelse, har de kommet til fullstendig enighet.
Dette må man kunne forvente hvis Herrens åpenbarte ord blir fulgt. Nok en gang siterer jeg fra åpenbaringen:
‘De avgjørelser som tas i ett eller flere av disse quorum, skal fattes i all rettferdighet, i hellighet og i hjertets ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, og i tro og dyd og kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudfryktighet, broderlig vennlighet og kjærlighet.
For løftet er at hvis disse ting finnes hos dem i rikt mål, skal de ikke være ufruktbare i Herrens kunnskap’ (L&p 107:30–31).
Som et personlig vitnesbyrd tilføyer jeg at på de tyve årene jeg var medlem av De tolvs råd, og de nesten nitten årene jeg har vært i Det første presidentskap, har det aldri blitt tatt noen viktig avgjørelse uten at denne fremgangsmåte har vært fulgt. Jeg har sett meningsforskjeller fremsettes ved disse drøftelsene. Ut av nettopp denne prosessen der menn sier sin mening, har det kommet en vurdering og sikting av ideer og begreper. Men jeg har aldri sett alvorlig strid eller personlig fiendtlighet blant mine Brødre. Jeg har derimot sett noe vakkert og bemerkelsesverdig – under Den hellige ånds innflytelse og under åpenbaringens kraft kommer det fram innbyrdes forskjellige synspunkter som blir til fullstendig harmoni og enighet. Først da blir ting iverksatt. Jeg vitner om at dette representerer åpenbaringens ånd som blir tilkjennegitt om og om igjen når det gjelder å lede dette Herrens verk” (“Gud står ved roret,” Lys over Norge, juli 1994, 55).
“Fordi Moseloven forbød å spise blod (se 3 Mosebok 3:17; 17:10-14; 19:26), kan Jakobs råd om å unngå ‘det som er kvalt og fra blod’ ha betydd å unngå å fornærme jødene for ikke å hindre misjonærarbeide blant dem” (Det nye testemente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 309).