Presentasjon av Peters andre brev
Hvorfor studere denne boken?
Profeten Joseph Smith sa: “Peter skrev det mest opphøyde språket av alle apostlene” (i History of the Church, 5:392). Opphøyd vil si at det var høye tanker, hadde enestående verdi og kunne vekke beundring.
Som et øyenvitne til Jesu Kristi forklarelse (se 2 Peter 1:16-18), oppfordret Peter sine lesere til å vokse i kunnskap om Jesus Kristus og prøve å tilegne seg guddommelige egenskaper, slik at de kan ta del i “guddommelig natur” (se 2 Peter 1:4-8). Han forsikret sine lesere om at denne åndelige veksten ville hjelpe dem å gjøre sitt “kall og [sin] utvelgelse fast” (2 Peter 1:10). “Peter bekrefter at Herren vil komme fra himmelen i herlighet for å dømme jorden” (Bible Dictionary, “Peter, Epistles of”). Ved å studere Peters andre brev kan elevene utvikle større tro på Jesus Kristus og motta instruksjoner og inspirasjon som kan hjelpe dem å bli mer lik ham.
Hvem skrev denne boken?
Forfatteren av Peters andre brev er Simon Peter, Jesu Kristi seniorapostel (se 2 Peter 1:1).
Når og hvor ble den skrevet?
Vi vet ikke nøyaktig når og hvor dette brevet ble skrevet. Det er vanlig å anta at Peter skrev dette brevet i Roma, etter brevet som er kjent som 1 Peter, som sannsynligvis ble skrevet rundt år 64 e.Kr. (se Bible Dictionary, “Peter, Epistles of”).
Hvem ble den skrevet til, og hvorfor?
Peter sa at han skrev “til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi” (2 Peter 1:1). Dette kan tyde på at Peters målgruppe var de samme hedningekristne som fikk Peters første brev (se 2 Peter 3:1). Innholdet i 2 Peter 1:12-15 viser at Peter mente at dette brevet skulle være et avskjedsbudskap til leserne.
I motsetning til Peters første brev, som hjalp de hellige å takle ytre forfølgelse, tok Peters andre brev opp det interne frafall som truet Kirkens fremtid. Falske profeter og lærere spredte “vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem” (2 Peter 2:1). Peter skrev brevet for å oppmuntre de hellige til å vokse i kunnskap om Herren og til å gjøre sitt “kall og [sin] utvelgelse fast” (2 Peter 1:10).
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
“Det andre brevet var tilsynelatende rettet til de samme menighetene som det første ([2 Peter] 3:1). Det ble skrevet da døden virket nær forestående ([2 Peter] 1:14)” (Bible Dictionary, “Peter, Epistles of”). Det inneholder også noen av Peters mest kraftfulle ord og siste vitnesbyrd.
Et dominerende tema i 2 Peter er betydningen av å tilegne seg kunnskap om Jesus Kristus. Peter lovet sine lesere at hvis de ville søke guddommelige egenskaper og utvikle en guddommelig natur, ville de hverken være “uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus” (2 Peter 1:8), og de ville gjøre sitt “kall og [sin] utvelgelse fast” (2 Peter 1:10).
Peter sammenlignet den sanne kunnskapen om Jesus Kristus med den falske kunnskapen og læresetningene som ble spredt av frafalne (se 2 Peter 2). På slutten av dette brevet ga Peter en siste oppfordring til de hellige om å vokse “i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus” (2 Peter 3:18).
Oversikt
2 Peter 1 Peter forklarer at Jesus Kristi løfter lar de hellige “få del i guddommelig natur” (2 Peter 1:4). Han oppfordrer dem til å gjøre sitt “kall og [sin] utvelgelse fast” (2 Peter 1:10). Peter forteller om sin opplevelse på forklarelsens Berg, da han så den herliggjorte Kristus og hørte Faderens røst. Peter sier at han “desto fastere har … det profetiske ord” (2 Peter 1:19).
2 Peter 2 Peter advarer Kirkens medlemmer mot falske profeter og falske lærere som vil komme blant dem og forsøke å lede de hellige på villspor. Disse ugudelige lærerne vil fornekte Herren og snakke ondt om “sannhetens vei” (2 Peter 2:2). Peter lærer oss at det er bedre å ikke ta imot evangeliet enn å inngå pakter og ikke leve opp til dem.
2 Peter 3 Peter bekrefter vissheten om at Kristus vil komme i sin egen beleilige tid, rense jorden med ild, utrydde de ugudelige og frelse de flittige og trofaste. Peter oppfordrer de hellige til å vokse “ i nåde og kjennskap til … Jesus Kristus” (2 Peter 3:18).