Leksjon 5
Bakgrunn og oversikt over Det nye testamente
Innledning
I denne leksjonen skal elevene lære om Det nye testamentes historiske og kulturelle bakgrunn, herunder faktorer som bidro til at mange jøder forkastet Jesus som Messias og Frelser. Elevene skal også lære om Det nye testamentes oppbygging.
Undervisningsforslag
Det nye testamentes bakgrunn
Vis en del av bildet Stefanus ser Jesus ved Guds høyre hånd (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 63; se også LDS.org) ved å bruke papir eller et annet materiale til å dekke alt på bildet unntatt Stefanus (mannen med den blå luen).
Be elevene beskrive hva som foregår på bildet. Spør dem hvorfor de tror mannen ligger på bakken og strekker ut hånden. Når elevene har svart, kan du vise resten av bildet.
-
Hvordan hjelper det å se hele bildet deg å forstå hva som foregår?
Be elevene lese kapittelsammendraget til Apostlenes gjerninger 7 for å forstå at dette bildet viser Stefanus, en disippel av Jesus Kristus, som blir steinet i hjel og ser Jesus stå ved Guds høyre hånd.
-
Hvordan kan vi sammenligne det å avdekke dette bildet med å forstå Skriftene?
Forklar at denne aktiviteten illustrerer hvor viktig det er å forstå sammenhengen i Skriftene. Ordet sammenheng refererer til omstendighetene som omgir eller danner bakgrunnen for et skriftsted, en hendelse eller en historie. Forklar at når elevene blir kjent med Det nye testamentes historiske og kulturelle sammenheng, kan de bedre forstå og anvende dets læresetninger.
Jødiske religiøse ledere under Frelserens virke
Be en elev lese 2 Nephi 10:3-5 høyt. Be klassen følge med, og se etter ord eller uttrykk som profeten Jakob brukte for å beskrive den åndelige tilstanden blant noen av jødene under Frelserens virke.
-
Hvilke ord eller uttrykk brukte Jakob til å beskrive den åndelige tilstanden blant noen av jødene? (Forklar at ordet prestelist i vers 5 sikter til forkynnelse som søker “verdens vinning og ros” fremfor Guds folks velferd [2 Nephi 26:29]. De som var skyldige i prestelist, var hovedsakelig ugudelige religiøse ledere blant jødene som ledet folk på villspor.)
Be en elev lese Matteus 23:16, 24 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hvordan Frelseren beskrev disse jødiske religiøse lederne under sitt virke.
-
Hvordan beskrev Frelseren disse jødiske religiøse lederne?
-
Hva underviste Frelseren om disse lederne ved å kalle dem “blinde veiledere”?
Tillegg til Moseloven og andre falske filosofier
For å hjelpe elevene å forstå hvordan religiøse ledere førte folk på villspor, kan du tegne en sirkel på tavlen og skrive Moseloven i midten av den. Tegn en ny sirkel rundt den første sirkelen, og merk den Den muntlige loven.
Forklar at i fravær av profeter, føyde jødiske lærere og ledere sine egne regler og tolkninger til loven. Det som ble kalt den muntlige lov eller eldstenes tradisjoner, var tilføyde regler og tolkninger som hadde til hensikt å hindre brudd på Guds lov. For å demonstrere en av disse reglene, kan du be to elever komme frem foran klassen. Gi hver av dem et tau med en knute på. Be én elev om å løsne knuten med bare én hånd, og be den andre eleven om å løsne knuten med begge hender. Når de har prøvd seg på dette, kan du be dem sette seg på plassene sine igjen.
Forklar at i henhold til den muntlige loven, var det forbudt å løsne en knute med begge hender på sabbaten. Dette ble betraktet som arbeid, og dermed et brudd på sabbatsdagen. Det var imidlertid lov å løsne en knute med bare én hånd.
-
Hva kan være faren ved å føye menneskeskapte regler til Guds bud?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum om noen jødiske religiøse ledere:
“De tok det enkle og tydelige i ren religion og føyde til en mengde av sine egne fortolkninger. De utbroderte det med flere ritualer og skikker, og de omdannet en glad, lys tilbedelse til et restriktivt, innskrenket, nedtrykkende system av ritualer og skikker. Den levende ånd i Herrens lov gjorde de til jødiske ritualers døde bokstav” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979–81], 1:238).
-
Hva sa eldste McConkie at de jødiske religiøse lederne hadde gjort med Guds lov med sine tilføyde tolkninger?
Påpek at jødene på Jesu tid var i en tilstand av frafall. Selv om Det aronske prestedømmes myndighet og ordinanser fortsatt fantes blant dem, hadde mange av jødene kommet bort fra sin sanne religionsutøvelse slik den ble åpenbart av Gud til Moses (se L&p 84:25–28). Eldstenes tradisjoner hadde fått prioritet fremfor ren religion og Guds skrevne ord.
Be en elev lese Matteus 12:14 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hva fariseerne ønsket å gjøre med Jesus fordi han ignorerte deres myndighet og noen av deres muntlige tradisjoner.
-
Hva sammensverget disse religiøse lederne seg for å gjøre med Jesus?
Forklar at i tillegg til frafalne jødiske tradisjoner, påvirket også andre falske filosofier folket til å forkaste Jesus Kristus etter hans oppstandelse. For eksempel fikk spredningen av den greske kulturen mange til å forkaste muligheten for en fysisk oppstandelse (se 1 Korinterbrev 15:12). Da apostlene vitnet om den oppstandne Frelseren etter hans korsfestelse, var det derfor mange som forkastet deres vitnesbyrd.
Fremmed styre og forventningen om at en Messias skulle befri Israel
Skriv følgende ord på tavlen: Babylon, Persia, Makedonia (Hellas) og Roma.
-
Hva hadde disse gamle kongerikene til felles med hensyn til jødene? (De hadde erobret og regjert over jødene.)
Del elevene inn i grupper og gi følgende utdelingsark til hver gruppe:
Med unntak av én periode med uavhengighet, hadde jødene på nytestamentlig tid levd som et erobret folk i over 500 år. Et opprør ledet av makkabeerne, en slekt av jødiske patrioter, førte til uavhengighet ca. 160 år før Kristi fødsel. Da Kristus ble født, hadde imidlertid Roma erobret Israel. Kong Herodes (også kjent som Herodes den store), som hadde giftet seg inn i makkabeerfamilien, ble utnevnt av Roma til å regjere over Israel. Jødene mislikte det romerske styret, og så ivrig frem til en lovet Messias, som de trodde ville befri dem fra romerne. Fordi mange jøder forventet en Messias som skulle befri dem fra fremmed styre, forkastet de Jesus Kristus som sin Frelser.
Be elevene lese utdelingsarket og snakke om følgende spørsmål som gruppe (du kan gjerne skrive disse spørsmålene på tavlen):
-
Hva forventet mange jøder av den kommende Messias?
-
Hvorfor tror du denne falske forventningen fikk mange jøder til å forkaste Jesus som Messias?
Forklar at selv om noen jøder forkastet Kristus, var det andre som var ydmyke og åndelig følsomme og anerkjente ham som Messias og Frelseren.
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Lukas 2:25-33. Be klassen følge med for å finne ut hva en rettferdig mann ved navn Simeon gjorde og sa, da Josef og Maria kom med Jesus til templet som spedbarn.
-
Hva sier vers 30-32 om hvorfor Jesus ble sendt til jorden? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør finne følgende sannhet: Jesus Kristus ble sendt for å bringe frelse til alle mennesker.)
-
Hva gjorde Jesus Kristus for å gjøre det mulig for alle å bli frelst?
Vis frem bildet av Stefanus som ble vist i begynnelsen av leksjonen. Oppfordre elevene til å huske den kulturelle og historiske sammenhengen dere har snakket om, mens de studerer Det nye testamente. Hvis de gjør det, vil de bli bedre i stand til å forstå Frelserens og hans apostlers læresetninger. (Du finner ytterligere informasjon om den historiske og kulturelle sammenhengen i Det nye testamente i “Den mellomtestamentlige perioden” og “Forholdene på nytestamentlig tid” i Det nye testamente – Elevhåndbok ([Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 1-3). Dette materialet inneholder kortfattet informasjon om grupper som samaritanene, fariseerne, saddukeere, Sanhedrin og de skriftlærde).
En kort oversikt over Det nye testamente
Fortell elevene at du skal vise dem et bilde i 10 sekunder, og deretter vil be dem om å skrive en detaljert beskrivelse av det de så. Vis elevene Kristus helbreder de syke ved Betesda (Kunst inspirert av evangeliet, nr. 42, se også LDS.org). Etter 10 sekunder legger du ned bildet og ber elevene skrive beskrivelsene sine. Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever dele beskrivelsene sine med klassen.
-
Hvorfor er beskrivelsene deres forskjellige, selv om dere alle så det samme bildet?
-
Hvorfor er det nyttig å ha mer enn ett vitne om en hendelse?
Skriv navnene på forfatterne av de fire evangeliene på tavlen: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Forklar at hver av disse disiplene av Jesus Kristus skrev ned hendelser og læresetninger fra Frelserens liv. Opptegnelsene deres kalles evangeliene. Ordet evangelium betyr “gode nyheter”. Påpek at Joseph Smiths oversettelse forandrer tittelen på hvert evangelium til vitnesbyrd, for eksempel “Matteus’ vitnesbyrd”.
-
Hvorfor er det nyttig å ha mer enn ett evangelium eller vitnesbyrd om Jesu Kristi liv og læresetninger?
Forklar at selv om de fire evangeliene har noen forskjeller i detaljer og perspektiver, forteller de alle om hendelsene i Frelserens liv og jordiske virksomhet blant jødene. Alle de fire evangeliene vitner om at Jesus Kristus er Guds Sønn og verdens Frelser (se Veiledning til Skriftene, “Evangelier”).
Du kan gjerne gi elevene kopier av den forkortede versjonen av oversikten “Kort oversikt over Jesu Kristi jordiske liv” på slutten av denne leksjonen. Den fullstendige versjonen av denne oversikten finnes i tillegget til denne håndboken. Be elevene bruke oversikten til å finne frem til noen viktige hendelser i Frelserens jordiske virke.
-
Hvor lenge varte Frelserens jordiske virke ifølge oversikten?
-
Hvor var Frelseren under mesteparten av sitt virke?
Be elevene bruke denne oversikten som hjelp til å forstå rammen rundt de fire evangeliene mens de studerer Det nye testamente.
Be elevene slå opp i innholdsfortegnelsen i Bibelen. Forklar at evangeliene gir en beretning om Frelserens tjenestegjerning, mens bøkene fra Apostlenes gjerninger til Åpenbaringen handler om Kristi apostlers tjenestegjerning etter hans korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Disse apostlene reiste over hele Israel og Romerriket for å forkynne evangeliet og opprette grener av Kirken. Ved å studere disse apostlenes gjerninger og skrifter, kan vi styrke vår tro på Frelseren og lære hvordan vi kan motta velsignelsene ved hans forsoning. Vi ser også hvor lik Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Jesu Kristi kirke i oldtiden.
Vurder å bære vitnesbyrd om sannheter du har oppdaget ved å studere Det nye testamente. Be elevene se etter sannheter som vil være til velsignelse for dem når de studerer Det nye testamente i år.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Perioden mellom Det gamle og Det nye testamente
For ytterligere informasjon om den historiske og kulturelle rammen rundt Det nye testamente, kan du se S. Kent Brown og Richard Neitzel Holzapfel, “De 500 tapte år: Fra Malaki til døperen Johannes”, Liahona, des. 2014, 56–60; Robert L. Millet, “Looking beyond the Mark: Why Many Did Not Accept the Messiah”, Ensign, juli 1987, 60–64; og Richard D. Draper, “The Reality of the Resurrection”, Ensign, april 1994, 32–40.
De fire evangeliene
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte at evangeliene ble skrevet til forskjellige målgrupper, men alle hadde til hensikt å undervise om Jesu Kristi guddommelighet:
“Det er sant at de fire evangeliene i Det nye testamente presenterer forskjellige sider ved vår Herres personlighet og læresetninger. Det ser ut til at Matteus rettet sitt evangelium til jødene. Han presenterer Kristus som den lovede Messias, og kristendommen som oppfyllelsen av jødedommen. Markus skrev tilsynelatende med sikte på å appellere til den romerske eller hedenske tankegang. Lukas evangelium presenterer Mesteren for grekerne, for dem med kultur og raffinement. Og Johannes-evangeliet er en beretning for de hellige. Det er hovedsakelig Kirkens evangelium, for dem som forstår Skriftene og deres symboler, og som er opptatt av det som er åndelig og evig. Slike forskjellige tilnærminger har åpenbart den store fordelen at de kan presentere frelsens sannheter for folk med forskjellige erfaringer, bakgrunn og kultur. Men den enkle kjensgjerning er at alle evangeliets forfattere skrev ved inspirasjon, og alle hadde samme mål: 1. Å vitne om at vår Herre er Guds Sønn, og 2. Å undervise om frelsesplanens sannheter” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 336).
Bøkene fra Apostlenes gjerninger til og med Åpenbaringen
Apostlenes gjerninger inneholder noen av apostlenes viktigste misjonæraktiviteter. Bøkene fra Romerne til Judas er brev skrevet av Paulus og andre ledere i Kirken for å undervise og oppbygge de hellige. Paulus’ brev er ordnet “etter lengde i synkende rekkefølge fra det lengste (Romerne) til det korteste (Filemon). Dette er tilfellet unntatt med brevet til hebreerne, som ble satt sist fordi noen har vært i tvil om det ble skrevet av Paulus” (Bible Dictionary, “Pauline Epistles”). Bøkene Jakobs brev til og med Judas omtales som de generelle brevene “fordi de ikke er rettet til noen enkeltperson eller en bestemt gren av Kirken” (Bible Dictionary, “General Epistles”). Åpenbaringen, også kalt apokalypsen, inneholder Johannes den elskedes konkrete råd til syv grener av Kirken i Asia, så vel som en åpenbaring til Johannes som for det meste består av verdens historie, spesielt de siste dager.
Hva er de fire evangeliene?
De fire evangeliene er de fire første bøkene i Det nye testamente. De er skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes, og inneholder fire vitnesbyrd om Jesu jordiske liv og begivenhetene som hører til hans tjenestegjerning. På mange måter ligner boken 3 Nephi i Mormons bok på evangeliene, og kalles noen ganger for “det femte evangelium”.
“Bøkene i Det nye testamente ble opprinnelig skrevet på gresk. Det greske ord for evangelium betyr ‘gode nyheter’. De gode nyhetene er at Jesus Kristus har utført en forsoning som vil forløse hele menneskeheten fra døden og belønne hver især etter hans [eller hennes] gjerninger” (Veiledning til Skriftene, “Evangelier”, scriptures.lds.org).
Hvor kan jeg finne en harmonisering av beretningene i de fire evangeliene?
En harmoniseringen av de fire evangeliene, med en tabell som sammenligner Jesu Kristi læresetninger slik de står i Matteus, Markus, Lukas, Johannes og nyere åpenbaring, finnes i Veiledning til Skriftene.