Leksjon 50: Lukas 10:1-37

Leksjon 50

Lukas 10:1-37

Innledning

Jesus kalte, underviste og sendte ut De sytti. De forkynte evangeliet, helbredet syke, drev ut onde ånder og kom tilbake for å redegjøre for sitt arbeid. Jesus underviste en lovkyndig lignelsen om den barmhjertige samaritan.

Undervisningsforslag

Lukas 10:1-24

Herren kaller, bemyndiger og underviser De sytti

Ta med til klassen en eske full av gjenstander (for eksempel baller i forskjellige størrelser). Be en elev komme frem i klasserommet. Be eleven holde gjenstandene du gir ham eller henne uten å miste eller legge fra seg noen av dem. Gi eleven gjenstander til han eller hun ikke kan holde dem alle, og noen begynner å falle. Spør så eleven:

Hva kan du gjøre for å hindre at gjenstander faller?

Foreslå om nødvendig at eleven kan be om hjelp fra andre i klassen. Fortsett å gi gjenstandene til eleven, og la ham eller henne gi noen av dem til andre elever. Be så elevene om å sette seg.

Hvordan vil du sammenligne denne aktiviteten med hvordan Kirkens ledere ivaretar sitt ansvar?

Minn elevene på at Frelseren hadde kalt tolv apostler og sendt dem ut for å fremme hans verk. Apostlene ville imidlertid trenge andre til å hjelpe seg å undervise og betjene slik at evangeliets velsignelser kunne bringes til alle mennesker.

Be en elev lese Lukas 10:1-2 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Herren gjorde for å hjelpe apostlene å utføre hans arbeid.

Hvem utnevnte Herren til å hjelpe ham i hans arbeid? Hva var deres oppgave?

Forklar at ordet sytti i Lukas 10:1 sikter til et embede i Det melkisedekske prestedømme. Dette samme embedet finnes i den gjenopprettede kirken i dag. (Vis om mulig sidene med overskriften “Generalautoriteter og ledende funksjonærer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” i det nyeste konferansenummeret av Ensign eller Liahona.) Det er nå flere quorumer av De sytti, men bare medlemmer av de to første quorumene er kalt som generalautoriteter. Hvert quorum kan ha opptil 70 medlemmer. Deres arbeid for å forkynne evangeliet og administrere Kirken ledes av De tolv apostlers quorum og De syttis presidentskap (se L&p 107:25-26, 34; Veiledning til Skriftene, “Sytti”, scriptures.lds. org).

Hva sa Herren i vers 2 at det var for få av til innhøstingen av sjeler?
Hvilken sannhet kan vi lære om Herrens verk i disse versene? (Elevene bør finne en sannhet som ligner på denne: Herren kaller arbeidere i tillegg til apostlene for å representere ham og hjelpe ham i hans arbeid.)
Hvem andre enn apostler og syttier har et ansvar for å hjelpe Herren i hans arbeid i dag? (Alle medlemmer av Kirken.)

Forklar at akkurat slik Frelseren erklærte behovet for flere arbeidere for å gjennomføre frelsens innhøsting, har siste-dagers profeter konsekvent bedt om flere misjonærer. Be en elev lese følgende uttalelse av president Thomas S. Monson:

“Jeg gjentar det profeter lenge har sagt – at enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å reise på misjon. Misjonærtjeneste er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av oss som er gitt så mye. Unge menn, jeg oppfordrer dere til å forberede dere til misjonærtjeneste…

Så noen ord til dere unge søstre: Selv om dere ikke har det samme prestedømsansvar som de unge mennene til å reise på heltidsmisjon, yter dere også et verdifullt bidrag som misjonærer, og vi er takknemlige for deres tjeneste” (“Så møtes vi igjen”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 5–6).

Hvordan kan vi hjelpe Herren i hans arbeid, i tillegg til å utføre en heltidsmisjon?
Hvilke erfaringer har du eller noen du kjenner, hatt som følge av å hjelpe Herren i hans arbeid?

Gi et sammendrag av Lukas 10:3-24 ved å forklare at Herren ga De sytti instruksjoner om hvordan de kunne ivareta sitt ansvar. Han refset også innbyggerne i forskjellige byer som hadde forkastet hans gjerninger. De sytti rapporterte senere om sitt arbeid til Jesus, og han ga dem ytterligere instruksjoner og gledet seg sammen med dem.

Lukas 10:25-37

Jesus forteller lignelsen om den barmhjertige samaritan

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:

“Menneskene rundt oss er ikke fullkomne. Mennesker gjør ting som irriterer, skuffer og forarger. I dette jordeliv vil det alltid være slik” (“De barmhjertige skal finne barmhjertighet”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 77).

Be klassen tenke over om de kjenner noen som gjør ting som irriterer, skuffer eller gjør dem sinte.

Hvorfor kan det være vanskelig å elske noen som gjør disse tingene?

Be elevene se etter sannheter mens de studerer Lukas 10:25-37, som kan veilede dem når de omgås med personer som kan være vanskelige å elske.

Be en elev lese Lukas 10:25 høyt. Be klassen følge med, og se etter et spørsmål en lovkyndig stilte Frelseren.

Hva spurte den lovkyndige Frelseren om?

Be en elev lese Lukas 10:26-28 høyt. Be klassen følge med, og se etter Frelserens svar. Be så elevene fortelle hva de har funnet ut.

Hvilket prinsipp lærer vi av disse versene når det gjelder hva vi må gjøre for å få evig liv? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør finne et prinsipp omtrent som det følgende: For å oppnå evig liv, må vi elske Gud og elske vår neste som oss selv. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva sier vers 27 om hvordan vi må elske Gud?
Hva betyr det å elske Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og av all kraft og forstand?

Fremhev setningen “elske vår neste som oss selv” på tavlen. For å hjelpe elevene å forstå hva det kan bety å elske vår neste som oss selv, kan du be dem skrive på tavlen det de gjør i løpet av en vanlig dag. (Det kan for eksempel være å gjøre forberedelser for dagen, spise, sove, gjøre lekser og så videre.)

Når de har laget en liste på tavlen, kan du be elevene tenke over hvor mange av deres aktiviteter som fokuserer på dem selv.

Hva kan vi lære av denne øvelsen?
Hvordan kan vi oftere fokusere på andres velbefinnende, og prøve å elske dem like høyt som vi elsker oss selv?
Hvordan kan vi gjøre dette også under aktiviteter vi gjør for oss selv? (Dette kan eksempelvis være å spise lunsj sammen med noen som virker ensomme, eller å gi komplimenter til andre på våre skoleaktiviteter.)
Hvordan tror du det å elske Gud og vår neste like høyt som vi elsker oss selv, kan hjelpe oss å utvikle oss mot evig liv?

Be en elev lese Lukas 10:29 høyt. Be klassen følge med, og se etter et annet spørsmål den lovkyndige stilte Jesus.

Hva var den lovkyndiges andre spørsmål?

Forbered noen elever på å rollespille lignelsen om den barmhjertige samaritan i Lukas 10:30-35. Be én elev være fortelleren og andre spille rollene som den skadede jødiske mannen, to tyver, presten, levitten og samaritanen. (Hvis du har en klasse med bare noen få elever, kan de spille flere roller.) Det kan være lurt å ha noen rekvisitter, som for eksempel navnelapper, ekstra klær å ta fra den jødiske mannen, to beholdere som forestiller olje og vin, en rullende stol for å forestille dyret, og to mynter som forestiller de to denarene. (Merk: Du kan gjerne velge deltagerne og gi dem instruksjoner før leksjonen for å sikre at rollespillet blir effektivt, passende og trygt.)

Be fortelleren lese Lukas 10:30-35 høyt, og be dem som deltar, om å rollespille lignelsen. Be resten av klassen følge med, og se etter hva Frelseren underviste om hvem vår neste er. Etter rollespillet kan du be elevene gå tilbake til plassene sine.

Hvilke av samaritanens handlinger gjør størst inntrykk på deg?

For å hjelpe klassen å forstå hva som kunne forventes av en prest, en levitt og en samaritan, kan du be en elev lese følgende forklaring høyt:

Prester og levitter hadde Det aronske prestedømme og skulle tjene Gud og sine medmennesker, både i templet og som lærere og forbilder på Guds lov. Disse prestedømsbærerne var fullt klar over budet “du skal elske din neste som deg selv” (3 Mosebok 19:18) og å ha omsorg for utlendinger og reisende (se 3 Mosebok 19:34; 25:35). Til sammenligning var samaritanene “delvis israelitter og delvis hedningefolk. Deres religion var en blanding av jødisk og hedensk tro og levemåte… Jødene hatet dem fordi samaritanene hadde falt fra israelittenes religion” (Veiledning til Skriftene, “Samaritaner”, scriptures.lds.org). Både jøder og samaritaner gjorde vanligvis alt de kunne for å unngå hverandre.

Hvorfor kan prestens, levittens og samaritanens handlinger i lignelsen være overraskende?
Hvilke grunner kunne samaritanen ha hatt for ikke å hjelpe den skadede jøden?
Hva sier vers 33 om hva som fikk samaritanen til å handle da han så den skadede mannen?

Forklar at å ha medynk med noen innebærer å legge merke til en annen persons behov eller utfordringer og føle et ønske om å gjøre det vi kan for å hjelpe vedkommende.

Be en elev lese Lukas 10:36-37 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Frelseren underviste den lovkyndige.

Hvordan besvarer denne lignelsen spørsmålet i vers 29: “Hvem er min neste?”

Hjelp elevene å forstå at Frelserens bruk av samaritanen i denne lignelsen tyder på at vår neste ikke bare er de som bor i nærheten av oss, men er alle vår himmelske Faders barn – også de som er vanskeligst for oss å elske.

Be en elev lese følgende uttalelse av president Howard W. Hunter:

“Vi bør huske at selv om vi skaffer oss venner, har Gud sørget for at vi har vår neste rundt oss – overalt. Kjærlighet burde ikke ha noen grenser… Kristus sa: ‘Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?’ (Matteus 5:46)” (“Herrens prøvesten”, Lys over Norge, jan. 1987, 27).

Hva sier vers 37 at Frelseren lærte den lovkyndige å gjøre?

Be elevene igjen tenke på personene de tidligere tenkte på som kan være vanskelig for dem å elske.

Hva kan vi gjøre for å elske og ha medfølelse med dem som er vanskelig for oss å elske?
Tenk på en gang da du eller noen du kjenner, fulgte Frelserens råd om å “elske… din neste som deg selv” (Lukas 10:27). Hva ble resultatet?

Bær vitnesbyrd om sannhetene i dagens leksjon. Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen, og be elevene fullføre den i notatboken eller skriftstudiedagboken: Jeg vil følge den barmhjertige samaritans eksempel ved å…

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lukas 10:37. “Gå du bort og gjør likeså”

President Thomas S. Monson har rådet oss til å gi akt på Frelserens oppfordring om å være som den barmhjertige samaritan:

“Hver eneste en av oss vil på vandringen gjennom dette liv finne vår Jeriko-vei. Hva vil da hende med deg? Hva vil hende med meg? Vil jeg overse ham som er falt blant røvere og trenger min hjelp? Vil du overse ham? Vil jeg være blant dem som ser den skadede og hører hans bønn om hjelp, men skrår over til den andre siden av veien? Vil du? Eller vil jeg være den som ser, som hører, som stanser opp, og som hjelper? Vil du?

Jesus ga oss parolen: ‘Gå du bort og gjør likeså.’ Når vi er lydige mot dette, mottar vi anledning til å oppnå en glede, som sjelden finner sidestykke og som aldri kan overgås…

Når vi går i den barmhjertige samaritans fotspor, går vi på den sti som fører til fullkommenhet” (“Din vei til Jeriko,” Lys over Norge, sep. 1989, 6).