Jakob lærer de hellige hvor viktig det er at de styrer sin tale
Ta med deg en tube tannkrem til klassen. Be en elev klemme all tannkremen ut av tuben (eller be elevene forestille seg denne situasjonen). Be en annen elev prøve å dytte all tannkremen tilbake i tuben. Når den andre eleven strever med å få det til, spør du:
Hvordan kan tannkremen i denne øvelsen sammenlignes med ordene vi sier?
Be elevene tenke over om de noen gang har sagt noe de senere har angret på. Be elevene lete etter sannheter mens de studerer Jakobs brev 3:1-12, som vil hjelpe dem å velge sine ord med omhu.
Be en elev lese Jakobs brev 3:2-4 og den første setningen av Jakobs brev 3:5 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Jakob beskrev dem som ikke fornærmer andre med sine ord. Forklar at ordene “vi snubler alle” i vers 2 betyr at vi alle gjør feil, og forklar at Jakob brukte ordet tunge om ordene vi bruker.
Hvordan beskrev Jakob dem som kunne styre sine ord?
Bilde
tegning, hest med tømmer
Bilde
tegning, båt og ror
Vurder å vise eller tegne på tavlen et hestebissel og et skipsror. Du må kanskje forklare at et bissel (vers 3) er en liten metallbit som legges i hestens munn og er forbundet med tømmene, slik at en rytter kan styre hesten. I dette verset sikter ordet ror (vers 4) til et skipsror, som hjelper noen å styre eller snu skipet.
Hva har ifølge Jakob et hestebissel og et skipsror til felles? (Begge er forholdsvis små, og begge styrer eller kontrollerer de større enhetene som de er forbundet med.)
Hvordan kan Jakobs sammenligning av disse gjenstandene med en tunge, eller ordene vi bruker, hjelpe oss å forstå virkningen av våre ord?
Hvilket prinsipp kan vi utlede av disse versene om hva som kan skje når vi lærer å styre vår tale? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Når vi lærer å styre vår tale, kan vi lære å styre resten av våre handlinger.)
Hvorfor kan det å styre vår tale hjelpe oss å styre resten av våre handlinger?
Be en elev lese høyt den siste setningen i Jakobs brev 3:5 og Jakobs brev 3:6. Be klassen følge med, og legge merke til hva annet Jakob sammenlignet vår tale med.
Hva annet sammenlignet Jakob vår tale med?
Hvilke sider av vårt liv kan bli “satt i brann” (vers 6), eller satt på spill, ved vår ukloke bruk av ord?
Forklar at uttrykket “livshjulet” i vers 6 kan sikte til den kurs en persons liv tar.
På hvilke måter kan ordene vi bruker, påvirke hvilken kurs vårt liv tar?
Hvordan kan det å gjøre små endringer i de ordene vi bruker, påvirke forløpet av vårt liv på en positiv måte? Andres liv?
Be noen elever etter tur lese høyt fra Jakobs brev 3:7-12. Be klassen følge med, og legge merke til hva annet Jakob sammenlignet vår tale med.
Hva annet sammenlignet Jakob vår tale med? (Et dyr som må temmes [se vers 7–8], “dødelig gift” [vers 8], en kilde hvor det “strømme[r] både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme” [vers 11–12], et fikentre som bærer oliven istedenfor fiken, og et vintre som bærer fiken [se vers 12].)
For å hjelpe elevene å forstå innholdet i disse versene kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“Jakob mener åpenbart ikke at vår tunge alltid er syndig, heller ikke at alt vi sier er ‘fullt av dødelig gift’. Men han mener helt klart at i det minste noe vi sier, kan være destruktivt, til og med giftig – og det er en foruroligende anklage for en siste-dagers-hellig! Den røst som kan bære gripende vitnesbyrd, fremsi inderlige bønner og synge Sions salmer, kan være den samme som skjeller ut og kritiserer, gjør forlegen og rakker ned på andre, påfører smerte og ødelegger sin egen ånd og andres i samme slengen…
La oss prøve å bli ‘fullkomne’ menn og kvinner i hvert fall på dette ene området nå – ved at vi ikke krenker med ord, eller sagt litt mer positivt, ved å tale med en ny tunge, med englers tunge. Våre ord, i likhet med våre gjerninger, skulle være fylt av tro og håp og nestekjærlighet, de tre store kristne befalinger som så sårt trengs i verden i dag. Med slike ord, uttrykt ved Åndens innflytelse, kan tårer tørres, hjerter leges, liv bringes til høyere plan, håp kan vende tilbake, tillit kan råde” (“Med englers tunge,” Ensign eller Liahona, mai 2007, 16, 18).
Hvilken sannhet kan vi utlede av disse versene om hvordan de som følger Gud, skulle snakke? (Med egne ord skulle elevene nevne en sannhet som ligner på følgende: De som følger Gud, prøver å bruke sitt språk til gode formål, ikke til å spre ondskap.)
Hvorfor er det et alvorlig problem hvis siste-dagers-hellige bruker sitt språk til onde formål eller til å skade eller rive ned andre?
Hva er noe vi kan gjøre for å bli litt mer “fullkomne” (se Jakobs brev 3:2) med hensyn til å velge våre ord?
Be elevene forklare hvordan det å etterleve sannheten som er nevnt i Jakobs brev 3:9-10, ville veilede deres handlinger i følgende situasjoner:
Du sender tekstmeldinger eller bruker sosiale medier.
Du er en prest som velsigner nadverden på søndager. På skolen begynner vennene dine å gjøre narr av en annen elev.
Du er en ung kvinne som i det siste har snakket uvennlig om en annen ung kvinne i menigheten eller grenen.
Lagkameratene dine bruker stygt språk.
La en elev lese høyt følgende uttalelse fra Til styrke for ungdom:
“Hvordan du kommuniserer med andre, skulle gjenspeile hvem du er som en Guds sønn eller datter. Et rent og intelligent språk vitner om et oppvakt og sunt sinn. Pent språk som oppløfter, oppmuntrer og viser respekt for andre, innbyr Ånden til å være med deg. Våre ord, i likhet med våre handlinger, skulle være fylt av tro, håp og nestekjærlighet” (Til styrke for ungdom [hefte, 2011], 20).
Når har en annen persons ord oppbygget eller oppmuntret deg?
Hvordan har du blitt velsignet når du har prøvd å hjelpe eller oppmuntre andre med dine ord?
Be elevene skrive et mål i notatboken eller skriftstudiedagboken for hva de vil gjøre for å bli flinkere til å styre sin tale og bruke sitt språk til gode formål. Oppfordre dem til å handle på det de skrev i løpet av uken som kommer.
Jakob sammenligner verdens visdom med den visdom som kommer fra Gud
Gi et sammendrag av Jakobs brev 3:13-18 ved å forklare at Jakob sammenlignet verdens visdom med den visdom som kommer fra Gud. Verdens visdom fører til “uorden” (vers 16) og “selvhevdelse” (vers 14), mens “den visdom som kommer ovenfra”, er “ren” og “full av barmhjertighet” (vers 17).
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum advarte mot farene ved å snakke negativt, og talte om behovet for å være mer positive i vår tale:
“Jeg antar det ikke er nødvendig å si at negativ tale ofte følger negative tanker, også negative tanker om oss selv. Vi ser våre egne feil, vi snakker – eller i hvert fall tenker – kritisk om oss selv, og det varer ikke lenge før vi betrakter alt og alle på samme måten. Intet solskinn, ingen roser, intet løfte om håp eller lykke. Det varer ikke lenge før vi og alle andre omkring oss er bedrøvelige…
Vi skulle gi akt på Frelserens uttalelse om å ‘være ved godt mot’ [Matteus 14:27; Markus 6:50; Johannes 16:33]. (Det virker faktisk som vi kan gjøre oss mer skyldig i å bryte det budet enn nesten et hvilket som helst annet!) Gi uttrykk for håp. Snakk oppmuntrende, også om deg selv. Prøv å ikke beklage deg og stønne uavlatelig” (“Med englers tunge,” Ensign eller Liahona, mai 2007, 17–18).
Jakobs brev 3:10. “Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse”
Eldste Robert S. Wood i De sytti underviste om kraften i våre ord til å velsigne andre og oss selv:
“Våre ord og ytre uttrykk er ikke nøytrale, for de gjenspeiler hvem vi er og former den vi blir…
Det vi sier og måten vi oppfører oss på, røper ikke bare vårt innerste vesen, men former også dette vesen, folk omkring oss og til sist hele vårt samfunn. Hver eneste dag involveres vi alle i enten å dempe lyset eller å jage bort mørket. Vi har blitt kalt til å innby lyset og selv være et lys til å helliggjøre oss selv og oppbygge andre…
Når vi taler og handler, skulle vi spørre oss hvorvidt våre ord og uttrykksformer er beregnet på å innby himmelens krefter og på å innby alle til å komme til Kristus. Vi må behandle hellige ting med ærbødighet. Vi må fjerne alt som er uanstendig og slibrig, voldelig og truende, fornedrende og falskt fra våre samtaler. Som apostelen Peter skrev: ‘Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd’ (1 Peter 1:15). Uttrykket ferd her refererer ikke bare til tale, men også vår adferd som helhet” (“Englers tunge,” Liahona, jan. 2000, 101).