Etter å ha forlatt Filippi, forkynner Paulus og Silas evangeliet i Tessalonika og Berøa. Forfølgelse fra vantroende i disse byene tvang Paulus til å flykte til Aten, der han, fra Mars-høyden, underviste folket om Guds sanne natur.
Noen av jødene i Tessalonika prøver å hindre Paulus i å forkynne evangeliet
Be elevene forklare hvilke råd de ville gi folket i følgende situasjoner:
En ung mann som er medlem av Kirken lytter til et medlem av De tolv apostlers quorum som taler om hvor viktig ekteskap og familie er i vår himmelske Faders plan. Noen av den unge mannens venner uttrykker sin uenighet med apostelens lære. Den unge mannen ønsker selv å kunne vite om apostelens lære er sann.
En ung kvinne stiller spørsmål ved om det er viktig å holde sabbatsdagen hellig. Mange av vennene hennes benytter søndagen til å handle og sove, og de bryr seg ikke om å gå i Kirken. Hennes mor forklarer velsignelsene som kan komme ved å vise Herren ære på søndag, men den unge kvinnen synes fortsatt det er vanskelig å tro på at det å holde sabbatsdagen hellig er viktig.
Be elevene, mens de leser Apg 17, om å se etter prinsipper som vil hjelpe dem å selv få vite at de budskap vi mottar fra Herrens tjenere, er sanne.
Forklar at Paulus og Silas reiste til Tessalonika, der de underviste i den jødiske synagogen. (Du kan gjerne be elevene finne Tessalonika på kartet bakerst i Bibelen, “Paulus’ misjonsreiser.” Be en elev lese Apg 17:1-3 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus brukte for å undervise jødene.
Hva brukte Paulus for å undervise jødene?
Forklar at uttrykket la ut for dem (vers 3) betyr å vise eller erklære. Paulus brukte skriftsteder til å erklære eller vise at Jesus er Kristus.
Be en elev lese Apg 17:4–5 høyt, og be klassen se etter hvordan folket i Tessalonika reagerte på Paulus’ lære.
Hvilken forskjell var det på folkets reaksjoner på Paulus’ lære?
Oppsummer Apg 17:6-9 ved å forklare at en mobb av vantroende prøvde å finne Paulus og Silas. Da de ikke kunne finne dem, dro mobben til herskerne i Tessalonika og hevdet at Paulus’ lære truet Cæsars autoritet.
Be en elev lese Apg 17:10–12 høyt. Be klassen følge med og se etter hvor Paulus og Silas flyktet. Be elevene fortelle hva de kommer frem til.
Hvordan reagerte jødene i Berøa på Paulus’ lære, ifølge vers 12?
Skriv følgende ufullstendige ligning på tavlen:
__________________________ + _____________________________ = Tro
Hva gjorde folket først som ledet til at de trodde på Paulus’ lære, ifølge vers 11? (Når elevene har svart, skriver du følgende uttalelse på tavlen som første del av ligningen: De mottok Paulus’ ord med et åpent sinn.)
For å hjelpe elevene å forstå hva det betyr å “[motta] ordet med et åpent sinn,” ta med en ball til klassen og be to elever komme frem foran klassen. Be en av dem gjøre seg klar til å ta imot ballen, og be den andre eleven kaste ballen til den første eleven. Spør klassen etterpå hvordan de kunne se at den første eleven var klar til å ta imot ballen.
Be deretter den første eleven vise at han ikke er klar til å ta imot ballen og stå slik mens den andre eleven kaster ballen igjen. Be den andre eleven kaste ballen (vær forsiktig slik at den ikke forårsaker skade). Spør klassen etterpå hvordan de kunne se at den første eleven ikke var klar til å ta imot ballen. Be de to elevene vende tilbake til plassene sine igjen.
Be klassen vise hvordan det kan se ut å være rede til å motta budskapet til Guds tjenere. Be klassen vise hvordan det kan se ut å ikke være rede til å motta budskapet til Guds tjenere. (For eksempel kan elevene lukke Skriftene sine, snakke med naboen, eller bli distrahert av elektroniske enheter.)
Bortsett fra hans eller hennes utvendige utseende, hva kan foregå i hjertet og sinnet til en som er rede til å motta evangeliets budskap?
Rett elevenes oppmerksomhet til den andre delen av ligningen på tavlen.
Hva annet gjorde folket som ledet til at de trodde på Paulus’ lære, ifølge vers 11? (Når elevene har svart, skriver du følgende uttalelse på tavlen som andre del av ligningen: De studerte Skriftene daglig for å forstå Paulus’ ord.)
Hvilket prinsipp kan vi lære fra Apg 17:10-12 som kan styrke vår tro på budskapet til Guds tjenere? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: Hvis vi tar imot budskapet til Guds tjenere med et åpent sinn og studerer Skriftene daglig, vil vår tro på deres ord bli styrket.)
Gjennomgå de tre situasjonene fra begynnelsen av leksjonen.
Hvordan kan dette prinsippet hjelpe menneskene i disse situasjonene?
På hvilke måter kan daglig skriftstudium påvirke vår evne til å ha tro på sannhet?
Be elevene overveie tilfeller hvor de har vært vitne til sannheten i dette prinsippet. Be noen få av dem dele sine erfaringer.
Oppfordre elevene til å ta imot profetenes, ledernes, lærernes og foreldrenes budskap med “et åpent sinn” og til å lese Skriftene daglig.
Oppsummer Apg 17:13-15 ved å forklare at når jødene i Tessalonika hørte at Paulus forkynte i Berøa, kom de for å hisse opp folket der. Paulus måtte flykte igjen, så han reiste til Aten.
Be elevene slå opp i Kart og fotografier fra steder omtalt i Bibelen, nr. 29, “Aten,” i Trippelkombinasjonen. Påpek at dette bildet viser et av flere tempel i Aten som ble brukt for å tilbe falske guder. I disse templene fantes håndlagde statuer av disse gudene. Utenfor fantes alter der det ble ofret til disse falske gudene.
Oppsummer Apg 17:16-21 ved å forklare at Paulus var svært bekymret over avgudsdyrkelsen i Aten, og at han forkynte i synagogene og på markedsplassene der. Filosofer ba deretter Paulus om å forklare sin “nye lære” (vers 19) til det rettslige råd, som møttes på Mars-høyden.
Be en elev lese Apg 17:22-23 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus la merke til på et av de atenske alterne.
Hva så Paulus på et av de Atenske alterne?
Forklar at i vers 22 står det at Paulus roste atenerne ved å si at de var “meget religiøse,” i betydningen av at de var “forsiktig med hellige ting” (Apg 17:22, fotnote a i Kirkens engelske bibel). Alteret “For en ukjent gud” (vers 23) var atenernes forsøk på å blidgjøre en ukjent gud eller en hvilken som helst gud som ikke var kjent ved navn. De ønsket antakelig ikke å fornærme eller overse noen gud.
Påpek den siste setningen i Apg 17:23, og spør deretter:
Hvorfor henviste Paulus til dette alteret “For en ukjent gud”? (Han benyttet seg av det for å introdusere den sanne Gud, vår himmelske Fader, den Gud de ikke kjente.)
La elevene gå sammen to og to eller i små grupper. Be hver gruppe lete i Apg 17:24-31 etter så mange sannheter de kan finne om den Gud som var ukjent for folket i Aten. Mens de studerer, skriver du opp hvert versenummer (24-31) på tavlen. Etter tilstrekkelig tid, kan du be flere elever komme frem til tavlen og skrive ned en sannhet de fant ved siden av det verset de fant den i. (For å hjelpe elevene å finne en sannhet i Apg 17:27, kan du gjerne henvise dem til Joseph Smiths oversettelse i Apg 17:27, fotnote b i Kirkens engelske bibel.)
Du kan også foreslå at elevene markerer hver av disse sannhetene i Skriftene sine. Noen av sannhetene de skriver på tavlen kan inneholde følgende:
Vers 31: Gud vil dømme oss; Gud vil oppreise alle mennesker fra de døde.
Be elevene velge en sannhet på tavlen som er betydningsfull for dem. Be noen få av dem dele den sannhet de har valgt og hvorfor den er betydningsfull for dem.
Påpek læresetningen “Vi er Guds avkom.”
Hva betyr det å være Guds “avkom”? (Vi er åndebarn av vår himmelske Fader.)
Hvorfor er det så viktig å forstå denne læresetningen? (Det kan hjelpe oss å bli oppmerksom på vår uendelige verdi for vår himmelske Fader og vår mulighet til å bli som ham.)
Hvilke problemer eller uklarheter kan oppstå hvis vi ikke forstår denne læren?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum: Be klassen lytte etter hvorfor vi må huske å se oss selv først og fremst som Guds barn.
Bilde
Eldste Dallin H. Oaks
“Vær forsiktig med hvordan du karakteriserer deg selv. Ikke karakteriser eller definer deg selv etter en midlertidig standard. Den ene kvaliteten som skulle karakterisere oss er at vi er en Guds sønn eller datter. Dette faktum overskygger alle andre karakteristikker, inkludert rase, yrke, fysiske egenskaper, utmerkelser, eller til og med religiøs tilhørighet” (“Hvordan definere deg selv,” New Era, juni 2013, 48).
Hvorfor er det viktig å huske at vi først og fremst er Guds barn?
Henvis til prinsippet “Hvis vi er villige til å søke Gud, vil vi finne ut at han ikke er langt borte fra oss.”
På hvilke måter kan vi søke å kjenne og komme nærmere Gud?
Hvordan kan forståelse av vårt slektskap til Gud påvirke vårt ønske om å søke ham?
Når har du følt at vår himmelske Fader har vært nær deg?
Oppsummer Apg 17:32-34 ved å forklare at Atenerne hadde blandede reaksjoner på Paulus’ lære om “de dødes oppstandelse” (vers 32). Noen av dem gjorde narr av Paulus, andre ville høre mer, og noen mennesker trodde.
Du vil kanskje vitne om at elevene kan kjenne og forstå Gud, selv om han er ukjent for mange mennesker. Be elevene skrive Til en kjent Gud på et ark eller et kort og skrive opp hvilke måter de vil søke og utvikle et forhold til Gud. Oppfordre dem til å plassere dette arket der det vil minne dem om deres mål.
“I Aten støtte Paulus på epikureiske og stoiske filosofer (se Apg 17:18). Epikureismen var oppkalt etter Epikurus (341-270 f.Kr.). Ifølge hans filosofi, ble verden skapt tilfeldig og uten hensikt eller design. Epikureerne trodde at gudene, hvis de eksisterte, ikke befattet seg med menneskenes liv, og at lykke fantes i fravær av bekymringer og smerte, og i glede av moderate fornøyelser.
“Stoisismen begynte med en mann ved navn Zeno (333-264 f. Kr.). Stoisismen lærte at alle ting ble skapt, organisert og satt i bevegelse av en guddommelig hensikt. Stoikere trodde at mennesket var begavet med en gnist av hensikt og skulle søke harmoni med det guddommelige i alle ting, overvinne lidenskaper, og leve et moralsk og rettskaffent liv” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 315–16; se også Bible Dictionary, “Epicureans,” “Stoics”).
President Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap har sagt:
“Jo mer vi vender vårt hjerte og sinn til Gud, desto mer himmelsk lys faller på vår sjel. Og hver gang vi villig og oppriktig søker dette lyset, viser vi Gud vår villighet til å motta mer lys. Gradvis blir det som før var uklart, mørkt og fjernt, klart, lyst og kjent for oss.” (“Motta et vitnesbyrd om lys og sannhet,” Ensign eller Liahona, nov. 2014, 22).