Presentasjon av Paulus’ brev til romerne
Hvorfor studere denne boken?
Brevet til romerne er det lengste av Paulus’ brev, og regnes av mange som hans beste. Dette brevet inneholder hans mest fullstendige forklaring av læren om rettferdiggjørelse ved tro på Jesus Kristus istedenfor ved handlingene i Moseloven. Det inneholder mye undervisning om frelsende læresetninger og den praktiske anvendelsen av disse læresetningene i dagliglivet. Gjennom sitt studium av denne boken kan elevene få større forståelse av Jesu Kristi forsoning og det håp og den fred som alle mennesker kan finne i Kristus.
Hvem skrev denne boken?
Apostelen Paulus er forfatteren av Paulus’ brev til romerne (se Romerne 1:1). Da han skrev dette brevet, fikk Paulus hjelp av en skriver, Tertius, som skrev sin egen hilsen til de hellige i Roma på slutten av brevet (se Romerne 16:22).
Når og hvor ble den skrevet?
Paulus skrev sitt brev til romerne fra Korint nær slutten av sin tredje misjonsreise. En rekke ledetråder tyder på at Paulus skrev dette brevet i løpet av de tre månedene han oppholdt seg i Korint (se Apostlenes gjerninger 20:2-3. Hellas i disse versene sikter til Korint), muligens mellom år 55 og 56 e.Kr. (Se Veiledning til Skriftene, “Paulus’ brev.”)
Hvem ble den skrevet til, og hvorfor?
Brevet til romerne er adressert til medlemmer av Kirken i Roma (se Romerne 1:7). Kirkens opprinnelse i Roma er ukjent, men fant trolig sted kort tid etter pinsedagen, da jøder på besøk fra Roma hørte Peter forkynne (se Apostlenes gjerninger 2:10). Selv om Paulus ennå ikke hadde vært i Roma, skrev han hilsener til bestemte hellige som han enten kjente fra før eller gjennom andre som hadde bodd i Roma, som for eksempel Priskilla og Akvilas (se Apostlenes gjerninger 18:1-2:18; Romerne 16:1-16, 21).
Det synes å være minst tre hovedgrunner til at Paulus sendte brevet til romerne:
(1) For å forberede sin fremtidige ankomst til Roma. I årevis hadde Paulus ønsket å forkynne evangeliet i Roma (se Apostlenes gjerninger 19:21; Romerne 1:15; 15:23). Han håpet også at Kirken i Roma ville fungere som en base han kunne reise på misjon til Spania fra (se Romerne 15:22-24, 28).
(2) For å presisere og forsvare sin lære. Paulus møtte stadig motstand fra enkeltpersoner som misforsto eller forvrengte hans lære om Moseloven og tro på Kristus (se Apostlenes gjerninger 13:45; 15:1–2; 21:27–28; Romerne 3:8; 2 Peter 3:15–16). Paulus hadde tydeligvis grunn til mistanke om at slike misforståelser hadde nådd Kirkens medlemmer i Roma, så han skrev for å lette eventuelle problemer før han kom.
(3) For å skape større samhold mellom jødiske og hedenske medlemmer av Kirken. Ikke lenge før Paulus skrev dette brevet, begynte jødekristne som hadde blitt utvist fra Roma av keiser Klaudius (se Apostlenes gjerninger 18:2), å vende tilbake til Roma og til hovedsakelig ikke-jødiske kristne menigheter. Denne situasjonen kan ha vært opphav til noen av spenningene og problemene mellom jødiske og ikke-jødiske kristne. Som “hedningenes apostel” (Romerne 11:13), ønsket Paulus å integrere hedenske konvertitter i Kirken, men som jøde (se Romerne 11:1), hadde også Paulus et sterkt ønske om at hans eget folk skulle ta imot evangeliet. Paulus arbeidet for samhold i Kirken ved å undervise om hvordan læresetningene i evangeliet gjelder for alle hellige (se Romerne 3:21-4:25; 11:13-36; 14:1-15:13).
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
Etter en åpningshilsen begynner brevet med en erklæring om dets tema: “Evangeliet… er en Guds kraft til frelse for hver den som tror” på Jesus Kristus (Romerne 1:16-17).
Selv om brevet til romerne har spilt en viktig rolle i kristen historie, har det også dessverre vært “kilden til flere doktrinære misforståelser, feiltolkninger og vanskeligheter enn noen annen bibelsk bok”, ifølge eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:211). Selv blant de første kristne ble Paulus’ skrifter regnet som “vanskelige å forstå” og hans læresetninger ble noen ganger forvrengt og feilaktig fremstilt (2 Peter 3:15-16).
Oversikt
Romerne 1-3 Paulus forklarer læren om rettferdiggjørelse ved tro på Jesus Kristus. Paulus definerer hele menneskehetens syndige tilstand, og forklarer at Guds løsning på dette problemet for alle mennesker er Jesu Kristi forsoning. Ved trofast å ta imot Kristi forsoning, kan hele menneskeheten bli rettferdiggjort (tilgitt) og motta frelse.
Romerne 4-8 Paulus bruker Abraham som eksempel for å illustrere læren om rettferdiggjørelse ved tro. Han forklarer frelsende læresetninger og underviser om hvordan disse læresetningene påvirker alle som har tro på Kristus.
Romerne 9-16 Paulus skriver om Israels utvalgte status, datidens avvisning av evangeliet og den endelige frelse. Paulus råder jødiske og hedenske medlemmer av Kirken til å etterleve evangeliet slik at det blir fred og samhold i Kirken. Han ber om at de hellige i Roma må fortsette å holde budene.