Bibliotek
Leksjon 48: Lukas 7:18-50


Leksjon 48

Lukas 7:18-50

Innledning

Jesus roste døperen Johannes og vitnet om at Johannes beredte veien for hans tjenestegjerning. Mens Jesus satt til bords med fariseeren Simon, viste en angerfull kvinne sin tro på og kjærlighet til Frelseren.

Undervisningsforslag

Lukas 7:18-35

Jesus roser døperen Johannes og vitner om Johannes’ misjon

Be elevene gå sammen to og to, og gi hvert par et ark. Be parene skrive ned så mange fakta om døperen Johannes fra hukommelsen som de kan på ett minutt. Etter ett minutt ber du elevene telle antall fakta på arkene sine.

  • Hvor mange fakta om døperen Johannes husket dere?

Be elevene fortelle klassen om noen av faktaene de skrev.

Vis om mulig et langt gresstrå og et fint klesplagg. Forklar at Jesus brukte disse tingene til å undervise folket om døperen Johannes’ karakter. Be en elev lese Lukas 7:24-26 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Jesus underviste om døperen Johannes med henvisning til et siv og fine klær.

  • Hvordan var døperen Johannes forskjellig fra et siv eller gresstrå? (I motsetning til et siv, som er vaier eller blåses omkring av vinden, var døperen Johannes fast og urokkelig i sitt vitnesbyrd og i å utføre sin oppgave.)

Døperen Johannes underviser

Døperen Johannes forkynner

Vis det tilhørende bildet av døperen Johannes, og spør:

  • Hvordan var døperen Johannes forskjellig fra dem som er “kledd i fine klær” og lever i luksus “i kongeslottene” (vers 25)? (Døperen Johannes oppholdt seg i ørkenen og hadde på seg klær av kamelhår, noe som var svært fattigslig. Istedenfor å søke timelige bekvemmeligheter, ønsket døperen Johannes bare å gjøre Guds vilje.)

  • Hva sa Jesus om døperen Johannes i vers 26?

For å hjelpe elevene å forstå Johannes’ unike rolle, kan du forklare at Jesus siterte en profeti som ble skrevet hundrevis av år tidligere, som omtalte en “budbærer” som skulle “rydde [Messias] vei” (Malaki 3:1). Be en elev lese Lukas 7:27-28 høyt, og be klassen følge med for å finne ut hvorfor døperen Johannes var unik blant profetene.

  • Hvilken unik og viktig oppgave var døperen Johannes forutordinert til å utføre? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør nevne følgende sannhet: Døperen Johannes var profeten som var forutordinert til å berede veien for og døpe Guds Sønn.)

  • Hvordan beredte døperen Johannes veien for Jesu Kristi komme?

Forklar at profeten Joseph Smith sa følgende om Lukas 7:28:

Profeten Joseph Smith

“Jesus ble ansett for å være den som hadde minst krav på Guds rike, og som (tilsynelatende) – ifølge deres enfoldighet – var minst berettiget til å kalle seg profet. Det var som om han hadde sagt: ‘Han som betraktes som den minste iblant dere – eller med andre ord jeg selv – han er større enn Johannes’” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 82).

Gi et sammendrag av Lukas 7:29-35 ved å forklare at mange trodde det Jesus underviste, men fariseerne og de lovkyndige som var tilstede, forkastet hans læresetninger. Jesus forklarte at de forkastet sannheten, uavhengig av om han eller døperen Johannes underviste den.

Lukas 7:36-50

Mens Jesus spiser sammen med fariseeren Simon, vasker en kvinne Jesu føtter med sine tårer

Skriv følgende spørsmål på tavlen: Kan jeg få tilgivelse?

Be elevene tenke på tilfeller da de kanskje har lurt på om de kunne få tilgivelse. Be dem lete etter sannheter som kan besvare dette spørsmålet når de fortsetter sitt studium av Lukas 7.

For å hjelpe elevene å forstå sammenhengen og innholdet i Lukas 7:36-50, kan du be en elev lese høyt følgende sammendrag og forklaring:

En fariseer som het Simon inviterte Jesus til et festmåltid hjemme hos seg. Under slike festmåltider pleide gjestene å hvile på puter rundt et lavt bord og strekke føttene vekk fra bordet. Ifølge den tidens sosiale skikker kunne trengende mennesker samle matrester fra festmåltider. Derfor var det ikke uvanlig at ubudne personer kom inn i hjemmet under et festmåltid (se James E. Talmage, Jesus Kristus, 3. utg. [1916]: 261).

  • Hvordan beskrev Lukas kvinnen som er skildret i Lukas 7:37?

  • Hvordan viste kvinnen sin kjærlighet til Frelseren? (Du kan gjerne forklare at en “alabastkrukke med salve” var en flaske fylt med kostbar og velduftende olje.)

  • Hva tenkte Simon da han så hva kvinnen gjorde?

For å gjennomgå lignelsen Jesus underviste, kan du be en elev lese Lukas 7:40-43 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Jesus underviste Simon.

Kopier følgende oversikt på tavlen.

Pengeutlåner =

Skyldner som skylder 50 denarer =

Skyldner som skylder 500 denarer =

Forklar at en skyldner er en person som låner penger. Skyldneren lover å betale tilbake til pengeutlåneren eller gå i fengsel. Be en elev sammenfatte lignelsen med egne ord.

  • Hvem symboliserer pengeutlåneren? (Skriv Jesus Kristus på tavlen ved siden av “Pengeutlåner”.)

  • Hvilken av skyldnerne kan symbolisere kvinnen, og hvilken kan symbolisere fariseeren Simon? Hvorfor? (Skriv Fariseeren Simon under “Skyldner som skylder 50 denarer” og Kvinnen under “Skyldner som skylder 500 denarer”.)

Forklar at på Jesu tid var det vanlig at verten hedret sine fremstående gjester med velgjerninger som å ta imot dem med et kyss, gi dem vann til å vaske føttene og salve hodet deres med olje (se James E. Talmage, Jesus Kristus, 192).

Start videoen igjen på tidskode 7:25, og stopp den etter at Jesus sier: “Gå bort i fred” (Lukas 7:50) (tidskode 8:52). Alternativt kan du be noen elever bytte på å lese høyt fra Lukas 7:44-47. Be klassen se etter hvordan Simon behandlet Jesus sammenlignet med hvordan kvinnen behandlet ham, og hva hver av dem kan ha følt for Jesus.

  • Hva sier vers 44-47 var noen forskjeller på hvordan Simon og kvinnen behandlet Jesus, og hva hver av dem kan ha følt for Jesus? (Skriv elevenes svar i oversikten på tavlen.)

Når elevene har fremlagt det de har funnet, bør oversikten se omtrent slik ut:

Pengeutlåner = Jesus Kristus

Skyldner som skylder 50 denarer – = Fariseeren Simon

Ga ikke Jesus vann til å vaske føttene med

Ga ham ikke et kyss

Salvet ham ikke med olje

Var litt glad i ham

Skyldner som skylder 500 denarer.–. = Kvinnen

Vasket føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt

Kysset føttene hans

Salvet føttene hans med salve

Var svært glad i ham

  • Hvilken velsignelse fikk kvinnen av Frelseren?

Forklar at ved underforstått å sammenligne Simon med skyldneren som skyldte 50 denarer, antydet Frelseren at Simon også trengte tilgivelse for sine synder.

Be elevene lese Lukas 7:47-50 hver for seg, og be dem se etter hva som gjorde det mulig for denne kvinnen å få tilgivelse.

  • Hvilke prinsipper kan vi lære av denne beretningen? (Bruk elevenes ord, og skriv følgende prinsipper på tavlen: Når vi utøver tro ved å vise vår kjærlighet og hengivenhet til Herren, kan vi oppleve hans tilgivelse. Når vi får Herrens tilgivelse, blir vi fylt med et ønske om å elske og tjene ham enda mer.)

  • Hvorfor kan vi ønske å elske og tjene Frelseren enda mer når vi opplever hans tilgivelse?

Be tre elever lese et avsnitt hver av følgende uttalelse av eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum:

Eldste Neil L. Andersen

“Det finnes mange grader av personlig verdighet og rettferdighet. Men omvendelse er en velsignelse for oss alle. Vi trenger alle å føle Frelserens barmhjertige armer gjennom tilgivelse for våre synder.

For mange år siden ble jeg bedt om å møte en mann som ikke lenge før hadde levd et opprørsk liv. Som et resultat av hans dårlige valg, mistet han sitt medlemskap i Kirken. Han hadde for lengst vendt tilbake til Kirken og holdt trofast budene, men hans tidligere handlinger plaget ham. Under vårt møte følte jeg hans skam og hans dype anger over å ha satt sine pakter til side. Etter vår samtale la jeg mine hender på hans hode for å gi ham en prestedømsvelsignelse. Før jeg hadde uttalt et ord, fikk jeg en overveldende følelse av Frelserens kjærlighet og tilgivelse for ham. Etter velsignelsen omfavnet vi hverandre, og mannen gråt åpenlyst.

Jeg undrer meg over Frelserens barmhjertige og kjærlige armer for den som omvender seg, uansett hvor selvisk den oppgitte synden var. Jeg vitner om at Frelseren er i stand til og gjerne vil tilgi våre synder. Med unntak av syndene til dem som velger fortapelse etter å ha kjent en fylde, finnes ingen synd som ikke kan tilgis. For et storartet privilegium for hver av oss å kunne vende oss bort fra våre synder og komme til Kristus. Guddommelig tilgivelse er en av evangeliets søteste frukter, som fjerner skyld og smerte fra vårt hjerte og erstatter dem med glede og fred i samvittigheten” (“Omvend dere så jeg kan helbrede dere,” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 40–41).

Be elevene tenke på en gang da de opplevde Herrens tilgivelse. Be dem tenke over hva de tenkte og hva de følte for Frelseren.

Henvis til spørsmålet på tavlen. Be elevene forklare hvordan de ville svare hvis noen spurte dem: “Kan jeg få tilgivelse?”

Avslutt leksjonen med å vitne om at Jesus Kristus har makt til å tilgi oss hvis vi utøver tro på ham og omvender oss fra våre synder.

Kjenn Skriftene-ikon
Kjenn Skriftene-repetisjon

For å hjelpe elevene å repetere de fem Kjenn Skriftene-skriftstedene de har studert så langt i dette kurset, kan det være lurt å gi dem en kort spørrelek. Gi stikkordene fra Seminar-bokmerket, og be elevene skrive ned de tilhørende skriftstedhenvisningene. Du finner flere forslag i tillegget i denne håndboken.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lukas 7:18-20. Tvilte døperen Johannes på om Jesus var Messias?

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum ga et klart svar på dette spørsmålet:

“Enhver slutning i retning at Johannes var usikker eller tvilsom med hensyn til Mesterens identitet og misjon, er fullstendig uberettiget. I virkeligheten benyttet den fengslede Elias og vår Herres forløper denne metoden til å overtale sine disipler til å forlate ham og følge Jesus.

Johannes visste hvem Jesus var. Døperen vaklet ikke som et siv i vinden… At han sendte sine disipler til Jesus var på en måte et siste store vitnesbyrd fra Johannes’ side om at Jesus var Guds Lam, for døperen visste at når disiplene fikk se Mesteren selv og høre hans undervisning, kunne de ikke gjøre annet enn å følge det større lys” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:261–62).

Døperen Johannes forsto en viktig sannhet som president James E. Faust i Det første presidentskap gjentok:

“Vi må alle få vårt eget vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Vi kan ikke overta det etter andre” ( Ensign eller Liahona, mars 2005, 3).

Lukas 7:20-22. Hvorfor utfører Herren mirakler?

President Brigham Young beskrev miraklers funksjon i Herrens verk:

“Mirakler… er for å trøste de hellige, og for å styrke og bekrefte troen til dem som elsker, frykter og tjener Gud” (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], 341).

Lukas 7:24-28. “Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner”

Profeten Joseph Smith forklarte hvorfor Jesus regnet døperen Johannes som den største profeten:

“For det første. Han hadde fått det guddommelige oppdrag å berede veien for Herren. Hvem er noensinne blitt betrodd en slik oppgave før eller siden? Ikke noe menneske.

For det annet. Han var blitt betrodd den store oppgave å døpe Menneskesønnen. Hvem andre hadde fått den ære å gjøre det? Hvem andre hadde et så stort privilegium og en så stor herlighet? Hvem andre fikk anledning til å føre Guds Sønn ned i dåpens bad og se Den hellige ånd dale ned som en due, eller rettere sagt i en dues tegn, som en bekreftelse på denne handling?…

For det tredje. Johannes var på det tidspunkt den eneste lovlige forvalter av rikets anliggender som fantes på jorden, og han hadde maktens nøkler. Jødene måtte adlyde hans instruksjoner eller bli fordømt av sin egen lov, og Kristus selv fullbyrdet all rettferdighet ved å være lydig mot den loven som han hadde gitt Moses på fjellet, og derved foredlet og hedret han den istedenfor å tilintetgjøre den. Sakarias’ sønn fravristet jødene nøklene, riket, makten og herligheten ved den hellige salvelse og himmelens forordning, og av disse tre grunner er han den største profet som er født av en kvinne” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 81–82).

Lukas 7:37-50. Hva vet vi om kvinnen?

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum skrev at kvinnen som omtales i Lukas 2: 37-50, kom til Frelseren etter allerede å ha omvendt seg, og med et ønske om å vise sin kjærlighet. Med hensyn til den hengivenhet hun viste, sa han: “Alt dette var handlinger og tilbedelse fra en hengiven og trofast kvinne som hadde vært en synder, men som nå var renset, som nå var fri fra den knusende byrden av mange overtredelser, som nå levde et nytt liv på grunn av ham hvis føtter hun nå kysset og som hun nå skjenket all den ærbødige og ærefrykt-inspirerte kjærlighet som hele hennes sjel var i stand til å besitte” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979–81], 2:200).

Lukas 7:47-50. “Hennes mange synder er henne forlatt”

Eldste Shayne M. Bowen i De syttis quorum tok opp og besvarte spørsmålet om en som ønsker tilgivelse, noensinne er ute av stand til å motta den ved Jesu Kristi forsoning:

“Er det mulig å gjenvinne et liv som ved skjødesløshet har blitt så fullt av avfall at det kan synes som om vedkommende ikke kan få tilgivelse? Eller hva med en som gjør en hederlig innsats, men har falt tilbake i synd så mange ganger at han føler det er umulig å bryte det tilsynelatende uendelige mønsteret? Eller hva med dem som har forandret sitt liv, men som ikke klarer å tilgi seg selv?…

Jesu Kristi forsoning er tilgjengelig for oss alle. Hans forsoning er uendelig. Den gjelder alle, også deg. Den kan rense, gjenvinne og helliggjøre også deg. Det er det uendelig betyr – total, fullstendig, alt, alltid” (“Forsoningen kan rense, gjenvinne og helliggjøre oss,” Ensign eller Liahona, nov. 2006, 33–34).