Presentasjon av Peters første brev
Hvorfor studere denne boken?
Et tema som finnes i hele Peters første brev, er at på grunn av Jesu Kristi forsoning kan Frelserens disipler trofast holde ut og reagere på lidelse og forfølgelse på en god måte. Hvert kapittel i 1 Peter handler om prøvelser eller lidelser, og Peter forkynte at det å tålmodig utholde prøvelser er “mer [kostbart] enn… gull” og ville hjelpe de troende å oppnå “sjelenes frelse” (1 Peter 1:7, 9). Peter minnet også de hellige om deres identitet som “en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom” (1 Peter 2:9). Ved å studere rådene Peter ga i dette brevet, kan elevene få håp, oppmuntring og styrke som kan hjelpe dem med utfordringene de står overfor.
Hvem skrev denne boken?
Forfatteren av dette brevet er “Peter, Jesu Kristi apostel” (1 Peter 1:1). “Peter var først kjent under navnet Simeon eller Simon (2 Peter 1:1), en fisker fra Betsaida som bodde i Kapernaum sammen med sin hustru… Sammen med sin bror, Andreas, ble Peter kalt til å være en av Jesu Kristi disipler (Matteus 4:18–22; Markus 1:16–18; Lukas 5:1–11)…
Herren valgte [Peter] til å inneha rikets nøkler på jorden (Matteus 16:13–18)…
Peter var sin tids ledende apostel” (Veiledning til Skriftene, “Peter,” scriptures.lds.org).
Peters skrifter viser hans vekst fra en enkel fisker til en stor apostel.
Når og hvor ble den skrevet?
Peter skrev sannsynligvis sitt første brev mellom år 62 og 64 e.Kr. Han skrev fra “Babylon” (1 Peter 5:13), sannsynligvis en symbolsk henvisning til Roma.
Det er en gjengs oppfatning at Peter døde under regimet til den romerske keiser Nero – trolig etter år 64 e.Kr., da Nero begynte å forfølge de kristne (se Bible Dictionary, “Peter, Epistles of”).
Hvem ble den skrevet til, og hvorfor?
Peter rettet dette brevet til Kirkens medlemmer i de fem romerske provinsene i Lilleasia, som ligger i dagens Tyrkia (se 1 Peter 1:1). Peter betraktet sine lesere som “utvalgt” av Gud (1 Peter 1:2). Han skrev for å styrke og oppmuntre de hellige i “deres prøvede tro” (1 Peter 1:7) og for å forberede dem til den fremtidige “brennende prøven” (1 Peter 4:12). Peters budskap lærte dem hvordan de burde reagere på forfølgelse (se 1 Peter 2:19-23; 3:14-15; 4:13).
Peters veiledning var svært betimelig fordi Kirkens medlemmer nærmet seg en periode med økt forfølgelse. Inntil ca. år 64 e.Kr., omtrent da Peter skrev dette brevet, hadde de romerske myndighetene stort sett tolerert kristendommen. I juli samme år ødela en brann mye av Roma, og det ryktes at keiser Nero selv hadde gitt ordre til at brannen skulle stiftes. I et forsøk på å legge skylden for katastrofen på andre, anklaget noen fremtredende romere de kristne for å ha startet brannen. Dette førte til intens forfølgelse av kristne i hele Romerriket. Peter sa at når hellige “lider… som kristen” (1 Peter 4:16), kan de føle glede i vissheten om at de følger i Jesu Kristi fotspor (se 1 Peter 2:19–23; 3:15–18; 4:12–19).
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
Midt i den trengsel og forfølgelse de hellige sto overfor på hans tid, formante Peter dem til å vende seg til hverandre i kjærlighet og ømhet (se 1 Peter 1:22; 3:8-9). Videre leser vi i 1 Peter 5 at Peter forklarte hvordan Kirkens ledere skulle styrke sine forsamlinger.
Dette brevet inneholder kanskje de tydeligste bibelske henvisningene til åndeverdenen og arbeidet med å frelse sjeler som finner sted der. Peter nevnte kort at Jesus Kristus besøkte åndeverdenen for å forkynne for de ulydige åndene som hadde levd på Noahs tid (se 1 Peter 3:18-20). Han la til at evangeliet ble forkynt for de døde for å gi dem muligheten til å bli dømt på lik linje med de levende (se 1 Peter 4:5-6). I vår evangelieutdeling grunnet president Joseph F. Smith på betydningen av 1 Peter 3:18-20 og 1 Peter 4:6 da han mottok en åpenbaring for å avklare læresetninger om åndeverdenen (se L&p 138).
Oversikt
1 Peter 1:1–2:10 Peter skriver om behovet for at de hellige vokser åndelig for å kunne motta evige belønninger. Løftet om frelse er gjort mulig ved Jesu Kristi dyrebare blod. De hellige er “en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom” (1 Peter 2:9), som har fått Guds barmhjertighet.
1 Peter 2:11-3:12 Jesu Kristi disipler ønsker å respektere alle mennesker og underkaste seg myndigheter og lover. Peter taler til bestemte grupper av hellige – frie borgere, tjenere, hustruer og ektemenn.
1 Peter 3:13-5:14 Når forfølgelse får de hellige til å lide, skal de minnes Jesus Kristus, som led og deretter mottok opphøyelse. Jesus Kristus forkynte evangeliet for de døde, slik at de kan få en rettferdig dom. Kirkens ledere følger Jesu Kristi eksempel på omsorg for Guds hjord. De hellige skal ydmyke seg og legge sine bekymringer på Gud.