1 Tessalonikerbrev 1–2

Innledning

Paulus skrev til De hellige i Tessalonika etter at han hadde hørt at de hadde vært trofaste mot evangeliet under forfølgelse. Han roste dem for deres trofasthet og villighet til å forkynne evangeliet. Paulus beskrev grunnen til at han forkynte for de hellige i Tessalonika.

Undervisningsforslag

1 Tessalonikerbrev 1

Paulus roser de hellige i Tessalonika for deres trofasthet i lidelse

Be elevene fortelle om positive erfaringer de har hatt med å prøve å dele evangeliet med andre.

Hva er noen utfordringer vi kan oppleve når vi prøver å dele evangeliet med andre?

Be elevene se etter sannheter mens de studerer 1 Tessalonikerbrev 1-2, som kan hjelpe dem i deres anstrengelser for å dele evangeliet med andre.

Be elevene finne Tessalonika på Bibelkart nr. 13, “Apostelen Paulus’ misjonsreiser” i Veiledning til Skriftene. Be en elev lese høyt følgende beskrivelse av de hellige i Tessalonika:

De hellige i Tessalonika var noen av de tidligste europeiske konvertittene til Kirken. Paulus, Silas og Timoteus hadde først forkynt der under Paulus’ andre misjonsreise, men ble jaget ut av byen av noen av de jødiske lederne (se Apostlenes gjerninger 17:5-15). De hellige i Tessalonika ble fortsatt forfulgt etter at Paulus og hans ledsagere dro. Paulus skrev senere sitt brev til de hellige for å oppmuntre dem i møte med forfølgelse.

Be en elev lese 1 Tessalonikerbrev 1:2-4 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvorfor Paulus gledet seg over de hellige i Tessalonika.

Hvorfor gledet Paulus seg over de hellige i Tessalonika?

Be en elev lese 1 Tessalonikerbrev 1:5-6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus hadde forkynt evangeliet for tessalonikerne under sitt tidligere besøk.

Hva sier vers 5 om hvordan Paulus hadde forkynt evangeliet for tessalonikerne? (Med ord og med Guds kraft.)

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva evangeliets ord og kraft sikter til.

“Det sanne evangelium består av to ting: Ordet og kraften. Alle kan ha ordet – bøkene der det er skrevet er allment tilgjengelig. Men kraften må komme fra Gud. Den blir og den må fordeles i henhold til hans sinn og hans vilje til dem som følger loven som gir dem rett til å motta den.

Evangeliets ord er den muntlige eller skriftlige redegjørelsen for hva menneskene må gjøre for å bli frelst …

Selve frelsen kommer imidlertid bare når Guds kraft mottas og brukes, og denne kraften er prestedømmets og Den hellige ånds kraft” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 3:42–43).

Hva er evangeliets ord ifølge eldste McConkie? Hva er evangeliets kraft?
Hva sier vers 6 om hva tessalonikerne gjorde etter at de hadde blitt undervist i evangeliet ved Guds ord og kraft? (De ble etterfølgere av Herren og hans tjenere.)
Hvordan vil du sammenfatte Paulus’ læresetninger i vers 5-6 som et prinsipp? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør nevne følgende prinsipp: Når vi underviser i Jesu Kristi evangelium ved Guds ord og kraft, kan vi hjelpe andre å bli tilhengere av Herren og hans tjenere.)
Hva kan vi gjøre for å forberede oss til å forkynne evangeliet ved Guds ord og kraft?

Be en elev lese 1 Tessalonikerbrev 1:7-9 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva annet de hellige i Tessalonika gjorde etter at de hadde mottatt evangeliet.

Hva annet gjorde de hellige i Tessalonika etter at de hadde mottatt evangeliet? Hvordan påvirket deres eksempel andre troende rundt dem?
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene om hvordan vi kan dele evangeliet med andre? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør nevne følgende sannhet: Vi kan dele evangeliet med andre ved vårt eksempel.)

For å hjelpe elevene å forstå denne sannheten, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:

“Eksempel er den mest effektive måten å forkynne evangeliet på. Hvis vi lever i pakt med vår tro, vil det bli lagt merke til. Hvis vi har Jesu Kristi bilde i vårt ansikt [se Alma 5:14], hvis vi føler glede og fred, vil andre ønske å vite hvorfor. En av tidenes største prekener om misjonærarbeid er denne enkle tanke som tilskrives Frans av Assisi: ‘Forkynn evangeliet til enhver tid, bruk om nødvendig ord’ [i William Fay og Linda Evans Shepherd, Share Jesus without Fear (1999), 22]” (“Å vente på veien til Damaskus,” Ensign eller Liahona, mai 2011, 77).

Hvordan kan det å være et eksempel være en mer effektiv måte å dele evangeliet med andre på enn bare å snakke om evangeliet?

Hvordan har noens eksempel hjulpet deg å enten ta imot evangeliet eller å etterleve det mer fullstendig?

1 Tessalonikerbrev 2

Paulus beskriver hvordan han og hans ledsagere betjente tessalonikerne

Forklar at etter at Paulus roste de hellige i Tessalonika for deres gode eksempel, minnet han dem på sin kjærlighet til dem og på det eksempel han hadde satt da han tidligere hadde forkynt evangeliet for dem.

Skriv følgende skriftstedhenvisning og spørsmål på tavlen:

1 Tessalonikerbrev 2:1-13

Hvilke ord eller uttrykk beskriver de gode eksempler Paulus og hans ledsagere satte for tessalonikerne?

Be noen elever bytte på å lese høyt fra 1 Tessalonikerbrev 2:1–13 mens klassen følger med. Eller, istedenfor å be elevene lese høyt, kan du be dem granske disse versene i små grupper, to og to eller hver for seg. Be elevene se etter ord eller uttrykk som beskriver det gode eksemplet Paulus og hans ledsagere satte for tessalonikerne. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer det de finner.

Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be elevene komme frem til tavlen og skrive ett eller to ord eller uttrykk de har funnet. Be dem forklare hvordan disse ordene eller uttrykkene kan veilede våre anstrengelser for å være et godt eksempel for andre.

Sammenfatt 1 Tessalonikerbrev 2:14-18 ved å forklare at Paulus sa at de hellige i Tessalonika ble forfulgt fordi de hadde tatt imot evangeliet. Han fortalte de hellige at han hadde forsøkt å besøke dem igjen, men hadde blitt “hindret” av djevelen (vers 18).

Be en elev lese 1 Tessalonikerbrev 2:19-20 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus beskrev som sitt “håp”, sin “glede” og sin “hederskrans” (vers 19).

Hva beskrev Paulus som sitt “håp”, sin “glede” og sin “hederskrans”?
Hvordan kan Paulus’ håp, glede og fryd gjenspeile vår himmelske Faders håp, glede og fryd for oss?

Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har funnet i denne leksjonen. Be elevene tenke over hvordan de kan dele evangeliet med andre både ved å snakke om det og ved å sette et godt eksempel. Oppfordre dem til å følge tilskyndelsene de mottar.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

1 Tessalonikerbrev 1:1, 3. “Gud, Fader, og … Herren Jesus Kristus”

Paulus innledet ofte sine brev med erklæringer om både Gud Faderen og vår Herre Jesus Kristus, og bekreftet dermed læren om at Faderen og Sønnen er adskilte personer.

1 Tessalonikerbrev 1:4. “Dere er utvalgt … av Gud”

Ordet utvalgt i 1 Tessalonikerbrev 1:4 sikter til å bli utvalgt av Herren, avhengig av verdighet i det førjordiske liv, til å bli regnet blant hans paktsfolk. De utvalgte “får spesielle velsignelser og plikter så de kan velsigne verdens nasjoner” (Veiledning til Skriftene, “Utvelgelse,” scriptures.lds.org).

1 Tessalonikerbrev 1:6-9. “Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende”

Eldste Joseph B Wirthlin i De tolv apostlers quorum beskrev hvorfor Paulus gledet seg over de hellige i Tessalonika:

“Paulus gledet seg over at det han hadde fortalt tessalonikerne, ikke var meningsløse ord for dem, for de hadde lyttet med stor interesse, og det som ble undervist dem, ga dem et sterkt ønske om rettferdighet … Paulus var glad for at evangeliets budskap hadde blitt mottatt med slik glede og lykke, til tross for mange vanskeligheter. Til slutt nevnte han det som må ha vært selve kronen på verket – at de var inspirerende eksempler for alle sine medmennesker, og at Herrens ord hadde spredt seg fra dem til andre over alt, langt utenfor deres grenser. Paulus hyllet dem da han fortalte dem at uansett hvor han reiste, var det noen som fortalte ham om deres bemerkelsesverdige gode gjerninger og tro på Gud” (“There Am I in the Midst of Them,” Ensign, mai 1976, 56–57).