Etter å ha hørt om problemer som Kirkens medlemmer i Korint opplevde, skrev Paulus til disse medlemmene og formante dem til å avskaffe strid og bli forenet. Han forklarte også at Gud kaller de svake og ydmyke til å forkynne hans evangelium, og at det som er av Gud, bare kan kjennes og forstås ved Ånden.
I løpet av sin andre misjonsreise reiste Paulus til en by som het Korint, hvor han forkynte evangeliet. Mange ble døpt den gangen (se Apostlenes gjerninger 18:1-18). Senere, mens Paulus forkynte i Efesus, fikk han vite at det hadde oppstått problemer blant Kirkens medlemmer i Korint fordi noen av konvertittene gikk tilbake til sine tidligere oppfatninger og skikker knyttet til avgudsdyrkelse. Paulus skrev til Kirkens medlemmer i Korint for å styrke dem og minne dem på deres beslutning om å tjene Herren.
Be en elev lese 1 Korinterbrev 1:1-2 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus henvendte seg til Kirkens medlemmer i Korint.
Hvordan henvendte Paulus seg til Kirkens medlemmer i Korint?
Hva sier vers 1 om hvilken stilling Paulus hadde i Kirken?
Sammenfatt 1 Korinterbrev 1:3-9 ved å forklare at Paulus fortalte de hellige i Korint at han takket Gud på deres vegne for den nåde de hadde mottatt gjennom Jesus Kristus, som hadde velsignet dem på alle måter. Fremhev at da Paulus henvendte seg til de hellige, brukte han språk som indikerer at vår himmelske Fader og Jesus Kristus er adskilte personer (se vers 3).
Be en elev lese 1 Korinterbrev 1:10-11 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus formante de hellige i Korint å gjøre.
Hva sier 1 Korinterbrev 1:10 om hva Herren forventer at vi skal gjøre som medlemmer av Kirken? (Elevene skulle med egne ord uttrykke et prinsipp omtrent som dette: Herren forventer at vi som hellige står sammen og avskaffer splid og strid.)
Hva kan vi gjøre som medlemmer av Kirken for å fjerne splid og strid i vår familie? I menigheten? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Hvilke velsignelser kan vi motta når vi står sammen og avskaffer strid?
Når har du blitt velsignet som følge av en samstemt klasse, et quorum, en menighet eller en gren?
La elevene lese svarene som står på tavlen, og oppfordre dem til å velge en måte å fjerne splid og strid på, og sette seg som mål å gjennomføre det.
Sammenfatt 1 Korinterbrev 1:12-16 ved å forklare at de hellige i Korint delte seg i grupper basert på hvem som døpte dem. Det oppsto strid i Kirken fordi de trodde deres status i Kirken kom an på hvor viktig vedkommende som døpte dem, var.
Paulus forklarer at Gud kaller de svake til å forkynne hans evangelium
Forklar at på Paulus’ tid var det mange grekere som bodde i Korint. Disse grekerne var svært opptatt av filosofiske forestillinger og verdslig visdom.
Hvorfor kan noen som er svært opptatt av verdslige filosofier, finne det vanskelig å ta imot evangeliet? (Du kan gjerne lese 2 Nephi 9:28.)
Be elevene se etter en sannhet mens de studerer 1 Korinterbrev 1:17-31, som kan hjelpe dem å forstå feilbarligheten ved verdens visdom.
Del klassen i fire grupper. Gi en av følgende skriftstedhenvisninger til hver gruppe: 1 Korinterbrev 1:17-18; 1 Korinterbrev 1:19-20; 1 Korinterbrev 1:21-22 og 1 Korinterbrev 1:23-24. Be elevene lese disse versene i gruppene sine, og legge merke til hva Paulus sa om verdens visdom i motsetning til Guds visdom. Forklar at setningen “for Kristus har ikke utsendt meg for å døpe” i vers 17 antyder at Paulus ikke ble sendt for å bygge opp et omdømme basert på antall konvertitter han kunne få. Du kan også gjerne forklare at uttrykkene “de vises visdom” i vers 19 og “verdens visdom” i vers 20 sikter til datidens feilaktige filosofiske tradisjoner.
Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du en elev fra hver gruppe om å sammenfatte for klassen hva Paulus underviste de hellige i Korint om visdom. Når alle gruppene har svart, kan du spørre:
Hvorfor tror du ikke-troende betraktet budskapet om Jesu Kristi forsoning som tåpelig?
Be en elev lese 1 Korinterbrev 1:25 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus underviste om menneskelig visdom sammenlignet med Guds visdom. Forklar at Paulus brukte uttrykkene “Guds dårskap er visere enn menneskene” og “Guds svakhet er sterkere enn menneskene” til å formidle Guds store visdom og makt. Gud er ikke tåpelig, og han har heller ingen svakheter.
Hvilken sannhet underviste Paulus om menneskelig visdom sammenlignet med Guds visdom? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Guds visdom er større enn menneskelig visdom.)
Hvordan kan det å forstå denne sannheten påvirke hvordan noen ser etter løsninger på sine problemer?
Be en elev lese 1 Korinterbrev 1:26-27 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem Gud velger til å forkynne sitt evangelium.
Hvem er det Gud velger til å forkynne sitt evangelium?
Hvorfor tror du Gud velger dem som verden anser som tåpelige og svake, til å forkynne sitt evangelium?
Paulus forklarer hvordan vi lærer det som er av Gud
Be en elev lese høyt følgende beretning av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum:
Bilde
President Boyd K. Packer
“Jeg var passasjer i et fly og satt ved siden av en mann som bekjente at han var ateist og som insisterte så sterkt på at han ikke trodde på Gud, at jeg bar et inntrengende vitnesbyrd til ham. ‘Du tar feil,’ sa jeg. ‘Det finnes en Gud. Jeg vet at han lever.’
Han protesterte: ‘Du vet det ikke. Ingen vet det! Du kan ikke vite det.’ Da jeg ikke ville gi meg, stilte ateisten, som var advokat, kanskje sitt avgjørende spørsmål angående vitnesbyrdet. ‘Javel da,’ sa han på en hånlig og nedlatende måte, ‘du sier at du vet det. Så si meg hvordan du vet det.’
Da jeg forsøkte å svare, følte jeg meg helt hjelpeløs på tross av at jeg hadde lang og inngående skolegang bak meg …
Da jeg benyttet ordene Ånd og vitne, svarte ateisten: ‘Jeg vet ikke hva du snakker om.’ Ordene bønn, åpenbaring og tro var like meningsløse for ham. ‘Du vet egentlig ikke, sa han. Hvis du visste, ville du være i stand til å fortelle meg hvordan du vet det.’
“Jeg visste ikke… hva jeg skulle gjøre” (“Herrens lys,” Lys over Norge, juli 1983, 27).
Hva ville du ha sagt til ateisten?
Be elevene se etter en sannhet når de studerer 1 Korinterbrev 2, som vil hjelpe dem å vite hvorfor denne mannen ikke kunne forstå president Packer og hvorfor de kan være trygge på sin kunnskap om åndelige saker.
Gi et sammendrag av 1 Korinterbrev 2:1-8 ved å forklare at Paulus sa til de hellige i Korint at han ikke brukte verdens visdom til å overbevise dem om evangeliet. Han underviste dem ved Ånden, slik at de skulle få tro på Gud. Paulus fortalte dem også at de ikke-troende ikke kan forstå Guds mysterier.
Be noen elever bytte på å lese høyt fra 1 Korinterbrev 2:9-16. Be klassen følge med, og finne ut hvorfor Paulus sa at noen kan kjenne og forstå “dybdene i Gud” (vers 10), mens andre ikke kan.
Hva sier vers 9-10 om hvorfor Paulus og andre trofaste kunne forstå det som er av Gud?
Hva sier vers 14 om hvorfor noen ikke klarer å forstå det som er av Gud?
Hvilken sannhet kan vi lære av disse versene om hvordan vi kan vite og forstå det som er av Gud? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Vi kan bare vite og forstå det som er av Gud, ved hans ånd.)
Henvis til president Packers beretning, og forklar at president Packer følte seg inspirert til å spørre mannen som satt ved siden av ham på flyet, hvordan salt smaker. Be en elev lese høyt resten av president Packers beretning:
Bilde
President Boyd K. Packer
“Naturligvis klarte han det ikke, selv etter flere forsøk . Han kunne ikke forklare for meg med ord alene en så alminnelig erfaring som det å smake salt. Jeg bar vitnesbyrd til ham igjen og sa: ‘Jeg vet at Gud lever. Du latterliggjorde mitt vitnesbyrd og sa at hvis jeg virkelig visste det, ville jeg være i stand til å fortelle deg nøyaktig hvordan jeg visste det. Kjære venn, jeg har smakt salt i åndelig forstand. Jeg er like lite i stand til å fortelle deg med ord hvordan jeg har fått denne kunnskapen som du er i stand til å fortelle meg hvordan salt smaker. Men jeg sier til deg igjen at Gud lever! Han lever virkelig! Og bare fordi du ikke vet det, må du ikke prøve å fortelle meg at jeg ikke vet det, for det gjør jeg!’
Da vi skiltes, hørte jeg ham mumle: ‘Jeg trenger ikke religionen din å støtte meg til! Jeg trenger den ikke.’
Siden den erfaringen har jeg aldri følt meg forlegen eller skamfull over at jeg ikke kunne forklare med ord alene alt det jeg vet åndelig” (“Herrens lys,” 28).
Skriv ordene det som er av Gud på tavlen, og spør elevene hva de ville regne som noe som er av Gud, som bare kan kjennes og forstås ved hans Ånd. Skriv svarene deres på tavlen.
Hvorfor er det viktig for oss å tro at vi bare kan kjenne og forstå det som er av Gud, ved hans Ånd?
Henvis elevene til listen på tavlen, og be dem fortelle om en opplevelse der de lærte å kjenne og forstå ved Ånden noe av dette som er av Gud. Vurder å fortelle om en av dine egne erfaringer.
Be elevene overveie hva de kan gjøre for å søke Åndens hjelp når de gjør sitt beste for å lære og forstå det som er av Gud.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene du har undervist i denne leksjonen.
“Da Paulus uttalte seg mot ‘verdens visdom’ (1 Korinterbrev 1:20), siktet han til de feilaktige filosofiske tradisjonene på sin tid, og ikke til nyttige anstrengelser for å søke lærdom og utdannelse slik Herren oppfordrer oss til (se Matteus 22:37; 2 Nephi 9:29; L&p 88:78-80). Paulus brukte ordene klok og visdom gjentatte ganger i 1 Korinterbrev 1: 17-2:13, med henvisning til verdslige filosofier og de som støttet dem. Filosofiske forestillinger var jevnlig gjenstand for offentlig debatt. Paulus sammenlignet begrenset menneskelig visdom med det mektige budskapet som Guds korsfestede Sønn ga (se 1 Korinterbrev 1:17-25). Uavhengig av dem som gjorde narr av evangeliet, skulle ikke de helliges tro være avhengig av ‘menneskelig visdom, men… Guds kraft’ (1 Korinterbrev 2:5).
Budskapet om en korsfestet Messias var vanskelig for både jøder og hedninger å godta. I den romerske verden var korsfestelse en straff som var forbeholdt kriminelle eller slaver, og symboliserte skam og nederlag. Tanken på at noen stedfortredende led og døde for andre, og så senere kom tilbake til livet, var ‘dårskap’ for de filosofisk tenkende grekerne (1 Korinterbrev 1:23). For jødene, hvis oppfatning av Messias medførte forventningen om kongelighet, makt og seier, var budskapet om at Messias hadde dødd på et kors et ‘anstøt’ og en uakseptabel tanke (1 Korinterbrev 1:23)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 364).
1 Korinterbrev 1:18-29. “Det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme”
“Selv om mange av jødene og hedningene forkastet evangeliets budskap som ‘dårskap’ (1 Korinterbrev 1:18), forkynte Paulus at ‘Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene’ (1 Korinterbrev 1:19-25). Gud utfører ofte sitt arbeid gjennom enkeltpersoner som verden kan anse som ‘tåpelige’ eller ‘svake’ (se L&p 35:13-14; 124:1). I 1 Korinterbrev 1:28 er ‘det som er lavt i verden’ – de som er uanselige og ydmyke – de som Gud velger til å utføre sitt arbeid” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 364).
Fordi “det som hører Guds Ånd til” bare kan “bedømmes på åndelig vis” (1 Korinterbrev 2:14), kan ikke de som er verdsligsinnede, forstå åndelige sannheter. Gud har gjort det mulig for oss å oppnå åndelig kunnskap. Eldste Paul V. Johnson i De sytti har sagt:
“I den vitenskapelige verden brukes den vitenskapelige metode til å lære sannhet og fremme kunnskap. Den har vært ytterst nyttig i årens løp og har gitt enorme mengder vitenskapelig kunnskap, og den fortsetter å rulle tilbake teppet av uvitenhet om vår fysiske verden. Å lære åndelige ting krever imidlertid en annen tilnærming enn å lære vitenskapelige ting. Den vitenskapelige metode og intellekt er svært nyttig, men disse alene vil aldri bringe åndelig kunnskap.
Å lære åndelige ting innbefatter intellektet, men det er ikke nok. Vi lærer bare åndelige ting ved Ånden …
Svar på åndelige spørsmål blir gitt til personer som ikke forherder sitt hjerte, som ber i tro på at de vil motta, og som flittig holder budene. Selv når vi følger dette mønsteret, kontrollerer vi ikke tidspunktet for når vi får svar. Noen ganger kommer våre svar fort, og noen ganger må vi legge spørsmålene på hyllen en stund og stole på vår tro som har utviklet seg fra de svarene vi kjenner” (“Et mønster for å lære åndelige ting” [Satellittsending for Seminar og Institutt, 7. aug. 2012], si.lds.org).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt:
“Herrens foreskrevne metoder for å oppnå hellig kunnskap, avviker meget fra de metoder som anvendes av dem som tilegner seg kunnskap ene og alene ved studium. For eksempel, en hyppig teknikk innen vitenskap er debatt eller en pro-et-contra-diskusjon, en metode jeg har hatt inngående erfaring med. Men Herren har fortalt oss i eldre og nyere hellig skrift at vi ikke skulle strides over aspekter ved hans lære. (Se 3 Nephi 11:28–30; L&p 10:63) …Vi mottar sannhet om evangeliet og et vitnesbyrd fra Den hellige ånd ved ærbødig personlig studium og stille ettertanke” (“Andre røster,” Lys over Norge, juli 1989, 26).