Leksjon 49: Lukas 8-9

Leksjon 49

Lukas 8-9

Innledning

Frelseren fortsatte sin tjenestegjerning i Galilea, hvor han profeterte om sin død og oppstandelse. Jesus forlot Galilea og reiste til Jerusalem for å fullføre sin jordiske misjon. I Samaria ønsket Jakob og Johannes å nedkalle ild fra himmelen for å oppsluke en samaritansk landsby som hadde forkastet Jesus, men han underviste disiplene at han var kommet for å frelse mennesker, ikke tilintetgjøre dem. Jesus underviste også om sant disippelskap.

Undervisningsforslag

Lukas 8:1-9:56

Frelseren utfører mirakler, underviser ved hjelp av lignelser og reiser til Jerusalem

Skriv følgende situasjonsbeskrivelser på tavlen, eller skriv hver av dem på et eget ark. Be tre elever lese dem høyt.

Når du høflig ber din bror om hjelp til å rydde opp i et rot, ber han deg på en frekk måte om å gjøre det selv.
Mens dere planlegger en skoleaktivitet, kritiserer og ler noen klassekamerater av ditt forslag.
Når du deler evangeliet med en venn, sier hun at hun syns du har en rar tro.

Hva ville du føle i hver av disse situasjonene? Hvordan ville du reagere?

Be elevene se etter sannheter mens de studerer Frelserens læresetninger i Lukas 8-9, som kan veilede dem når de føler seg fornærmet av andres handlinger eller ord.

Be en elev lese høyt kapittelsammendragene til Lukas 8-9. Be klassen følge med, og se etter hendelser som er nevnt i disse kapitlene. Forklar at fordi de har studert disse hendelsene i detalj i leksjonene om Matteus og Markus, skal denne leksjonen fokusere på Lukas 9:51-62.

Be en elev lese Lukas 9:51 høyt, og be klassen se etter stedet Frelseren bestemte seg for å dra til. Forklar at ordet “opptas” sikter til Frelserens kommende himmelfart.

Hvor bestemte Frelseren seg for å dra?

Forklar at å gjøre noe med standhaftighet (“steadfastly”) er å gjøre det på en besluttsom eller ufravikelig måte. (Se SDH King James Bibel på engelsk.) Tidligere hadde Frelseren profetert til sine disipler at han ville bli forrådt, pisket og korsfestet i Jerusalem (se Matteus 20:17-19; Lukas 9:44).

Hva viser Frelserens villighet til å dra til Jerusalem til tross for disse utfordringene, om hans karakter?

Forklar at mens de reiste til Jerusalem, kom Jesus og disiplene til en samaritansk landsby. Be noen elever etter tur lese høyt fra Lukas 9:52-54, og be klassen se etter samaritanenes reaksjon da de fikk vite at Jesus og disiplene ønsket å komme inn i landsbyen.

Hvordan reagerte samaritanene da de fikk vite at Jesus og disiplene ønsket å komme inn i landsbyen deres?
Hvordan reagerte Jakob og Johannes på samaritanenes uvennlighet mot og avvisning av Frelseren?
Hvordan kan mennesker i dag overreagere på fornærmelser og andre krenkelser fra andre? (Se situasjonsbeskrivelsene fra begynnelsen av leksjonen, og be elevene tenke over hvordan noen kan overreagere i disse situasjonene.)

Be en elev lese Lukas 9:55-56 høyt. Be klassen følge med, og se etter Frelserens svar til Jakob og Johannes. Be elevene fortelle hva de finner ut.

Forklar at da Frelseren sa: “Dere vet ikke hva ånd dere er av” (vers 55), antydet han at Jakob og Johannes’ anmodning ikke var i harmoni med Guds ånd, men var mer i harmoni med Satans ånd, som vekker sinne i menneskenes hjerte (se 3 Nephi 11:29-30).

Hvordan var Frelserens reaksjon på samaritanenes avvisning annerledes enn Jakob og Johannes’ reaksjon?
Hvilken sannhet kan vi lære av Frelserens eksempel som kan veilede oss når vi opplever fornærmelser? (Bruk elevenes ord, og skriv på tavlen en sannhet som ligner på denne: Vi følger Frelserens eksempel når vi velger å reagere på fornærmelser med tålmodighet og langmodighet.)

Be elevene tenke på situasjonsbeskrivelsene fra begynnelsen av leksjonen.

Hva er den potensielle faren ved å velge å bli fornærmet i hver av disse situasjonene?
Hvordan kan vi følge Frelserens eksempel i hver situasjon?
Hvordan kan vi bli velsignet når vi velger å reagere på fornærmelser med tålmodighet og langmodighet?

Be elevene tenke på en gang da de har valgt å bli fornærmet av andres ord eller handlinger. Oppfordre dem til å følge Frelserens eksempel ved å velge å reagere på fornærmelser med tålmodighet og langmodighet.

Lukas 9:57-62

Jesus underviser om sant disippelskap

Be en elev komme frem foran klassen, og gi ham eller henne 20 til 30 små gjenstander (for eksempel perler). Be eleven om å telle gjenstandene stille. Mens han eller hun gjør det, ber du klassen om å se om de kan distrahere eleven slik at han eller hun kommer ut av telling. Sørg for at elevene ikke overdriver sine forsøk på å distrahere eleven. Be dem om å forbli sittende, og si at de ikke må kaste noe på eller røre ved eleven som teller.

Hvordan kan det å telle gjenstander mens man blir distrahert, sammenlignes med å prøve å følge Jesus Kristus?

Takk eleven som tellet gjenstandene, og be ham eller henne om å sette seg. Når elevene fortsetter å studere Lukas 9, kan du be dem tenke over hvordan vi kan overvinne innflytelser som kan forstyrre eller hindre oss i å følge Frelseren.

Be en elev lese Lukas 9:57 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva en mann sa til Jesus da han og hans disipler reiste til Jerusalem.

Hva fortalte denne mannen Frelseren at han var villig til å gjøre?

Skriv følgende setning på tavlen: For å være en sann disippel av Jesus Kristus,…

Be en elev lese Lukas 9:58 høyt, og be klassen legge merke til Frelserens svar til mannen som ønsket å følge ham. Be elevene fortelle hva de kommer frem til.

Hva sier setningen “Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til” om Frelserens livsstil? (Jesus og hans disipler var stadig på farten. Deres tjeneste var hverken behagelig eller lett.)

Be elevene lese Lukas 9:59-60 hver for seg, og se etter en annen manns reaksjon på Frelserens invitasjon til å følge ham.

Hva ønsket denne mannen å gjøre før han ville følge Frelseren?
Hva kan ordet først (vers 59) si oss om denne mannen?

Forklar at Jesus Kristus ikke mente at det er galt å sørge når en av våre nærmeste dør, eller å vise vår respekt i en begravelse (se L&p 42:45). I stedet ga han denne mannen en viktig lærdom om disippelskap.

Hva kan vi lære av Frelserens svar som står i vers 60, om en sann disippels prioriteringer?

Be en elev lese Lukas 9:61-62 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva en tredje mann ønsket å gjøre før han ville følge Frelseren.

Hva ønsket denne mannen å gjøre før han ville følge Frelseren?
Hvordan svarte Frelseren denne mannen?

For å hjelpe elevene å forstå analogien om å legge vår hånd på plogen og ikke se oss tilbake, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Howard W. Hunter:

“For å lage en rett fure, må den som pløyer, holde blikket på et fast punkt foran seg. Dette holder ham på rett kurs. Hvis han derimot ser seg tilbake for å se hvor han har vært, øker sjansen for å vingle. Resultatet er skjeve og ujevne furer… Hvis vi fokuserer vår energi foran oss istedenfor bak oss – på evig liv og den glede som frelse gir – vil vi med sikkerhet oppnå den” (“Am I a ‘Living’ Member?” Ensign, mai 1987, 17).

Hvordan kan det å være en Jesu Kristi disippel sammenlignes med å legge våre hender på en plog og ikke se oss tilbake?
Hvordan er Frelseren et eksempel på det han underviste i vers 62? (“Da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit” [Lukas 9:51] for å fullføre oppgaven som vår himmelske Fader hadde gitt ham, og han så seg ikke tilbake.)

Vis til den ufullstendige setningen på tavlen.

Basert på det vi har lært av Lukas 9:57-62, hvordan vil du sammenfatte en sannhet som Frelseren underviste om hva han krever av sine disipler? (Elevene kan nevne en rekke prinsipper. Når de har svart, fullfører du setningen på tavlen slik at den formidler følgende sannhet: For å være en sann disippel av Jesus Kristus, må vi ikke la noe få høyere prioritet enn å følge ham.)
Hvorfor setter vi noen ganger andre prioriteringer høyere enn vårt ansvar som Jesu Kristi disipler?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum:

“Satan har et mektig redskap å bruke mot gode mennesker. Det er avledning. Han vil få gode mennesker til å fylle livet med ”gode ting” slik at det ikke er plass til de viktigste” (“Gjør det viktigste først,” Liahona, juli 2001, 6).

For å hjelpe elevene å overveie hva som kan hindre dem i fullt ut å følge Jesus Kristus, kan du tegne følgende oversikt på tavlen og be elevene kopiere den i notatboken eller skriftstudiedagboken.

En Jesu Kristi disippels plikter	Andre prioriteringer

La elevene gå sammen to og to. Be dem samarbeide med partneren om å skrive i oversikten pliktene til en sann disippel av Jesus Kristus (for eksempel å være ærlig, yte tjeneste for andre, dele evangeliet med andre, gjøre slektshistorie og tempelarbeid og oppfostre en familie). For hver plikt som står i oversikten, ber du elevene nevne eksempler på andre prioriteringer som noen kan sette foran denne plikten.

Be noen elever fortelle hva de skrev.

Oppfordre elevene til å fortelle om positive eksempler på Jesu Kristi disipler ved å spørre:

Når har du sett noen velge å sette andre mål eller prioriteringer til side for å følge Frelseren?

Be elevene tenke over hva de kan ha latt få høyere prioritet enn å følge Jesus Kristus og hans læresetninger. Be dem skrive et mål i skriftstudiedagboken for hva de vil gjøre for å prioritere Frelseren og hans evangelium høyere.

Du kan gjerne avslutte leksjonen med å be elevene synge salmen “O, må jeg følge deg” (Salmer, nr. 201) eller en annen salme om å følge Jesus Kristus og hans læresetninger.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lukas 8:1-3. Trofaste kvinner assisterte og betjente Frelseren

Lukas skrev at da Frelseren vandret sammen med sine apostler gjennom Galilea, og underviste “fra by til by og fra landsby til landsby” i området (Lukas 8:1), var det også mange kvinner som reiste sammen med ham. Noen av disse kvinnene var blitt helbredet for forskjellige sykdommer. Andre kan ha vært apostlenes hustruer. Mange av disse kvinnene fortsatte å følge Jesus frem til hans død og oppstandelse (se Lukas 23:27, 49; 24:10; Johannes 20:11-18).

Lukas beretning om kvinnene som reiste sammen med Jesus, understreket Frelserens omsorg for alle mennesker, også kvinner – som ofte var marginalisert i det første århundres jødiske samfunn. Med de midler de hadde, støttet disse kvinnene Jesus og hans utvalgte tjenere.

President Howard W. Hunter bekreftet Frelserens omtanke for alle kvinner, og ba Kirkens kvinner i vår tid om å stå sammen med Brødrene om å fremme Herrens verk:

“Det må være en trøst for dere, kjære søstre i hans kirke, å huske at denne samme Jesus, vår Frelser gjennom forsoningen, viste sin kjærlighet til og omtanke for kvinnene på sin tid. Han trivdes i kvinners selskap og hadde nære venner blant dem…

Er det noen grunn til å tro at han har mindre omtanke for kvinner i dag?…

På samme måte som vår Herre og Frelser trengte kvinnene på sin tid til å gi en trøstende hånd, et lyttende øre, et troende hjerte, et vennlig blikk, et oppmuntrende ord, lojalitet – selv i timen for hans fornedrelse, pine og død – trenger vi, hans tjenere over hele Kirken, dere, Kirkens kvinner, til å stå sammen med oss og støtte oss i å demme opp for det ondes tidevann som truer med å oppsluke oss. Sammen må vi stå trofast og sikkert i troen mot et overlegent antall mennesker av annen oppfatning. Det virker for meg som det er et stort behov for å samle Kirkens kvinner om å stå sammen med Brødrene og støtte dem i å demme opp for det ondes tidevann som omgir oss, og i å fremme vår Frelsers verk” (“Til Kirkens kvinner,” Lys over Norge, jan. 1993, 92).

Lukas 9:54. Ild fra himmelen for å fortære samaritanene

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte Jakob og Johannes’ mulige tankegang da de ba om å få makt til å nedkalle ild fra himmelen for å fortære samaritanene:

“[Jakob og Johannes] visste at Israels Gud – den samme Jesus som de sto sammen med – hadde sendt ild fra himmelen på Elias’ ord for å fortære fiender av denne oldtidsprofeten. (2 Kongebok 1.) De visste også at den samme barmhjertige Gud ville utrydde de ugudelige med ild ved sitt annet komme. (Malaki 4:1.) De hadde imidlertid ennå ikke lært at i deres evangelieutdeling, under de forhold som da rådet… skulle evangeliets budskap gå ut med kjærlighet, tålmodighet, overbærenhet og langmodighet…

Selv om de ikke var klar over dets kilde, var Jakob og Johannes her påvirket i sitt forslag av en ånd som kom nedenfra, ikke ovenfra” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965-1973], 1:440) .

Lukas 9:54-56. Velg å reagere på krenkelser med tålmodighet og langmodighet

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa at vi kan velge å ikke bli fornærmet av andres ord og handlinger:

“Å tro at noen eller noe kan tvinge oss til å føle oss fornærmet, sint, såret eller bitter, reduserer vår handlefrihet og gjør oss til objekter å påvirke. Som personer med handlefrihet har imidlertid dere og jeg makt til å handle og til å velge hvordan vi vil reagere på en fornærmende eller sårende situasjon…

Frelseren er det største eksempel på hvordan vi skulle reagere på potensielt krenkende hendelser eller situasjoner” (“Og det er ikke noe anstøt for dem”, Ensign eller Liahona, nov. 2006, 90).

Lukas 9:60. “La de døde begrave sine døde”

For innsikt i Frelserens svar til mannen som først ønsket å begrave sin far før han ville følge Kristus, kan du se kommentaren til Lukas 9:59-60 i Det nye testamente – Elevhåndbok ([Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 158).

Lukas 9:62. Følg Frelserens eksempel uten å se deg tilbake

President Dieter F. Uchtdorf underviste at disippelskap betyr fullt ut å følge i Frelserens fotspor:

“De som har gått ned i dåpens vann og har mottatt Den hellige ånds gave, har satt sine føtter på disippelens vei og blir pålagt å følge stødig og trofast i vår Frelsers fotspor” (“Hellige i alle tider”, Ensign eller Liahona, sep. 2013, 5).

Eldste Edward Dube i De sytti forklarte at Jesus ga oss et eksempel på hva det vil si å legge vår hånd på plogen og ikke se oss tilbake:

“Vår Frelser Jesus Kristus, som ser fra begynnelsen til enden, visste utmerket godt hva som ventet ham på veien til Getsemane og Golgata, da han erklærte: ‘Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike’ (Lukas 9:62). I Herrens øyne handler det ikke så mye om hva vi har gjort eller hvor vi har vært, men mye mer om hvor vi er villige til å gå.” (“Se fremover og ha tro”, Ensign eller Liahona, nov. 2013, 17).