Da Jesus Kristus reiste til Jerusalem for siste gang i jordelivet, forkynte han sitt evangelium og utførte mirakler blant folket. Han red i triumf inn i Jerusalem, renset templet igjen og underviste folket der.
Forklar for elevene at de allerede har lært om mange av hendelsene som er nedtegnet i Lukas 18-21, da de studerte Matteus og Markus. For å repetere to av disse hendelsene, kan du vise følgende bilder: Kristus og den rike unge mannen (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 48; se også LDS.org) og Jesu inntog i Jerusalem (Kunst inspirert av evangeliet, nr. 50). Be elevene sammenfatte disse historiene for klassen, og forklare hva de husker å ha lært av beretningene.
Du kan gjerne bruke følgende sammendrag av Lukas 18-21 hvis elevene trenger hjelp til å huske disse historiene. (Merk: For å hjelpe elevene å forstå når hendelsene i denne leksjonen fant sted i Frelserens liv, kan du be elevene slå opp illustrasjonen Kort oversikt over Jesu Kristi jordiske virke i tillegget i denne håndboken.)
Da Jesus Kristus dro til Jerusalem for siste gang i jordelivet, fortalte han en rekke lignelser og helbredet mange. Han oppfordret den rike unge mannen til å gi alt til de fattige og følge ham. Han helbredet en blind mann. Til tross for latterliggjøring, spiste han sammen med en av de øverste tollerne i Jeriko.
Han kom til Jerusalem, og til hylningsrop red han en eselfole inn i byen. Igjen jaget han pengevekslerne ut av templet, underviste folket der og svarte på spørsmål fra yppersteprestene og de skriftlærde. Han roste en enke som la sine to skjerver i tempelkisten. Han underviste også disiplene om sitt annet komme.
Forklar at de fleste av beretningene elevene kommer til å studere i denne leksjonen, er unike for Lukasevangeliet.
For å forberede elevene til å studere disse beretningene, kan du skrive følgende spørsmål på tavlen:
Hvilke handlinger kan tyde på at en person oppriktig ønsker å komme nærmere Herren?
Hvilken adferd viser at han eller hun virkelig ønsker å bli tilgitt eller ønsker Herrens hjelp?
Be elevene tenke over disse spørsmålene mens de studerer følgende beretninger fra Lukas’ skrifter.
Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: Lukas 18:1–8; Lukas 18:9–14; Lukas 18:35–43; Lukas 19:1–10. Forklar at disse skriftstedene omfatter lignelser og hendelser fra Frelserens siste reise til Jerusalem i sitt jordiske liv.
Gi hver elev et av skriftstedene som står på tavlen, eller vurder å dele klassen inn i fire grupper, og gi hver gruppe en av skriftstedhenvisningene på tavlen. Be hver elev eller gruppe om å lese det tildelte skriftstedet og forberede seg til å rollespille beretningen eller lignelsen den inneholder. (Hvis du ikke deler elevene inn i grupper, kan du vurdere å rollespille hver av beretningene som klasse. Hvis du velger å ikke rollespille disse beretningene, kan du be elevene studere de tildelte skriftstedhenvisningene hver for seg ved hjelp av følgende spørsmål, og deretter undervise hverandre i det de har lært.) Forklar at én elev i klassen eller i hver gruppe bør være fortelleren og lese beretningen i Skriftene, mens resten av klassen eller gruppen rollespiller den. Av ærbødighet og respekt for Frelseren kan du be dem som rollespiller Lukas 18:35-43 og Lukas 19:1-10, om å gjøre det uten å ha noen som spiller Jesus Kristus. Be fortelleren lese Jesu ord, og be skuespillerne svare som om han var i scenen.
Når gruppene forbereder seg, kan du be dem drøfte følgende spørsmål sammen, og være klare til å fremlegge svarene sine for klassen når de rollespiller situasjonen. (Vurder å skrive disse spørsmålene på tavlen eller ha dem på et utdelingsark.)
Hva ønsket hovedpersonen (enken, tolleren, den blinde mannen eller Sakkeus) i denne beretningen?
Hva gjorde hovedpersonen som tydet på at hans eller hennes ønske var oppriktig?
Hva skjedde på grunn av hovedpersonens trofaste handlinger?
Hvilke prinsipper eller læresetningene kan du finne i historien?
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be klassen eller hver gruppe om å rollespille sin beretning mens fortelleren leser versene. Mens klassen ser på eller følger med i Skriftene, kan du be elevene overveie hva hver beretning kan lære oss om å utøve tro på Herren. Etter hver fremføring ber du klassen eller gruppen om å fremlegge svarene på spørsmålene ovenfor. Be dem skrive på tavlen prinsipper eller læresetninger de har funnet.
Når gruppene har fremlagt sine svar på spørsmålene, stiller du følgende spørsmål:
Hvilke likheter la du merke i handlingene til hver av hovedpersonene? (Hver av dem viste utholdenhet eller oppriktighet med hensyn til å prøve å oppnå sine ønsker.)
Hva kan disse handlingene lære oss om å utøve tro på Herren?
Hvilke likheter merket du deg med hensyn til hva hver av hovedpersonene mottok som følge av sine handlinger? (Hver av dem mottok hjelp eller barmhjertighet.)
Be elevene finne et prinsipp med utgangspunkt i likhetene i beretningene. Elevene kan nevne en rekke prinsipper, men sørg for å understreke at hvis vi er oppriktige og utholdende når vi utøver tro på Herren, kan vi motta hans barmhjertighet. Skriv dette prinsippet på tavlen.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva som viser at en person utøver tro på Herren.
Bilde
Eldste David A. Bednar
“Virkelig tro fokuserer på vår Herre Jesus Kristus og fører alltid til rettferdige handlinger” (“Be i tro”, Ensign eller Liahona, mai 2008, 95).
Vis igjen til spørsmålene på tavlen fra begynnelsen av leksjonen. Be elevene finne seg en partner og drøfte svarene på spørsmålene.
Hvordan kan vi utøve tro på Gud i dag?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bednar, og be klassen lytte etter hva det vil si å oppleve Herrens barmhjertighet:
Bilde
Eldste David A. Bednar
“Herrens milde barmhjertighet er de svært personlige og spesifiserte velsignelser, den styrke, beskyttelse, forsikring, veiledning, kjærlige godhet, trøst, støtte og de åndelige gaver vi mottar fra og på grunn av og gjennom Herren Jesus Kristus” (“Herrens milde barmhjertighet”, Ensign eller Liahona, mai 2005, 99).
Be elevene svare på følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken: (Du kan gjerne skrive spørsmålene på tavlen.)
Hvordan har du eller noen du kjenner, vist tro på Jesus Kristus? Hvilken barmhjertighet mottok du eller de som følge av dette?
Tenk over hvordan du ønsker Herrens hjelp eller barmhjertighet i ditt liv. Hva vil du gjøre for å utøve din tro på Herren for å motta hans barmhjertighet?
Be noen elever som føler seg komfortable med å dele, om å fremlegge det de skrev. Minn dem på at de ikke bør dele noe som er for personlig. Du kan også gjerne dele dine erfaringer med prinsippet, og vitne om dets sannhet.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lukas 18:1-8. Lignelsen om den pågående enken og den urettferdige dommeren
“Lukas uttalte hovedbudskapet i lignelsen om den pågående enken og den urettferdige dommeren – ‘at [menneskene] alltid skulle be og ikke bli trette’ (Lukas 18:1). Det greske ordet som er oversatt som ‘bli trette’, betyr å bli motløs eller lei av noe. I lignelsen er det å be uten å gi opp symbolisert ved en enke som gjentatte ganger bønnfaller en dommer om å rette en urettferdighet. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt:
‘I ensomme, kalde og vanskelige stunder, må vi holde ut og gå videre, vi må være standhaftige. Det var Frelserens budskap i lignelsen om den tryglende enken… Fortsett å banke på døren. Fortsett å trygle. I mellomtiden må dere vite at Gud hører deres rop og kjenner deres nød. Han er deres Fader, og dere er hans barn’ (‘Lessons from Liberty Jail,’ Ensign, sep. 2009, 30).
Utholdenhet er forankret i de grunnleggende evangelieprinsippene tro og håp. Utholdenhet gjenspeiler vår tro på at våre handlinger vil bringe Herrens velsignelser i vårt liv” (Det nye testamente – elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 177).
President Howard W. Hunter forklarte forskjellen på fariseerens og tollerens bønn:
“Kunne det vært større forskjell på de to mennenes bønn? Fariseeren sto for seg selv fordi han trodde han var bedre enn andre, som han betraktet som simple. Tolleren sto også for seg selv, men det var fordi han følte seg uverdig. Fariseeren tenkte bare på seg selv, og betraktet alle andre som syndere, mens tolleren regnet alle andre som rettferdige sammenlignet med seg selv, en synder. Fariseeren ba ikke Gud om noe, men stolte på sin egen selvrettferdighet. Tolleren ba Gud om barmhjertighet og tilgivelse for sine synder
…Tolleren, den foraktede skatteoppkreveren, ‘gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre’. (Lukas 18:14.) Med andre ord sa Herren at han ble frifunnet, tilgitt eller rettferdiggjort…
Ydmykhet er en guddommelig egenskap som sanne hellige er i besittelse av. Det er lett å forstå hvorfor en stolt mann mislykkes. Han er tilfreds med bare å stole på seg selv… Den stolte stenger seg ute fra Gud, og når han gjør det, lever han ikke lenger i lyset…
Historien bærer vitnesbyrd om at de som har opphøyet seg selv, har blitt ydmyket, men de ydmyke har blitt opphøyet. I enhver travel gate er det fariseere og tollere. Det kan godt hende at en av dem bærer vårt navn” (“The Pharisee and the Publican”, Ensign, mai 1984, 65–66).
Troen og utholdenheten til en blind mann ved navn Bartimeus kan sees i hvordan han ropte til Jesus Kristus om barmhjertighet – han fortsatte å rope selv etter at mange hadde bedt ham om å tie (se Markus 10:47-48).
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum ga et eksempel på hvor viktig det er å holde ut gjennom prøver på vår tro:
“For noen få år siden reiste en familie til Europa fra USA. Kort tid etter at de kom frem, ble en 13 år gammel sønn ganske syk. Moren og faren trodde først at hans magebesvær skyldtes utmattelse etter den lange flyturen, og familien fortsatte rutinemessig sin reise.
Utover dagen ble sønnens tilstand verre. Han ble stadig mer dehydrert. Faren ga sønnen en prestedømsvelsignelse, men det så først ikke ut til å hjelpe.
Det gikk flere timer, og moren knelte ved sin sønns side og tryglet sin himmelske Fader i bønn om at gutten måtte bli bedre. De var langt hjemmefra i et fremmed land, og visste ikke hvordan de skulle få medisinsk hjelp.
Moren spurte sønnen om han ville be sammen med henne. Hun visste at det ikke var nok bare å vente på den etterlengtede velsignelsen. De måtte fortsette å handle. Hun forklarte at velsignelsen han hadde mottatt, fremdeles sto ved lag, og foreslo at de igjen skulle be, slik oldtidens apostler gjorde: ‘Øk vår tro!’ (Lukas 17:5). Bønnen omfattet et uttrykk for tillit til prestedømmets kraft og et løfte om å holde ut og gjøre hva som enn var nødvendig for at velsignelsen måtte bli oppfylt – hvis denne velsignelsen på det daværende tidspunkt var i henhold til Guds vilje. Kort tid etter at de hadde holdt denne enkle bønnen, ble sønnen bedre.
Morens og sønnens trofaste handling bidro til å innby den lovede prestedømskraft… Denne 13 år gamle gutten ble ikke helbredet før etter at de hadde vist sin tro, og den kom ‘i forhold til troen i deres bønner’ (L&p 10:47)” (“Be i tro”, Ensign eller Liahona, mai 2008, 96).
