De hellige i Korint var bekymret med hensyn til bruken av Kirkens ressurser til å dekke hans timelige behov, så Paulus tok dette opp. Han forklarte at hensikten med hans forkynnelse var å bringe frelse til Guds barn. Han formante dem til å unngå å synde, så vel som å fornærme andre med hensyn til deres religiøse tro.
Paulus forkynner evangeliet for at han og hans tilhørere kan bli frelst
Ta en vekkerklokke med til leksjonen, og hold den skjult for elevene. Sett den til å gå av kort tid etter at du begynner undervisningen.
For å innlede leksjonen kan du be elevene forestille seg hvordan evig liv vil være. Be dem skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om hvorfor evig liv er noe de ønsker. Du kan be noen elever lese for klassen hva de skrev.
Mot slutten av denne aktiviteten skulle vekkerklokken ringe. Når det skjer, ber du en elev finne den og slå den av.
Hva følte dere da dere hørte denne lyden?
Be elevene tenke på om de noen gang har hatt vanskeligheter med å våkne av en vekkerklokke, og dermed gått glipp av noe viktig. Be noen elever fortelle.
Forklar at akkurat som det å ha vanskeligheter med å våkne av en vekkerklokke kan føre til at vi går glipp av, eller ikke oppnår, viktige ting, kan det å ikke “våkne” i livet og endre noen former for adferd føre til at vi ikke klarer å oppnå det viktigste av alt, nemlig evig liv.
Be elevene se etter et prinsipp mens de studerer 1 Korinterbrev 9, som kan hjelpe dem å vite hvordan de kan være sikre på at de vil oppnå evig liv.
Paulus svarte på forskjellige spørsmål fra de hellige i Korint. Han skrev at selv om han ville vært fullstendig berettiget til støtte fra Kirkens medlemmer med hensyn til timelige anliggender, hadde han ikke benyttet seg av dem for levekostnadene sine. Paulus forklarte at ved å tilpasse seg forskjellige omstendigheter uten at det gikk på bekostning av evangeliets normer, hadde han vært i stand til å hjelpe jøder, hedninger og alle andre som var svake i troen, til å godta evangeliet.
Be en elev lese 1 Korinterbrev 9:17 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus forkynte evangeliet. Du kan gjerne forklare at utsagnet “en forvaltning som er betrodd meg” sikter til at Paulus utførte sitt oppdrag eller sin plikt til å forkynne evangeliet.
Hvordan forkynte Paulus evangeliet?
Be en elev lese 1 Korinterbrev 9:22-23 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvorfor Paulus forkynte evangeliet med glede.
Hvorfor forkynte Paulus evangeliet med glede?
Be en elev som regelmessig deltar i et omfattende trenings- eller opplæringsprogram (kanskje en musiker eller idrettsutøver), om å komme frem foran klassen. Still eleven følgende spørsmål:
Hvordan er trenings- eller opplæringsprogrammet ditt?
Har du noensinne øvd eller trent til et bestemt arrangement eller mål? Hvordan fikk du motivasjon av å arbeide mot et bestemt mål?
Takk eleven, og be ham eller henne om å sette seg.
Be en elev lese 1 Korinterbrev 9:24-25 høyt. Be klassen følge med, og merke seg en idrettskonkurranse Paulus brukte til å undervise de hellige i Korint.
Hvilken idrettskonkurranse snakket Paulus om?
Hvilken egenskap sa Paulus at løpere trengte for å lykkes? (Forklar at det å være “avholdende i alt” betyr å utøve selvbeherskelse.)
Hva er den uforgjengelige kransen Paulus siktet til, som vil vare evig? (Evig liv.)
Hvilket prinsipp kan vi lære av vers 25 om hva vi må gjøre for å få evig liv? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: For å oppnå evig liv, må vi lære å utøve selvbeherskelse i alle ting. Skriv dette prinsippet på tavlen. Sørg for at elevene også forstår at selv om selvbeherskelse er nødvendig, vil evig liv til slutt bare komme “ved [Jesu Kristi] fortjeneste, barmhjertighet og nåde” [2 Nephi 2:8], og ikke bare ved vår selvbeherskelse.)
Hvorfor tror du det å utøve selvbeherskelse er nødvendig for å oppnå evig liv?
Be en elev lese 1 Korinterbrev 9:26-27 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus beskrev sin egen innsats for å utøve selvbeherskelse.
Hvordan beskrev Paulus i vers 26 sin egen innsats for å oppnå evig liv? (Selvsikkert og uten bortkastet innsats.)
Hva tror du Paulus mente da han skrev i vers 27 at “jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom”?
For å hjelpe elevene å forstå hva Paulus mente, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Brigham Young:
Bilde
President Brigham Young
“Dere kan ikke arve evig liv uten at deres begjær blir underlagt den ånd som lever i dere, den ånd som vår Fader i himmelen ga. Jeg mener åndenes Fader, de ånder som han har satt inn i disse tabernakler. Tabernaklene må underlegges ånden fullkomment, ellers kan ikke deres legemer oppreises til å arve evig liv …Søk flittig, inntil dere bringer alt inn under Kristi lov …
Gir ånden etter for legemet, blir [ånden] fordervet, men hvis legemet gir etter for ånden, blir [legemet] rent og hellig” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 204–5).
Hva er noe vi kan gjøre for å hjelpe kroppen å underkaste seg vår ånd?
Paulus advarer de hellige i Korint og sier at de må unngå å synde og fornærme andre.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president James E. Faust i Det første presidentskap:
Bilde
President James E. Faust
“En av de store mytene i livet er når [enkeltpersoner] tror de er uovervinnelige. Altfor mange tror at de er [laget] av stål, sterke nok til å tåle enhver fristelse. De lurer seg selv til å tenke: ‘Det kan ikke skje meg’” (“Det kan ikke skje meg,” Liahona, juli 2002, 112).
I hvilke situasjoner kan noen tillate seg å bli utsatt for fristelser, og tro at de er sterke nok til å motstå dem? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Forklar at Paulus nevnte eksempler fra Israels historie for å advare de hellige i Korint mot fristelse og synd. Be en elev lese 1 Korinterbrev 10:1-5 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til noe Israels barn opplevde på Mose tid, som burde ha gjort dem åndelig sterke.
Hva var noe av det Israels barn opplevde som burde ha gjort dem åndelig sterke? (Du kan gjerne fremheve at Paulus identifiserte “den åndelige klippen”, eller Jehova, som Kristus [se også 5 Mosebok 32:3-4].)
Hva sier vers 5 om hva Gud syntes om oppførselen til mange av disse israelittene i oldtiden?
Be noen elever bytte på å lese høyt fra 1 Korinterbrev 10:6-11. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus ønsket at de hellige i Korint skulle lære av oldtidens israelitter.
Hva var Paulus’ hensikt med å fortelle om oldtidens israelitter? (Paulus ønsket å advare de hellige i Korint slik at de kunne unngå å begå de samme syndene som oldtidens israelitter.)
Hvordan vil du sammenfatte Paulus’ budskap i vers 12 med egne ord?
Be klassen om å sette seg. Be en elev lese 1 Korinterbrev 10:13 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus forkynte om fristelse.
Hva underviste Paulus om fristelse?
Hvis Gud ikke vil tillate at vi blir fristet mer enn vi kan tåle, hvorfor ga oldtidens israelitter etter for fristelse?
Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Gud vil gjøre det mulig for oss å unnslippe fristelsen, men vi må …
Be en elev lese 1 Korinterbrev 10:14 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus lærte de hellige i Korint å gjøre.
Hva sa Paulus at de hellige i Korint skulle gjøre?
Hva sier vers 14 oss om vår oppgave med hensyn til å unnslippe fristelse? (Når elevene har svart, fullfører du sannheten på tavlen slik at det står: Gud vil gjøre det mulig for oss å unnslippe fristelsen, men vi må velge å fjerne oss fra fristelsen.)
Du kan gjerne foreslå at elevene skriver Alma 13:28 i Skriftene i nærheten av 1 Korinterbrev 10:13–14. Be en elev lese Alma 13:28 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva vi kan gjøre for å fjerne oss fra fristelse.
Hva sier Alma 13:28 om hva vi kan gjøre som kan hjelpe oss å fjerne oss fra fristelse?
Hvordan kan det å ydmyke oss og alltid våke og be, hjelpe oss å fjerne oss fra fristelse?
Hold opp et eksemplar av heftet Til styrke for ungdom, og be elevene forklare hvordan det å leve i henhold til de normer som er nevnt i dette heftet, hjelper oss å fjerne oss fra fristelse.
Forklar at elevene kanskje ikke alltid vil være i stand til å unngå fristelser. På grunn av dette må vi bestemme oss nå for hva vi vil gjøre i møte med fristelser. Be en elev lese følgende uttalelse av president Spencer W. Kimball:
Bilde
President Spencer W. Kimball
“Riktige beslutninger tas lettest når de tas i god tid, med endelige mål i tankene. Det sparer oss for mange kvaler når valget oppstår, når vi er trette og sterkt fristet …
Utvikle selvdisiplin, slik at du i større og større grad ikke trenger å bestemme og ombestemme hva du vil gjøre når du konfronteres med den samme fristelsen gang på gang. Du trenger bare å bestemme deg for enkelte ting én gang! …
Tiden er inne til å forlate onde veier endog før de begynner. Hemmeligheten ved et godt liv er beskyttelse og forebyggelse. De som gir etter for det onde, er vanligvis de som har satt seg i faresonen” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball [2006], 108–9).
Bær vitnesbyrd om prinsippene elevene har funnet i dag. Be elevene overveie hvilke fristelser de strever mest med. Be dem grunne på følgende spørsmål:
Hvilke endringer kan du gjøre for å unngå fristelsen før du i det hele tatt møter den?
Er du villig til å gjøre disse endringene?
Be elevene legge en plan som de vil følge for å unnslippe fristelse. Oppfordre dem til å søke hjelp fra Herren ved bønn mens de arbeider med å gjennomføre planen sin.
Gi et sammendrag av 1 Korinterbrev 10:15-33 ved å forklare at Paulus rådet de hellige i Korint til å respektere andres religionsutøvelse uten å svekke sin egen, og gjentok igjen at han forkynte for å hjelpe mange å bli frelst.
Hva mente Paulus da han sa at han ble “som en jøde” for å “vinne jøder” (1 Korinterbrev 9:20), ble som en som ikke var under loven, eller en hedning, for å vinne hedninger, og ble som en som var svak for å “vinne de svake”? (1 Korinterbrev 9:22). Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum ga denne nyttige forklaringen:
“Paulus sier her at han gjorde seg til alt for alle mennesker i et forsøk på å få dem til å ta imot evangeliets budskap. Med andre ord tilpasset han seg alle slags menneskers forhold og omstendigheter, som et middel til å få dem til å følge med på hans undervisning og vitnesbyrd. Og så, for at ikke noen skulle anta at dette innbefattet å godta deres uriktige læresetninger eller skikker, eller at det på noen måte innebar et kompromiss mellom evangeliet og uriktige former for gudsdyrkelse, skyndte han seg å legge til at han og alle mennesker må adlyde evangeliets lov for å bli frelst” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:353).
Noen ganger er det vanskelig å skjønne hvorfor Herren befaler oss å utøve selvbeherskelse. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum ga denne nyttige forklaringen:
“Et liv i rettferdighet krever disiplin. Disiplin er den karakteregenskap som vil gi styrke til å unngå å oppgi det man ønsker seg mest i livet, for å få noe man tror man ønsker seg nå” (“Rettferdighetens kraft,” Liahona, jan. 1999, 81).
1 Korinterbrev 9:27. “Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom”
Å stadig underkaste kroppen åndens kontroll er en av jordelivets store prøvelser. Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum har sagt:
“I den førjordiske verden før vi forlot vår himmelske Faders nærhet, advarte han mot nye erfaringer vi ville få i jordelivet. Vi visste at vi alle ville få et fysisk legeme av kjøtt og ben. Ettersom vi aldri hadde vært dødelige før, hadde vi ingen erfaring med å takle jordelivets fristelser. Men vår himmelske Fader visste det, og forsto det. Han påla oss å styre vårt jordiske legeme og underlegge det vår ånd. Vår ånd ville måtte mestre de fysiske fristelser som vårt legeme ville møte i en timelig verden. Åndelig makt over Satans innflytelse kommer til oss ved å holde vår Herre Jesu Kristi bud” (“Keeping Covenants,” Ensign, mai 1993, 6).
President James E. Faust i Det første presidentskap forklarte hvor nødvendig det er at alle unngår fristelse:
“Altfor mange tror at de er… sterke nok til å tåle enhver fristelse. De lurer seg selv til å tenke: ‘Det kan ikke skje med meg’ …Det kan skje med oss når som helst …
Jeg hørte en gang en mann fortelle sine sønner: ‘Jeg kan kjøre nærmere kanten enn dere fordi jeg har mer erfaring enn dere.’ Han trodde han hadde kontroll, men han levde i fornektelse. ‘Problemet med å bruke erfaring som rettesnor er at den endelige eksamen ofte kommer først, og så kommer leksjonen’ [Ukjent forfatter, sitert i 1,911 Best Things Anybody Ever Said, red. Robert Byrne (1988), 386]. Noen tror at deres alder og erfaring gjør dem bedre rustet til å motstå fristelse. Det er ikke riktig.
Jeg hørte en gang president J. Reuben Clark jr. fortelle om en gang da et av barna hans skulle ut på stevnemøte. Han ba dem om å komme hjem på et bestemt klokkeslett. ‘Irritert over denne stadige, presserende påminnelsen sa [tenåringen]: “Hva er i veien, pappa? Stoler du ikke på meg?”
‘Svaret må ha sjokkert henne da han sa: “Nei, mitt [barn], jeg stoler ikke på deg. Jeg stoler ikke engang på meg selv”’ [som sitert av Harold B. Lee, The Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams (1996), 629]” (“Det kan ikke skje meg,” Liahona, juli 2002, 112).