Presentasjon av Apostlenes gjerninger
Hvorfor studere denne boken?
Apostlenes gjerninger danner en bro mellom opptegnelsene av Jesu Kristi liv og lære i de fire evangeliene, og nedtegnelsene og gjerningene til Hans apostler. Boken Apostlenes gjerninger forteller hvordan Frelseren fortsatte å lede sin kirke gjennom Den hellige ånds veiledning til dem som hadde prestedømmets nøkler. Den hellige ånd åpenbarte sannhet til apostlene, som deretter ledet og underviste Kirken. Apostlene utførte også mirakler i Jesu Kristi navn. Gjennom sitt studium av denne boken, vil elevene lære hvordan Jesu Kristi kirke begynte å utbre seg fra Jerusalem og “like til jordens ende” (Apg 1:8). Ved å studere denne boken kan elevene også få hjelp til å forstå visdommen i å følge levende profeter og apostler, og kan inspirere dem til å frimodig stå frem som Jesu Kristi vitner.
Hvem skrev denne boken?
Lukas skrev Apostelenes gjerninger som “andre del av et verk i to deler … Første del er kjent under navnet Lukas-evangeliet” (Veiledning til Skriftene, “Apostlenes gjerninger,” scriptures.lds.org; se også Lukas 1:1-4; Apg 1:1).
Når og hvor ble den skrevet?
Apostlenes gjerninger ble skrevet etter Lukas-evangeliet (se Apg 1:1), som sannsynligvis ble skrevet i andre halvdel av det første århundre e. Kr. Vi vet ikke hvor den ble skrevet.
Til hvem ble den skrevet, og hvorfor?
Lukas adresserte Apostlenes gjerninger til en mann ved navn Teofilus (se Apg 1:1).
Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?
Apostlenes gjerninger forteller om veksten og spredningen av kristendommen, som begynner i den provinsielle jødiske hovedstaden Jerusalem og ender i Roma, den store hovedstaden i riket. Hendelsene som er beskrevet i Apostlenes gjerninger foregår over en periode på omtrent 30 år (omtrent år 30-62 e.Kr., og omhandler i hovedsak Peter (se Apg 1-12) og Paulus’ tjenestegjerninger (se Apg 13-28). Uten boken Apostlenes gjerninger, ville vår kunnskap om Kirkens tidlige historie være begrenset til den lille mengden informasjon vi får fra brevene i Det nye testamente. I tillegg gir Apostlenes gjerninger verdifull historisk bakgrunnsinformasjon til Paulus’ brev.
Paulus’ omvendelse og hans påfølgende misjonsreiser var avgjørende for Kirkens tidlige vekst (Apg 9), og også Peters syn angående hvordan hedninger som ikke tidligere hadde konvertert til jødedommen skulle aksepteres i Kirken (Apg 10:9-16, 34-35), samt læresetningene som ble undervist ved konferansen i Jerusalem (Apg 15).
Som nedtegnet i Lukas 24:49, lærte Frelseren apostlene at de bare kunne begynne sin tjenestegjerning etter at de hadde blitt “ikledd kraft fra det høye.” Apostlenes gjerninger forteller om begavelsen av denne kraften ved Den hellige ånd, og beskriver de dramatiske resultatene som følger, som begynner med omvendelsen av tusener på pinsedagen (se Apg 2). Gjennom hele Apostlenes gjerninger, vektlegger Lukas Den hellige ånds innflytelse på individuelle personer og forsamlinger. Uttrykket “ikledd kraft fra det høye” betydde også sannsynligvis at apostlene “mottok kunnskap, kraft, og spesielle velsignelser som vanligvis gis i Herrens tempel” (Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 vol. [1965–73], 1:859).
Oversikt
Apg 1-2 Etter sin oppstandelse betjente Frelseren sine disipler i 40 dager, og fór så opp til himmelen. Etter inspirasjon kaller apostlene Mattias til å fylle den ledige plassen i De tolv apostlers quorum. Den hellige ånd utgytes på pinsedagen. Peter vitner frimodig om den oppstandne Frelser, og omtrent tre tusen mennesker blir omvendt.
Apg 3-8 Peter og Johannes helbreder en mann som har vært lam fra fødselen. Peter og Johannes blir arrestert for å ha forkynt og helbredet i Jesu Kristi navn og blir befridd fra fengselet. Apostlene kaller syv menn til å hjelpe seg i sin tjenestegjerning, en av disse mennene, Stefanus, vitner for det jødiske råd, og rådsmedlemmene lar ham bøte med livet. Filip forkynner i Samaria.
Apg 9-12 Saulus blir omvendt og begynner sin tjenestegjerning. Gjennom et syn, lærer Peter at evangeliet skal forkynnes for hedningene. Herodes Agrippa I får apostelen Jakob (Johannes’ bror) drept og setter Peter i fengsel.
Apg 13-15 Saulus og Barnabas kalles som misjonærer. De opplever motstand fra jødene og blir tatt godt imot av noen hedninger. Kirkens ledere møtes i Jerusalem og beslutter at hedningekonvertitter ikke trenger å la seg omskjære (eller fortsette å etterleve Moseloven) når de blir medlemmer av Kirken. Paulus (som Saulus nå blir kalt) drar på sin andre misjonsreise, sammen med Silas.
Apg 16-20 Paulus og Silas styrker forskjellige kirker som har blitt etablert tidligere. På Mars-høyden i Aten fokynner Paulus at vi er “Guds ætt” (Apg 17:29). Paulus avslutter sin andre misjon og drar på en tredje misjon til Lilleasia. Paulus beslutter å vende tilbake til Jerusalem.
Apg 21-28 I Jerusalem blir Paulus arrestert og fortsetter å vitne om Jesus Kristus. Herren viser seg igjen for Paulus. Mange jøder går sammen om å planlegge å drepe Paulus. I Cæsarea, vitner han for Feliks, Festus og Agrippa. Paulus forliser på vei til Roma. Paulus forkynner evangeliet mens han sitter fengslet i Roma.