Presentasjon av Paulus’ brev til galaterne

Hvorfor studere denne boken?

Paulus’ brev til galaterne ble skrevet til jødekristne som trakk seg bort fra Herren fordi de igjen valgte å stole på Moselovens handlinger. Apostelen Paulus forsøkte å løse dette problemet ved å understreke forskjellen på det tyngende “åket” som Moseloven var, som førte til åndelig trelldom, og Jesu Kristi evangelium, som fører til åndelig frihet. Å studere dette brevet kan hjelpe elevene å sette større pris på den frihet som tilbys ved Jesu Kristi evangelium.

Hvem skrev denne boken?

Apostelen Paulus skrev Galaterne (se Galaterne 1:1).

Når og hvor ble den skrevet?

Paulus skrev trolig sitt brev til galaterne mens han var på reise gjennom Makedonia under sin tredje misjonsreise rundt år 55-57 e.Kr 55-57 (se Bible Dictionary, “Pauline Epistles”).

Hvem ble den skrevet til, og hvorfor?

“Det råder en viss usikkerhet med hensyn til hvilke menigheter dette brevet rettet seg til. De var enten i Nord-Galatia, distriktet hvor Ankara var hovedstad, eller i distriktet på grensen til Frygia og Galatia som Paulus besøkte på sin første misjonsreise. Uansett besøkte Paulus med sikkerhet de galatiske menighetene på sin andre (Apostlenes gjerninger 16:6) og tredje (Apostlenes gjerninger 18:23) reise” (Bible Dictionary, “Pauline Epistles: Epistle to the Galatians”).

Paulus skrev til de hellige i Galatia fordi han var dypt bekymret for at de trakk seg bort fra Herren ved å følge læren til noen som ønsket å “forvrenge Kristi evangelium” (se Galaterne 1:6-7). Jødekristne underviste hedningekristne den falske læren om at de måtte bli omskåret og overholde de rituelle kravene i Moseloven for å bli frelst (se Galaterne 6:12; se også Apostlenes gjerninger 15:1). Noen hellige i Galatia hadde tatt imot disse personenes lære (se Galaterne 4:10).

Paulus’ viktigste hensikter med å skrive dette brevet var:

Å forsvare seg mot anklagene fra de falske lærerne som motarbeidet ham.
Å undervise om at alle mennesker, både jøde og hedning, blir frelst ved Jesu Kristi forsoning ved å sette sin lit til Jesus Kristus istedenfor å stole på Moselovens handlinger.
Å avklare Moselovens plass i Guds plan.
Å skille mellom den gamle pakten Gud inngikk gjennom Moses, og den nye pakten i Kristus.
Å oppfordre de hellige til å leve ved Ånden.

Hva er noen karakteristiske trekk ved denne boken?

Galaterbrevet skiller seg ut som Paulus’ mest lidenskapelige brev, hvor han kom med en skarp irettesettelse til både medlemmer av Kirken som hadde kommet på villspor, og de falske lærerne som førte dem vill. Galaterne inneholder Paulus’ tidligste skriftlige presentasjon av læren om rettferdiggjørelse – vi blir ikke rettferdiggjort ved Moselovens handlinger, men ved tro på Jesus Kristus. Brevet sammenligner “kjødets gjerninger” og “Åndens frukt” (Galaterne 5:16–25).

Oversikt

Galaterne 1-2 Paulus skriver til de hellige i Galatia fordi de hadde kommet bort fra Herren og sluttet seg til falske læresetninger. Han forsvarer sitt kall som apostel ved å fortelle at han i begynnelsen motarbeidet Kirken, og om sin omvendelse. Han understreker at han mottar åpenbaring direkte fra Gud, og forklarer at hans tjenestegjerning blant hedningene er godkjent av apostlene. Han sier at han en gang var uenig med Peter angående de hedenske hellige. Han forklarer at menneskene ikke blir rettferdiggjort ved Moselovens handlinger, men ved tro på Jesus Kristus.

Galaterne 3-4 Paulus forsvarer evangeliets budskap. Han forklarer at Abraham var et eksempel på en person som ble rettferdiggjort ved tro og ikke ved Moselovens handlinger. Ved forsoningen forløste Jesus Kristus menneskeheten fra lovens forbannelse. Hensikten med Moseloven var å være en “tuktemester til Kristus”. Ved tro og dåp mottar de hellige forsoningens velsignelser, inngår evangeliets pakt, blir Guds arvinger gjennom Kristus, og er ikke lenger tjenere, men Guds barn.

Galaterne 5-6 Paulus oppfordrer de hellige til å være trofaste i den evangeliepakt som Kristus tilbød dem. Paulus sammenligner livet til en person som utfører “kjødets gjerninger”, med en som nyter “Åndens frukter”. Han sier at de hellige skulle bære hverandres byrder og ikke bli trette av å gjøre godt. Vi høster det vi sår.