Leksjon 77
Johannes 17
Innledning
Før Frelseren led i Getsemane, holdt han sin store forbønn. Han ba om at disiplene og alle som fulgte ham, måtte lære å kjenne vår himmelske Fader og oppnå evig liv, og han ba om at de måtte bli ett med ham og hans Fader.
Undervisningsforslag
Johannes 17:1-8
Jesus Kristus henvender seg til vår himmelske Fader i bønn
Be elevene nevne kjente personer som de vet noe om. Be dem så om å nevne personene i deres liv som de kjenner best.
-
Hva er forskjellen på å vite noe om noen og å faktisk kjenne vedkommende?
-
Hva skal til for å virkelig kjenne noen?
-
Hvem er noen personer som du tror vil være viktig for deg å bli bedre kjent med? Hvorfor?
Forklar at Frelseren underviste om hvor viktig det er å bli kjent med vår himmelske Fader og ham. Be elevene se etter sannheter mens de studerer Johannes 17, som vil hjelpe dem å bli kjent med vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
For å hjelpe elevene å forstå sammenhengen i Johannes 17, kan du forklare at en eller annen gang mellom tidspunktet da Frelseren og hans disipler hadde spist det siste måltid, og da de kom til Getsemane, holdt Jesus en bønn som tradisjonelt er kjent som forbønnen. Én betydning av å gå i forbønn er å snakke med noen på vegne av en annen. I dette tilfellet talte Jesus Kristus til vår himmelske Fader på vegne av sine disipler, og ba om at de måtte få evig liv.
Be en elev lese Johannes 17:1-3 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Frelseren beskrev evig liv.
-
Hvordan beskrev Frelseren evig liv?
-
Basert på vers 3, hvordan vil du uttrykke et prinsipp som lærer oss hva vi må gjøre for å motta evig liv? (Elevene kan bruke andre ord, men sørg for at det er klart at for å få evig liv, må vi bli kjent med vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus.)
For å hjelpe elevene å forstå hva det vil si å kjenne Gud, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:
“Det er én ting å kjenne til Gud og en annen å kjenne ham. Vi kjenner til ham når vi lærer at han er en person i hvis bilde mennesket er skapt, når vi lærer at Sønnen er avbildet av sin Fader, når vi vet at både Faderen og Sønnen har bestemte egenskaper og evner. Men vi kjenner dem, i den forstand at vi oppnår evig liv, når vi nyter og opplever de samme tingene som de gjør. Å kjenne Gud er å tenke det han tenker, å føle det han føler, å ha de samme krefter som ham, å fatte de sannheter han forstår og gjøre det han gjør. De som kjenner Gud, blir som ham og har hans form for liv, som er evig liv” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:762).
-
Hvordan er det å kjenne Faderen og Sønnen forskjellig fra bare å kjenne til dem?
-
Hvorfor kan man ikke få evig liv uten å kjenne Gud Faderen og Jesus Kristus?
-
Hvordan kan vi bli kjent med Faderen og Sønnen?
Sammenfatt Johannes 17:4-5 ved å forklare at Frelseren rapporterte til sin Fader at han var ferdig med arbeidet som hans Fader hadde gitt ham å utføre. Han ba sin Fader om å forherlige ham med den samme herlighet han hadde hatt i det førjordiske liv.
Be en elev lese Johannes 17:6-8 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva disiplene hadde gjort for å bli kjent med Frelseren.
-
Hva hadde disiplene gjort for å bli kjent med Frelseren? (Du kan gjerne oppfordre elevene til å merke ordene “tatt imot dem”, “kjent i sannhet” og “trodd” i vers 8).
Johannes 17:9-19
Frelseren ber for sine disipler
Be en elev lese Johannes 17:9 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Frelseren ba om.
-
Hvem ba Frelseren for da han skulle begynne å gjennomføre forsoningen?
-
Hvorfor tror du apostlene kan ha hatt godt av å høre Frelseren be for dem?
Skriv Johannes 17:11-18 på tavlen. La elevene gå sammen to og to. Be dem studere disse versene sammen med partneren, og legge merke til hva Jesus ba om på vegne av sine disipler. Du kan gjerne be elevene markere det de finner. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du noen av dem fortelle klassen hva de har funnet ut.
Forklar at Frelseren nevnte at hans disipler skulle fortsette å leve i en verden som var ond og som hatet dem.
-
Hvilken sannhet kan vi lære av vers 14-16 om å leve i verden som Jesu Kristi disipler? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Som Jesu Kristi disipler skal vi være i verden, men ikke av verden.)
-
Hva tror du det betyr å være i verden, men ikke av verden?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum:
“I Kirken gjentar vi ofte uttrykket: ‘Vær i verden, men ikke av verden’…
Kanskje vi skulle uttrykke det… i to adskilte formaninger. For det første: ‘Vær i verden.’ Vær engasjert, vær informert. Prøv å være forståelsesfull og tolerant og sette pris på mangfold. Gi meningsfylte bidrag til samfunnet i form av tjeneste og engasjement. For det annet: ‘Vær ikke av verden.’ Følg ikke gale stier, bøy ikke av for å tilpasse deg eller akseptere noe som ikke er riktig…
Kirkens medlemmer må påvirke mer enn vi blir påvirket. Vi skulle forsøke å stanse syndens og ondskapens tidevann, istedenfor passivt å la det feie oss av sted. Vi må alle bidra til å løse problemet istedenfor å unngå eller ignorere det” (“Fjernsynets virkning,” Lys over Norge, juli 1989, 72).
-
Hvorfor ønsker Herren at vi skal være i verden, men ikke være av verden?
Be elevene samarbeide med partneren sin igjen og finne et eksempel på hvordan man kan være i verden, men ikke av verden i hver av følgende situasjoner:
-
På skolen
-
Sammen med venner
-
På Internett
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen av dem om å forklare for klassen eksemplene de tenkte på. Be noen elever fortelle om erfaringer de har hatt hvor de eller noen de kjenner, var et godt eksempel på å være i verden, men ikke av verden.
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om hvordan de vil prøve å bli flinkere til å følge Frelseren ved å være i verden og ikke av verden.
Johannes 17:20-26
Frelseren ber for alle mennesker som tar imot hans evangelium
Be en elev komme frem foran klassen og utføre en oppgave som vil gjøre hendene hans eller hennes skitne (for eksempel å vaske svampen fra tavlen eller å grave etter en gjenstand i en bolle med jord). Oppfordre eleven til å prøve å holde hendene rene mens han eller hun utfører oppgaven.
Når eleven har utført oppgaven, ber du ham eller henne vise klassen hendene sine.
-
Hvordan kan denne aktiviteten ligne på vår innsats for å være i verden, men ikke av verden? (Til tross for våre beste anstrengelser, kan vi ikke holde oss helt rene fra synden og ondskapen som finnes i verden.)
-
Hvilke konsekvenser ville vi til slutt oppleve hvis vi ikke kunne bli renset fra våre synder? Hvorfor? (Vi ville bli adskilt fra Guds nærhet for alltid fordi intet urent kan bo i hans nærhet [se 1 Nephi 15:33-34].)
Takk eleven, og be ham eller henne om å sette seg.
Be en elev lese Johannes 17:20-23 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Jesus Kristus ba om.
-
Hva ba Jesus Kristus om? (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ordet ett der det forekommer i vers 20-23.)
-
Hva gjør det mulig for oss å bli ett med Faderen og Sønnen? (Velsignelsene ved Jesu Kristi forsoning, som vi mottar ved å adlyde hans bud, og Den hellige ånds gave.)
Skriv følgende sannhet på tavlen: Når vi kommer til Jesus Kristus og mottar velsignelsene ved hans forsoning, kan vi bli ett med Faderen og Sønnen.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:
“Den bokstavelige betydning av det engelske ordet Atonement (forsoning) er selvinnlysende: at-one-ment, å forene ting som har vært adskilt eller delt” (“Jesu Kristi forsoning,” Liahona, mars 2008, 32).
-
På bakgrunn av det du vet om vår himmelske Fader og Jesus Kristus, hvorfor ønsker du å bli ett med dem?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president James E. Faust i Det første presidentskap. Be klassen lytte etter hvilken velsignelse de mottar som søker å være ett med vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
“Vi skulle oppriktig søke ikke bare å kjenne Mesteren, men strebe etter, slik han oppfordret oss til, å bli ett med ham (se Johannes 17:21)…
Tiden som ligger foran oss, vil være fylt med plager og vanskeligheter. Men når vi har den fred og ro som følger et personlig forhold til Gud, vil vi bli gitt beroligende mot” (“That We Might Know Thee,” Ensign, jan. 1999, 2, 5).
Bær vitnesbyrd om hvor viktig det er å bli kjent med Jesus Kristus og vår himmelske Fader og prøve å bli ett med dem.
Be elevene tenke over hva de kan gjøre for å bli bedre kjent med vår himmelske Fader og Jesus Kristus og styrke sitt forhold til dem.
Be elevene skrive tankene sine i notatboken eller skriftstudiedagboken. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever som er villige til det, om å dele sine tanker og følelser med klassen.
Kjenn Skriftene – Johannes 17:3
For å hjelpe elevene å lære utenat Johannes 17:3, kan du oppfordre dem til å ha Kjenn Skriftene-kortet med dette skriftstedet på seg hele den kommende uken. Oppfordre dem til å repetere skriftstedet og øve på å fremsi det når mulighetene byr seg. Du kan gjerne foreslå at de prøver å fremsi det utenat for et familiemedlem, og forklare betydningen. I begynnelsen av leksjonen de neste dagene kan du be elevene rapportere om sin fremgang med å lære dette skriftstedet utenat.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Johannes 17:3. Å kjenne Gud Faderen og Jesus Kristus
For å kjenne Faderen og Sønnen, må vi ha en korrekt forståelse av dem. Mange tror at Gud og Guddommen er utenfor menneskets fatteevne, men dette er vranglære.
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte:
“Den største sannheten mennesker kjenner, er at det finnes en Gud i himmelen som er uendelig og evig, at han er den som skaper, opprettholder og bevarer alle ting, at han har skapt oss og stjernehimmelen og forordnet og fastsatt en frelsesplan hvorved vi kan gå videre og utvikle oss og bli som ham. Sannheten om ham er at han er vår Far i himmelen, at han har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets, at han er en person i bokstavelig forstand, og at hvis vi tror på og adlyder hans lover, kan vi oppnå den opphøyelse som han besitter. Dette er den største sannheten og det mest strålende prinsippet som menneskesinnet kjenner til” (“The Seven Deadly Heresies” [temakveld ved Brigham Young University, 1. juni 1980], 7, speeches.byu.edu).
Johannes 17:12. “Fortapelsens sønn”
Det ser ut til at Jesus Kristus brukte betegnelsen “fortapelsens sønn” om Judas Iskariot, som på dette tidspunktet hadde forlatt Jesus og de andre elleve apostlene for å forråde Jesus til de korrupte jødiske lederne. Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum sa: “Judas… var trolig ingen fortapelsens sønn i den forstand at han var evig fordømt, men i den forstand at han var en sønn eller tilhenger av Satan i dette liv. Se Matteus 26:21–25” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:765).
Johannes 17:20-23. “Dem som ved deres ord kommer til tro på meg”
Selv om Jesus Kristus begynte sin forbønn ved å be for disiplene som var sammen med ham, utvidet han sin bønn til å omfatte alle som tror på ham “ved deres ord”. Medlemmer av Herrens kirke vil bli kjent med Jesus Kristus gjennom apostlenes vitnesbyrd og undervisning. Dette hjelper oss å forstå hvor viktig det er å studere læresetningene fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i dag. Ordet dem i vers 22 sikter til apostlene og trofaste medlemmer som har studert deres læresetninger og er i harmoni med dem slik de er med Guds Sønn. Du finner mer informasjon om hvordan vi “skal være fullkommet til ett” (Johannes 17:23) i Lære og pakter 76:69.