Leksjon 79: Johannes 20

Leksjon 79

Johannes 20

Innledning

Søndagen etter korsfestelsen fant Maria Magdalena den tomme graven og informerte Johannes og Peter om det, og de løp deretter til den tomme graven. Den oppstandne Kristus viste seg for Maria Magdalena og senere for sine disipler.

Undervisningsforslag

Johannes 20:1-10

Maria Magdalena finner den tomme graven og forteller Johannes og Peter det, som så løper til graven

For å forberede elevene til å studere Johannes 20, kan du be dem tenke på en gang da en av deres nærmeste eller en de kjente, gikk bort.

Hvilke følelser kan vi oppleve når en av våre nærmeste går bort?

For å hjelpe elevene å forstå sammenhengen i Johannes 20, kan du minne dem på at etter at Jesus døde, rundt klokken tre på fredag ettermiddag, ble hans legeme lagt i en grav sent på ettermiddagen og en stor stein ble satt foran inngangen til graven for å sperre den. Sabbaten begynte så ved solnedgang. (Du kan gjerne forklare at før Jesu Kristi oppstandelse overholdt Herrens paktsfolk sabbaten fra solnedgang på fredag til solnedgang på lørdag.)

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum. Be klassen forestille seg hva Jesu disipler følte denne tragiske fredagen.

“Jeg tenker på hvor dyster den fredagen var da Kristus ble løftet opp på korset.

På den fryktelige fredagen da jorden rystet og ble mørk. Fryktelige stormer feiet over jorden.

De onde menn som søkte å ta hans liv, frydet seg. Nå da Jesus var død, ville nok de som fulgte ham, spres for alle vinder. Den dagen var de seierherrer.

Den fredagen revnet forhenget i templet i to.

Maria Magdalena og Maria, Jesu mor, var begge overveldet av sorg og fortvilelse. Den enestående mannen de hadde elsket og æret, hang livløs på korset.

Den fredagen ble apostlene knust av sorg. Jesus, deres Frelser – mannen som hadde gått på vannet og oppreist døde – var selv prisgitt ugudelige menn. De så hjelpeløst på at han ble overmannet av sine fiender.

Den fredagen ble menneskehetens Frelser ydmyket og slått, mishandlet og hånet.

Det var en fredag full av knusende, overveldende sorg som gnog dem i hjertet som elsket og æret Guds Sønn.

Jeg tror at av alle dager siden begynnelsen av denne verdens historie, var denne fredagen da Frelseren ble korsfestet, den dystreste” (“Søndagen vil komme,” Ensign eller Liahona, nov. 2006, 29–30).

Hvis du hadde vært en av disiplene som var der den fredagen, hva tror du at du ville ha tenkt eller følt?

Når elevene har svart, kan du lese høyt følgende uttalelse av eldste Wirthlin:

“Men denne skjebnedagen varte ikke lenge” (“Søndagen vil komme,” 30).

Be elevene se etter hvorfor “denne skjebnedagen [ikke varte] lenge”, mens de studerer Johannes 20.

Be en elev lese Johannes 20:1-2 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Maria Magdalena fant da hun kom til Jesu grav tidlig på morgenen den første dagen i uken, eller søndag.

Hva fant Maria?
Hva gjorde Maria da hun oppdaget at steinen var blitt fjernet fra inngangen til graven? Hva antok hun?

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Johannes 20:3-10. Be klassen følge med, og legge merke til hva Peter og Johannes, som ble omtalt som “den andre disippelen” (vers 3), gjorde da de hadde hørt Marias nyheter.

Hva gjorde Peter og Johannes da de hadde hørt Marias nyheter?
Hva sier vers 8 om hvordan Johannes reagerte da han så den tomme graven? Hva trodde han?

Du kan gjerne forklare at før Johannes så den tomme graven, hadde han ikke fullt ut forstått Frelserens erklæringer om at han skulle oppstå fra de døde den tredje dagen. Da Johannes så den tomme graven, husket og trodde han (se Johannes 20:8-9).

Johannes 20:11-31

Den oppstandne Frelseren viser seg for Maria Magdalena og senere for sine disipler

Be en elev lese Johannes 20:11-15 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem som snakket til Maria etter at Peter og Johannes hadde forlatt graven.

Hvem talte til Maria i vers 12-13?
Hvem talte til Maria i vers 15? Hvem trodde Maria at Jesus var?

Be en elev lese Johannes 20:16-18 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Jesus ba Maria om å gjøre da hun gjenkjente ham.

For å hjelpe elevene å forstå betydningen av ordene “rør ikke ved meg” (vers 17), kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum:

“Kong Jakobs versjon siterer Jesus slik: ‘Rør ikke ved meg.’ Joseph Smiths oversettelse lyder ‘Hold meg ikke.’ Forskjellige oversettelser fra gresk gjengir skriftstedet som ‘Ikke klamre deg til meg’ eller ‘Ikke hold meg’. Noen gir betydningen ‘Ikke klamre deg til meg lenger’, eller ‘Ikke hold meg lenger’. Noen snakker om å slutte å holde ham eller klamre seg til ham, og medfører den slutning at Maria allerede holdt ham. Det er god grunn til å anta at tanken den oppstandne Herre formidlet til Maria, var noe slikt som: ‘Du kan ikke holde meg her, for jeg kommer til å fare opp til min Fader’” (The Mortal Messiah, 4 bind [1979–81], 4:264).

Hva ba Jesus Maria om å gjøre i vers 17?

Be elevene forestille seg at de var en av disiplene som hørte Marias vitnesbyrd. Be dem svare på følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken:

Hva tror du at du ville ha følt da du lyttet til Maria?
Ville du ha trodd henne? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever fortelle hva de skrev. Minn dem på at noen disipler hadde vanskelig for å tro Marias vitnesbyrd (se Markus 16:11).

Be en elev lese Johannes 20:19-20 høyt, og be klassen legge merke til hva som skjedde den kvelden.

Hva skjedde den kvelden da disiplene var samlet?
Hvilken viktig læresetning lærte Maria og disiplene? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men bør finne følgende læresetning: Jesus Kristus overvant døden ved sin oppstandelse.)
Hva sier vers 20 om hva disiplene følte da de så den oppstandne Herren?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Joseph B. Wirthlin:

“Straks ble de øyne som hadde vært fylt av uendelige tårer, tørret. Leppene som hadde hvisket ulykkelige bønner og uttrykt sorg, fylte luften med vakker lovprisning, for Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, sto fremfor dem som oppstandelsens førstegrøde, beviset på at døden kun er begynnelsen på en ny og herlig eksistens” (“Søndagen vil komme,” 30).

Hvordan kan det å vite at Jesus Kristus har oppstått, hjelpe oss når vi sørger over en av våre nærmeste som har gått bort? (Fordi Jesus Kristus oppsto, vil alle som har levd på denne jorden, også oppstå [se 1 Korinterbrev 15:20-22].)

Sammenfatt Johannes 20:21-23 ved å forklare at etter at Jesus viste disiplene sårene i sine hender og sin side, ga han dem i oppdrag å utføre sitt verk, og sa til dem: “Ta imot Den Hellige Ånd” (vers 22).

Be en elev lese Johannes 20:24-25 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvilken apostel som ikke var tilstede ved denne hellige anledning.

Hvilken apostel var ikke tilstede da de andre disiplene så den oppstandne Herre?
Hva sa Tomas i vers 25 at han trengte for å tro?
Hvordan er Tomas’ reaksjon i dette verset forskjellig fra Johannes’ reaksjon da han så den tomme graven slik det står i Johannes 20:8?
Hvorfor tror du det var vanskelig for Tomas å tro?

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Johannes 20:26-29. Be klassen se etter hva Tomas opplevde åtte dager etter at han sa at han ikke trodde at Jesus var oppstanden.

Istedenfor at elevene leser, kan du vise videoen “Salige er de som ikke ser, og likevel tror” (2:29) fra The Life of Jesus Christ Bible Videos for å hjelpe elevene å visualisere Tomas’ opplevelse som er nedtegnet i disse versene. Denne videoen er tilgjengelig på LDS.org.

Etter at Jesus lot Tomas få røre ved sine hender og sin side, hvilket valg ba han Tomas om å ta? (Å tro.)
Hva sier vers 29 om hva Jesus ønsket at Tomas skulle forstå?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens undervisning? (Når elevene har svart, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi vil bli velsignet hvis vi velger å tro på Jesus Kristus, selv om vi ikke ser ham.)

Del elevene inn i grupper på to eller tre, og gi hver gruppe et utdelingsark med følgende spørsmål.

Vi vil bli velsignet hvis vi velger å tro på Jesus Kristus, selv om vi ikke ser ham

Det nye testamente, håndbok for Seminar-lærere – Leksjon 79

Hvorfor velger du å tro på Jesus Kristus, selv om du ikke har sett ham med dine jordiske øyne?
Hva kan vi gjøre for å vise at vi har valgt å tro på Jesus Kristus?
Hvordan har du blitt velsignet ved å velge å tro på Jesus Kristus?

Be hver gruppe drøfte disse spørsmålene sammen, og skrive svarene på utdelingsarket eller i skriftstudiedagboken. Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du noen elever fortelle klassen hva de har svart.

Forklar at selv om Jesus forkynte at vi vil bli velsignet hvis vi velger å tro på ham, selv om vi ikke kan se ham, gir han oss vitner som grunnlag for vår tro.

Be en elev lese Johannes 20:30-31 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvorfor Johannes nedtegnet disse hendelsene.

Hvorfor nedtegnet Johannes disse hendelsene? (Du kan også forklare at ordet liv [vers 31] sikter til evig liv.)
Hvilke sannheter kan vi lære av vers 31 om apostler og profeters vitnesbyrd? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men skulle finne sannheter som ligner på følgende: Apostler og profeter vitner om Jesus Kristus, slik at vi kan tro at han er Guds Sønn. Ved å velge å tro på vitnesbyrdene om Jesus Kristus som vi får av apostler og profeter, kan vi få evig liv. Denne troen innebærer at man vil gjøre sitt beste for å holde hans bud og leve trofast mot dette vitnesbyrdet.)
Hvordan har apostler og profeters vitnesbyrd styrket din tro på Jesus Kristus?

Avslutt med å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus. Oppfordre elevene til å anvende sannhetene de har funnet i Johannes 20, ved å bestemme seg for hvordan de vil vise sin tro på Jesus Kristus.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Johannes 20:11-18. Det første vitnet om den oppstandne Kristus

President James E. Faust i Det første presidentskap forklarte at den første personen Jesus viste seg for som en oppstanden person, har stor betydning:

“Ingen kvinne skulle sette spørsmålstegn ved hvordan Frelseren vurderer kvinneligheten. Den sørgende Maria Magdalena var den første som besøkte graven etter korsfestelsen, og da hun så at stenen var blitt trillet bort og at graven var tom, sprang hun til Peter og Johannes for å fortelle det. De to apostlene kom for å se, og så gikk de bort i sorg. Men Maria ble der. Hun hadde stått like ved korset [se Matteus 27:56; Markus 15:40; Johannes 19:25]. Hun hadde vært i begravelsen [se Matteus 27:61; Markus 15:47]. Og nå sto hun gråtende ved den tomme graven [se Johannes 20:11]. Der fikk hun den ære å være den første dødelige som så den oppstandne Herren” (“Kvinne, hvorfor gråter du?” Lys over Norge, jan. 1997, 55).

Johannes 20:16-20. “Da ble disiplene glade, da de så Herren”

Eldste Joseph B Wirthlin i De tolv apostlers quorum beskrev fortvilelsen Jesu Kristi disipler følte den fredagen han ble korsfestet. Så tilføyde han:

“Fortvilelsen varte ikke lenge, for på søndag brøt den oppstandne Herre dødens bånd. Han steg opp fra graven og viste seg i triumf som hele menneskehetens Frelser…

Vi vil alle oppleve våre egne fredager – dager da selve universet synes å være knust og splinter av verden er strødd omkring oss i småbiter. Vi vil alle oppleve disse fortvilelsens stunder da det føles som om vi aldri kan bli menneske igjen. Vi vil alle oppleve vår fredag.

Men jeg vitner for dere i Den Enes navn som beseiret døden – søndagen vil komme. I vår sorgs mørke vil søndagen komme.

Uansett hvor fortvilet vi er, uansett hvor tung sorgen er, søndagen vil komme. I dette liv eller det neste vil søndagen komme.

Jeg vitner for dere at oppstandelsen ikke er noen fabel. Vi har de personlige vitnesbyrd fra dem som så ham. Tusener i den gamle og den nye verden bar vitnesbyrd om den oppstandne Frelser. De berørte sårene i hans hender, føtter og side. De gråt av uhemmet glede da de omfavnet ham” (“Søndagen vil komme,” Ensign eller Liahona, nov. 2006, 30).

Johannes 20:22. “[Han åndet] på dem”

President Harold B. Lee sa følgende om denne uttalelsen:

“Han åndet ‘på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!’ (Johannes 20:22), som etter all sannsynlighet var bekreftelsen og fullmakten til å motta Den hellige ånd, eller Åndens dåp, ved håndspåleggelse, for det var fremgangsmåten som hans disipler deretter fulgte” (i Conference Report, april 1955, 18).

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum antydet på lignende vis at ordene “Jesus ‘åndet’ på dem … sannsynligvis betyr at han la hendene på dem idet han uttalte befalingen: “Motta Den hellige ånd.’” Eldste McConkie underviser videre at denne hendelsen illustrerer forskjellen på overrekkelsen av Den hellige ånds gave og å faktisk nyte denne gaven: “Med andre ord mottok de, uten faktisk i det øyeblikket å nyte Den hellige ånds gave… Den hellige ånds gave er retten til, på bakgrunn av trofasthet, å motta den konstante ledsagelsen av dette medlemmet av Guddommen, og gaven overdras ved håndspåleggelse etter dåpen. Denne gaven gir visse velsignelser så sant det er full overholdelse av den aktuelle lov. Alle som gaven overdras til, vil ikke faktisk nyte, eller inneha den tilbudte gaven. Når det gjelder apostlene, fikk de ikke nyte gaven før på pinsedagen. (Apostlenes gjerninger 2.)” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965-73], 1:857).