Matteus 5–7 inneholder en tale som Frelseren holdt i begynnelsen av sitt virke. Den har blitt kjent som Bergprekenen. Matteus 5:1–16 forteller om Frelserens læresetninger om prinsipper som fører til lykke. Frelseren befalte også sine disipler å være et godt eksempel.
Frelseren innleder Bergprekenen med saligprisningene
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Er du lykkelig? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Be elevene grunne på (eller skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken) hvordan de ville ha svart på disse spørsmålene. (Du kan gjerne fortelle elevene at de ikke behøver å dele svarene sine med klassen.)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“Så ofte lar vi oss lure av illusjonen om at det er noe like utenfor vår rekkevidde som ville bringe oss lykke – en bedre familiesituasjon, en bedre økonomisk situasjon, eller slutten på en vanskelig prøvelse…
Det er egentlig ikke ytre omstendigheter som betyr noe eller bestemmer vår lykke…
Hva tror du at “vi bestemmer vår lykke” betyr? Hvorfor er dette viktig å vite?
Forklar at da Frelseren innledet sitt virke, holdt han en preken i nærheten av Gennesaretsjøen. Denne prekenen kalles ofte Bergprekenen, og er nedtegnet i Matteus 5–7. I denne prekenen forklarte Frelseren hva vi kan gjøre for å være virkelig lykkelige, uavhengig av ytre omstendigheter.
Be elevene skumlese Matteus 5:3-11 hver for seg, og legge merke til ord som blir gjentatt i begynnelsen av hvert vers. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Be en elev lese Matteus 5:3, fotnote a, høyt, og be klassen merke seg hva ordet salige betyr.
Hva betyr ordet salige?
Forklar at fordi ordet salige er gjentatt mange ganger, kalles disse versene ofte saligprisningene.
Gi hver elev en kopi av følgende oversikt. Forklar at i tillegg til versene som inneholder Saligprisningene i Matteus 5, inneholder oversikten to henvisninger til 3 Nephi. Disse henvisningene er en del av en preken Jesus Kristus holdt under sitt virke blant nephittene, som ligner på Bergprekenen. Henvisningene i 3 Nephi gir større forståelse av de tilsvarende skriftstedene i Matteus 5.
Å være fattig i ånden betyr å være ydmyk og “takknemlig erkjenne [vår] avhengighet av Herren – å forstå at [vi] har konstant behov for hans støtte. Ydmykhet er å erkjenne at [våre] talenter og evner er gaver fra Gud” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 173).
Å sørge er å føle eller uttrykke sorg. Man kan sørge over jordelivets vanskeligheter og prøvelser, blant annet når kjære dør. Likeledes kan man også sørge på grunn av synd.
“Å være saktmodig er ifølge Webster’s Dictionary å ‘vise tålmodighet og langmodighet – å utholde injurier uten uvilje’ [Webster’s Third New International Dictionary (1976) ‘meek,’ 1403]. Saktmodighet er ikke svakhet. Det er et kjennetegn på kristent mot” (Robert D. Hales, “Kristent mot: Prisen for å være disippel,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 73).
“Barmhjertighet er å behandle noen med større medlidenhet enn vedkommende fortjener” (“Mercy,” Gospel Topics, lds.org/topics). Vi er i stand til å motta vår himmelske Faders barmhjertighet på grunn av Jesu Kristi forsoning (se Alma 33:11).
“De rene av hjertet er de som elsker Herren, som prøver å følge ham og holde hans bud, som gjør sitt beste for å leve et godt liv og holde trofast ut til enden. De rene av hjertet er de som kan styre sine tanker for å holde seg fri fra umoralske fantasier og gjerninger” (Sheldon F. Child, “Words of Jesus: Chastity,” Ensign, jan. 2003, 44).
“[Å stifte fred] er evnen til å hjelpe andre å finne en felles plattform når andre bare ser ulikheter” (Henry B. Eyring, “Lærdom i prestedømmet,” Ensign eller Liahona, mai 2011, 63).
Å bli “forfulgt for rettferdighets skyld” betyr å være villig til å adlyde og forsvare Jesus Kristus og hans læresetninger, selv om vi kanskje kan bli spottet eller dårlig behandlet for å gjøre det.
Del klassen i åtte grupper, og gi hver gruppe en av saligprisningene som er oppført i oversikten (hvis du ikke har nok elever til å danne åtte grupper, kan du vurdere å gi mer enn én saligprisning til en gruppe). Be elevene forberede en kort presentasjon om sin tildelte saligprisning. De skulle ta med følgende aktiviteter i presentasjonen (du kan gjerne skrive disse instruksjonene på tavlen eller lage et utdelingsark som referanse):
Be en klassekamerat om å lese verset eller versene høyt og fortelle hvilken velsignelse vi er lovet for å etterleve denne saligprisningen.
Ved hjelp av verset og informasjonen i oversikten, kan du forklare hva vi må gjøre for å motta den lovede velsignelsen.
Be klassen foreslå konkrete måter vi kan etterleve denne saligprisningen på.
Forklar hvordan det å etterleve denne saligprisningen kan bringe oss lykke. Du kan også gjerne fortelle om en opplevelse som illustrerer sannheten du har undervist, i tillegg til ditt vitnesbyrd om denne sannheten.
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be hver gruppe om å presentere sin tildelte saligprisning for klassen.
Når elevene har delt hver sin presentasjon, kan du fremheve at saligprisningene lærer oss om Jesu Kristi egenskaper, og at vi kan bli mer lik ham ved å etterleve dem.
Basert på det du har lært i Matteus 5: Hva vil skje med oss når vi utvikler disse og andre Kristus-lignende egenskaper? (Selv om elevene kan bruke forskjellige ord, bør de nevne følgende prinsipp: Når vi utvikler Kristus-lignende egenskaper, vil vi finne større lykke. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Vurder å bære vitnesbyrd om dette prinsippet. Minn elevene på spørsmålene om deres lykke som de grunnet på i begynnelsen av leksjonen. Oppfordre elevene til å søke større lykke ved å velge en av egenskapene som er nevnt i saligprisningene, og sette seg som mål å utvikle denne egenskapen.
Jesus Kristus ber sine disipler om å være et godt eksempel
Be elevene tenke på noen de kjenner, for eksempel et familiemedlem eller en venn, som kunne blitt velsignet ved å komme nærmere vår himmelske Fader. Når elevene fortsetter å studere Matteus 5, kan du be dem se etter prinsipper som kan veilede dem når de prøver å hjelpe vedkommende.
Vis en saltbøsse, og hell litt salt i en bolle.
Hvordan kan salt være nyttig?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Carlos E. Asay i De sytti. Be klassen lytte etter noen bruksområder for salt:
Bilde
Eldste Carlos E. Asay
“[Godt salt] … er rent, uforurenset og nyttig. I denne tilstanden vil salt konservere, gi smak, lege og utføre andre nyttige funksjoner” (“Salt of the Earth: Savor of Men and Saviors of Men,” Ensign, mai 1980, 42).
Be elevene lese Matteus 5:13 hver for seg, og legge merke til hvem Frelseren sammenlignet med salt.
Hvem var det Frelseren sammenlignet med salt? (Disiplene.)
På hvilke måter viser Jesu Kristi disipler de samme egenskapene som godt salt?
Hva sier vers 13 om hva som skjer når saltet mister sin kraft?
Forklar at ordet kraft ikke bare sikter til saltets smak, men også til dets unike egenskaper som gjør det legende og konserverende.
Hva er det som får salt til å miste sin kraft? (Salt mister sin kraft når det blir blandet med andre stoffer og blir forurenset.)
Hell et annet stoff, for eksempel jord, ned i bollen, og bland saltet og det andre stoffet sammen.
Hva skjer med saltets nytteverdi når det blir blandet med et annet stoff?
Hva kan få oss, som Jesu Kristi disipler, til å miste vår kraft, eller de Kristus-lignende egenskapene som gjør oss i stand til å være til velsignelse for andre? (Elevene kan bruke andre ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: Å bli forurenset av verdens synder kan hindre oss i å være til velsignelse for andre. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva kan vi gjøre for å bevare eller få tilbake vår kraft?
Vis et stearinlys (ikke tenn stearinlyset). Be en elev lese Matteus 5:14-16 høyt. Be klassen følge med for å finne ut hvordan Frelseren sammenlignet sine disipler med et stearinlys.
Hva blir Kristi disipler bedt om å gjøre med lyset sitt?
Hva betyr det å la ditt lys skinne? (Se 3 Nephi 18:24.)
Hva vil våre gode gjerninger få andre til å gjøre?
Forklar at “prise deres Far i himmelen” (vers 16) blant annet betyr å gi Gud heder og ære ved våre ord eller handlinger.
Hvilket prinsipp kan vi lære av vers 14-16 om hvordan vårt gode eksempel kan påvirke andre? (Elevene kan bruke andre ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: Vårt gode eksempel kan oppmuntre andre til å komme nærmere vår himmelske Fader. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Når har noen vært et godt eksempel og derved hjulpet deg å komme nærmere vår himmelske Fader?
Be elevene tenke over hva de kan gjøre for å bli et bedre eksempel for familie og venner.
Gjennomgå prinsippene som ble nevnt og skrevet på tavlen i denne leksjonen. Skriv ordene begynne, slutte og fortsette på tavlen. Be elevene evaluere livet sitt og velge noe de kan begynne å gjøre, noe de kan slutte å gjøre, og noe de kan fortsette å gjøre for å anvende disse prinsippene i sitt liv.
Forklar at elevene skal fokusere på 25 Kjenn Skriftene-skriftsteder gjennom hele året, heriblant Matteus 5:14–16. Disse skriftstedene vil hjelpe dem å forstå og forklare grunnleggende læresetninger i evangeliet. De 25 Kjenn Skriftene-skriftstedene er oppført på baksiden av Seminar-bokmerket for Det nye testamente. Forklar at “mestring” av skriftsteder innbefatter å være i stand til å finne, forstå, anvende og lære dem utenat.
For å hjelpe elevene å lære dette skriftstedet utenat, kan du be dem fremsi det flere ganger i tankene og deretter høyt for en klassekamerat. Du kan gjerne be klassen fremsi dette skriftstedet høyt på begynnelsen eller slutten av hver leksjon i løpet av den kommende uken.
For ytterligere studium av saligprisningene, kan du henvise til en artikkel av eldste Robert E. Wells i De sytti, med tittelen “The Beatitudes: Pattern for Coming unto Christ,” (Ensign, des. 1987, 8–11).
Når det gjelder Frelserens læresetninger i Matteus 5:1-12, sa president Harold B. Lee:
“Disse erklæringene fra Mesteren er kjent i den kristne litteratur som saligprisningene, og er blitt omtalt av bibelkommentatorer som den nødvendige forberedelse for å komme inn i himmelens rike. La meg i denne sammenheng omtale dem som noe mer enn det, slik de kan anvendes på deg og meg. De utgjør faktisk grunnlaget for et fullkomment liv” (Decisions for Successful Living [1973], 56–57).