Leksjon 20: Matteus 17

Leksjon 20

Matteus 17

Innledning

Jesus Kristus, Moses og Elijah overdro prestedømmets nøkler til Peter, Jakob og Johannes på Forklarelsens berg. Da han kom ned fra fjellet, drev Jesus en djevel ut av en gutt. I Kapernaum skaffet Jesus på mirakuløst vis penger til tempelskatten for seg selv og Peter.

Undervisningsforslag

Matteus 17:1-13

Moses og Elias viser seg for Peter, Jakob og Johannes

Hold opp et førerkort, eller be en elev med førerkort vise det til klassen.

Hva har en person med førerkort tillatelse til å gjøre?

Hold opp eller vis et bilde av bilnøkler.

Hvorfor er det viktig å ha tilgang til bilnøkler i tillegg til å ha førerkort?
Hvordan kan det å ha førerkort og nøkler til å kjøre en bil sammenlignes med prestedømmets nøkler og myndighet som er nødvendig for å lede Guds verk? (Akkurat slik de som har førerkort har tillatelse til å kjøre, er det mange menn som har prestedømmets myndighet. Men akkurat slik bilnøkler bare gjør en sjåfør i stand til å kjøre en bestemt bil, gir prestedømsnøkler en person myndighet til å utføre eller lede Guds arbeid innenfor et bestemt ansvarsområde. Kirkens president innehar og anvender prestedømsnøkler til å presidere over og lede hele Herrens verk på jorden.)

Minn elevene på at i Matteus 16:19 leser vi at Herren lovet å gi Peter rikets nøkler, eller myndighet til å lede Guds verk på jorden. På den tiden hadde Peter og hver av de andre apostlene allerede fått prestedømsmyndighet, men de hadde ennå ikke fått rikets nøkler.

Mens elevene studerer Skriftene i dag, kan du be dem å se etter hvordan Peter fikk rikets nøkler og hvordan de samme nøklene senere ble overdratt til Joseph Smith og andre i vår tid.

Be en elev lese Matteus 17:1-2 høyt. Be klassen følge med og finne ut hvor Frelseren førte Peter, Jakob og Johannes for å forberede dem til å motta prestedømsnøkler. Du kan gjerne forklare at Frelseren kan ha valgt Peter, Jakob og Johannes til å bli med ham fordi de skulle virke som Kirkens første presidentskap etter Frelserens oppstandelse og himmelfart (se Joseph Fielding Smith, Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954-56], 3:124).

Hvor førte Jesus Peter, Jakob og Johannes?
Hva skjedde med Frelseren på fjellet?
Hva vil det si å bli forklaret?

Hjelp elevene å forstå at forklarelse er “en tilstand de personer befinner seg i som midlertidig er forandret i utseende og natur – de er med andre ord blitt løftet opp på et høyere åndelig plan – så de kan tåle himmelske skapningers nærvær og herlighet” (Veiledning til Skriftene, “Forklarelse”, scriptures.lds.org). Peter, Jakob og Johannes ble også forklaret ved dette tilfellet (se L&p 67:11-12).

Skriv følgende overskrift på tavlen: Personer som var tilstede på Forklarelsens berg. Under denne overskriften skriver du Jesus Kristus, Peter, Jakob og Johannes.

Be en elev lese Matteus 17:3 høyt, og be klassen se etter hvem som viste seg for Jesus og apostlene på fjellet.

Hvem viste seg på fjellet? (Forklar at Elias er den samme som Elijah, profeten i Det gamle testamente [se Matteus 17:3, fotnote b].)

Legg til Moses og Elijah i listen på tavlen.

For å hjelpe elevene å forstå hvorfor Moses og Elijah viste seg på fjellet, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av profeten Joseph Smith:

“Frelseren, Moses og Elias [Elijah] ga [prestedømmets nøkler] til Peter, Jakob og Johannes på berget da de ble forklaret for ham” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 105).

Hva sa Joseph Smith om hvorfor Elijah og Moses viste seg på fjellet? (For å gi prestedømmets nøkler til Peter, Jakob og Johannes. Du kan også forklare at Moses og Elijah viste seg i Kirtland tempel 3. april 1836 for å gjengi prestedømmets nøkler: Moses gjenga nøklene til Israels innsamling [se L&p 110:11], og Elijah gjenga nøklene forbundet med beseglingsmyndigheten [se L&p 110:13-16]. Disse hendelsene i Kirtland gir oss et mønster for å forstå hva som skjedde på Forklarelsens berg.)

Forklar at Joseph Smiths oversettelse av Bibelen klargjør at døperen Johannes – som Herodes fikk drept – også viste seg på fjellet (se Joseph Smiths oversettelse, Markus 9:3 [i Markus 9:4, fotnote a]; se også Bible Dictionary, “Elias”). Legg døperen Johannes til listen på tavlen.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Matteus 17:4-9. Be klassen følge med, og legge merke til hvem andre som var tilstede på Forklarelsens berg.

Hvem andre var tilstede på Forklarelsens berg? Legg Gud Faderen til listen på tavlen.

Minn kort elevene på at en evangelieutdeling er en tidsperiode hvor vår himmelske Fader deler ut prestedømsmyndighet, ordinanser og kunnskap om sin frelsesplan til mennesker på jorden gjennom sine bemyndigede tjenere. Be en elev komme frem til tavlen og sette en stjerne ved siden av hver av dem som står på tavlen, som viste seg for profeten Joseph Smith i vår evangelieutdeling. (Eleven bør sette en stjerne ved siden av alle som står på tavlen.)

Det første syn — Vår himmelske Fader og Jesus Kristus viser seg for Joseph Smith

Døperen Johannes overdrar Det aronske prestedømme — Døperen Johannes gjengir Det aronske prestedømme

Det melkisedekske prestedømmes gjengivelse — Peter, Jakob og Johannes gjengir Det melkisedekske prestedømme

Elijah gjengir beseglingsnøklene i Kirtland tempel

Be klassen forklare når hvert av disse besøkene fant sted og deres hensikt. (Når elever forklarer, kan du gjerne vise følgende bilder: Det første syn; Døperen Johannes meddeler Det aronske prestedømme; Det melkisedekske prestedømmes gjengivelse og Elijah viser seg i Kirtland tempel [Kunst inspirert av evangeliet (2009), nr. 90, 93, 94, 95; se også LDS.org].)

Hvilken sannhet kan vi lære av disse hendelsene om overdragelse av prestedømsnøkler i hver evangelieutdeling? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men hjelp dem å finne følgende sannhet: I hver evangelieutdeling overdrar Gud prestedømsnøkler til hans utvalgte tjenere, slik at de kan lede hans verk på jorden.)
Hvorfor er det viktig å vite at det samme mønsteret for å overdra prestedømmets nøkler som fant sted på Jesu Kristi tid, ble gjentatt i vår tid overfor profeten Joseph Smith?
Har dagens profeter og apostler de samme nøklene som Joseph Smith mottok? (Ja.) Hvordan fikk de disse nøklene? (Nøklene ble overlevert fra Joseph Smith til Brigham Young og etterfølgende profeter.)

Vurder å be elevene fortelle om sine følelser med hensyn til prestedømsmyndighet og velsignelsen det er å få nøkler overdratt i vår evangelieutdeling, slik de ble det under Jesu Kristi jordiske virke.

Matteus 17:14-23

Jesus driver en djevel ut av en gutt

Sammenfatt Matteus 17:14-23 ved å forklare at en far tok med seg sønnen sin til Frelseren for å bli helbredet. Da Jesus hadde helbredet barnet, underviste han sine disipler at noen velsignelser bare kan oppnås ved bønn og faste. Han profeterte også om sin død og oppstandelse. (Merk: Disse hendelsene vil bli behandlet mer inngående i undervisningsforslaget for Markus 9:14-29.)

Matteus 17:24-27

Jesus skaffer på mirakuløst vis penger til tempelskatten for seg selv og Peter

Når elevene studerer Matteus 17:24-27, kan du be dem se etter en sannhet som kan hjelpe oss å forstå hvordan vårt eksempel påvirker andre.

For å hjelpe elevene å forstå sammenhengen i dette skriftstedet, kan du forklare at ifølge Moseloven var alle israelittiske menn over år 20 pålagt å betale en årlig tempelskatt (se 2 Mosebok 30:13-16). Disse pengene ble brukt til kostnader forbundet med driften av templet. Noen av prestene og rabbinerne blant folket fikk dispensasjon av eldsterådet fra å måtte betale denne skatten.

Be en elev lese Matteus 17:24-26 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til spørsmålene skatteoppkreverne og Jesus stilte Peter.

Hva spurte skatteoppkreverne Peter? Hva var Peters svar?
Hva spurte Jesus Peter? Hva var Peters svar?

Forklar at ordet fremmede i dette skriftstedet sikter til alle i et kongerike som ikke er et av kongens barn. De “fremmede” må betale skatt, mens kongens barn er fritatt. Jesus underviste Peter at fordi han var Guds Sønn og templet var hans fars hus (se Matteus 17:25-26; Johannes 2:16), behøvde han ikke å betale denne skatten, og kunne ha valgt å ikke gjøre det. Skatteoppkreverne forventet imidlertid at Jesus skulle betale skatten, fordi de ikke forsto hvem han var.

Be elevene lese Matteus 17:27 hver for seg, og se etter hva Jesus befalte Peter å gjøre videre.

Hva befalte Frelseren Peter å gjøre?
Hvorfor sa Jesus at han ville betale skatten?

Skriv ordet støte på tavlen, og forklar at i denne sammenheng sikter trolig “for at vi ikke skal støte dem” til det faktum at Frelseren ikke ønsket å gjøre noe som kunne få andre til å snuble åndelig. (Hvis han ikke hadde betalt skatten, ville kanskje noen jøder ha fått et negativt syn på ham og hans tilhengere, og blitt mindre mottakelige for evangeliets budskap.)

Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens eksempel? (Selv om elevene kan si det på en annen måte, bør de nevne følgende prinsipp: Vi kan følge Frelserens eksempel ved å unngå handlinger som kan få andre til å snuble åndelig. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva er noen andre situasjoner der dette prinsippet kan hjelpe oss å ta riktige valg?
Hvordan har du blitt velsignet når du har forsøkt å følge Frelserens eksempel og unngå handlinger som kan få andre til å snuble åndelig?

Avslutt leksjonen med å be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken noe de vil gjøre for bedre å etterleve prinsippet de fant ovenfor.

Kjenn Skriftene-repetisjon

Når elevene lett kan finne Kjenn Skriftene-skriftsteder, vil de bli tryggere på å studere evangeliet, anvende evangeliets prinsipper i sitt liv og undervise fra Skriftene.

Aktiviteter for Kjenn Skriftene-repetisjon finnes gjennom hele denne håndboken for å introdusere en rekke metoder for å hjelpe elevene å repetere Kjenn Skriftene-vers regelmessig. Det finnes også andre repetisjonsaktiviteter i tillegget i denne håndboken.

Prøver kan hjelpe elevene å huske hva de har lært og måle deres læring. Be elevene lese de tre Kjenn Skriftene-skriftstedene som allerede er introdusert i denne håndboken. Du kan også ta med noen nye skriftsteder. (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer disse skriftstedene i Skriftene sine.) Når elevene har lest, kan du prøve dem ved å gi et nøkkelord fra skriftstedet eller ved å lese en setning fra Seminar-bokmerket. Be så elevene finne riktig skriftsted i sine skrifter.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Matteus 17:1-5. Forklarelsen og evangeliets gjengivelse i de siste dager

“De som var tilstede på Forklarelsens berg [Gud Faderen, Jesus Kristus, Peter, Jakob og Johannes, døperen Johannes, Moses og Elijah] hadde en viktig oppgave i de siste dagers gjengivelse av evangeliet. Dette hjelper oss å forstå at den samme prestedømsmyndighet og de samme nøkler som de hadde i tidligere evangelieutdelinger, ble gjengitt i denne siste evangelieutdeling” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 56).

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum understreket denne sannheten:

“Jeg vil be dere alle om å tenke på hvordan dere ville svare på følgende spørsmål stilt til Kirkens medlemmer for mange år siden av president David O. McKay: ‘Hvis hver [av dere] nå ble bedt om å beskrive med én setning det største særtrekk ved Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hva ville dere da svare?’ (“The Mission of the Church and Its Members,” Improvement Era, nov. 1956, 781).

Det svar president McKay ga på sitt eget spørsmål, var prestedømmets ‘guddommelige myndighet’. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige skiller seg ut fra andre kirker som hevder at deres myndighet kommer av historisk suksesjon, Skriftene eller teologisk opplæring. Vi gir den karakteristiske erklæring om at prestedømsmyndighet har blitt overdratt ved håndspåleggelse direkte fra himmelske sendebud til profeten Joseph Smith” (“Himmelens krefter,” Ensign eller Liahona, mai 2012, 48).

Matteus 17:1-5. Prestedømmets nøkler

Gud gir prestedømsmyndighet til verdige mannlige medlemmer av Kirken så de kan handle i hans navn til frelse for hans barn. Prestedømmets nøkler er retten til å presidere, eller det er den fullmakt som Gud gir menneskene til å styre og lede Guds rike på jorden (se Matteus 16:15-19). De som innehar prestedømmets nøkler, kan bemyndige prestedømsbærere til å forkynne evangeliet og forrette de frelsende ordinanser. Alle som tjener i Kirken, kalles under ledelse av en som har prestedømsnøkler. Slik mottar de myndighet, og har rett til kraften som trengs for å tjene og oppfylle de ansvarsoppgaver som sorterer under deres kall. (Se Dallin H. Oaks, “Prestedømmets nøkler og myndighet,” Ensign eller Liahona, mai 2014, 49–52.)

Matteus 17:1-13. Forklarelsens berg

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum ga et sammendrag av det vi vet skjedde på Forklarelsens berg:

“(1) Jesus valgte seg ut Peter, Jakob og Johannes fra resten av De tolv, førte dem til et ikke navngitt fjell, og der ble han forklaret for øynene deres, og de så hans herlighet… [Peter] sa de var ‘øyenvitner til hans storhet’. (2 Peter 1:16.)

(2) Peter, Jakob og Johannes ble selv ‘forklaret for ham’ [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 105], … og slik ble de i stand til å samtale med engler, se syner og forstå det som er av Gud…

(3) Moses og Elijah – to profeter i fordums tid som ble forvandlet og tatt opp til himmelen uten å smake døden, slik at de kunne komme tilbake med et følbart legeme ved nettopp denne anledning, en anledning som fant sted før oppstandelsens dag – viste seg på fjellet, og de og Jesus ga rikets nøkler til Peter, Jakob og Johannes [se Læresetninger – Joseph Smith, 105].

(4) Døperen Johannes, som tidligere ble halshugget av Herodes, var tilsynelatende også tilstede…

(5) Peter, Jakob og Johannes så i et syn jordens forklarelse, det vil si, de så den fornyet og tilbakeført til sin paradisiske tilstand – en hendelse som vil finne sted ved Det annet komme når tusenårsriket blir innledet. [L&p 63:20-21.]

(6) Det ser ut til at Peter, Jakob og Johannes fikk sin egen begavelse mens de var på fjellet. [Se Joseph Fielding Smith, Frelsende læresetninger, Bruce R. McConkie, 3 bind. (1954–56), 2:165]… … Det ser også ut til at det var mens de var på fjellet at de fikk det enda fastere profetiske ord, da det ble åpenbart for dem at de var beseglet til evig liv. (2 Peter 1:16–19; L&p 131:5.)

(7) Tilsynelatende ble Jesus selv styrket og oppmuntret av Moses og Elijah, slik at han kunne være forberedt på de uendelige lidelser og smerter han hadde foran seg da han skulle utarbeide den altomfattende og evige forsoning. [Se James E. Talmage, Jesus Kristus, 3. utg. (1916), 373.]…

(8) Utvilsomt ble de tre utvalgte apostlene undervist klart og tydelig ‘om hans død og også hans oppstandelse’ [Joseph Smiths oversettelse, Lukas 9:31 (i Lukas 9:31, fotnote a)]…

(9) Det bør også ha vært tydelig for dem at de gamle evangelieutdelinger var borte, at loven (som Moses var symbolet på) og profetene (som Elijah var den fremste representant for) var underlagt Ham som de nå var befalt å lytte til.

(10) Tilsynelatende var Gud Faderen, overskygget og skjult av en sky, tilstede på fjellet” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965-1973], 1:399-401).

Joseph Smiths oversettelse, Markus 9:3 (i Veiledning til Skriftene), antyder at døperen Johannes, som hadde blitt drept, men ennå ikke var oppstanden, også viste seg på Forklarelsens berg. Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum foreslo en grunn til at døperen Johannes var tilstede:

“Det skal ikke forstås dithen at døperen Johannes var Elias, som viste seg sammen med Moses for å overdra nøkler og myndighet til dem som da hadde Det melkisedekske prestedømme, hvis høyere prestedømme allerede omfattet all den myndighet og kraft Johannes hadde hatt og utøvd i løpet av sin tjenestegjerning. I stedet, av en eller annen grunn som fremdeles er ukjent – på grunn av den delvise opptegnelsen om hendelsene – hadde Johannes en annen oppgave i de strålende tilkjennegivelsene som da ble skjenket dødelige. Kanskje han var der som den siste rettmessige forvalter under den gamle pakt, for å symbolisere at loven ble oppfylt og alt det gamle ble avskaffet, og slik sammenlignet sin stilling med Peter, Jakob og Johannes, som da var i ferd med å bli de ‘første’ rettmessige forvalterne av det nye riket” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:404).