Paulus ba de hellige i Filippi være ydmyke og søke alt som er rettferdig. Han erklærte også sin tillit til Jesu Kristi styrkende kraft. Paulus avsluttet sitt brev med et annet uttrykk for takknemlighet til de hellige i Filippi for støtten de ga ham når han hadde det vanskelig.
Paulus ber de hellige i Filippi være ydmyke og søke alt som er rettferdig
Før leksjonen skriver du hvert av følgende utsagn på egne papirlapper, og gir de forskjellige lappene til forskjellige elever:
“Jeg er bekymret for om jeg vil bestå en kommende prøve.”
“Jeg er bekymret for et familiemedlem som er syk.”
“Jeg er bekymret for å skulle forsvare min tro.”
“Jeg er bekymret for om jeg kan være en god misjonær.”
Begynn leksjonen med å skrive ordet bekymring på tavlen. Forklar at hele vårt liv vil vi oppleve utfordringer eller omstendigheter som kan gi oss grunn til bekymring. Be de elevene som har lappene, å reise seg og lese sine utsagn, én om gangen. Be klassen tenke på tilfeller da de har hatt lignende bekymringer.
Hva er noen andre bekymringer vi kan oppleve på grunn av utfordringer eller vanskelige omstendigheter?
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken om en utfordring de selv eller noen de kjenner, er bekymret over. Be elevene se etter en sannhet mens de studerer Filipperne 4, som kan hjelpe dem når de bekymrer seg.
Minn elevene på at i Paulus’ brev til Kirkens medlemmer i Filippi roste han medlemmenes trofasthet (se Filipperne 2:12) og underviste dem om de evige belønninger som er tilgjengelige for dem som ofrer seg for og er trofaste mot Jesus Kristus. Sammenfatt Filipperne 4:1-5 ved å forklare at Paulus rådet de hellige til å være trofaste mot Herren, fryde seg i Herren og la sin mildhet (se vers 5, fotnote a) være tydelig for andre.
Be en elev lese første setning av Filipperne 4:6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til Paulus’ råd til de hellige. Henvis elevene tilvers 6 for å hjelpe dem å forstå at uttrykket “vær ikke bekymret for noe” betyr at man ikke skal være overdrevent bekymret for noe.
Skriv følgende setning på tavlen: Som trofaste etterfølgere av Jesus Kristus, hvis …
Be en elev lese resten av Filipperne 4:6 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus rådet de hellige til å gjøre istedenfor å bekymre seg. Du kan forklare at påkallelse er en ydmyk, oppriktig anmodning.
Hvordan vil du sammenfatte Paulus instruksjoner i vers 6? (Skriv elevenes svar på tavlen som et “hvis”-utsagn som ligner på følgende: Som trofaste etterfølgere av Jesus Kristus, hvis vi ber med påkallelse og takksigelse, …)
Legg til ordet da i utsagnet på tavlen. Be en elev lese Filipperne 4:7 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvilken velsignelse Paulus lovet for å be med påkallelse og takksigelse. Forklar at ordet bevare i dette verset betyr å beskytte.
Hvordan vil du sammenfatte velsignelsen Paulus lovet? (Skriv elevenes svar på tavlen etter det. Elevene bør ha funnet et prinsipp omtrent som dette: Som trofaste etterfølgere av Jesus Kristus, hvis vi ber med påkallelse og takksigelse, da vil Gud velsigne oss med sin fred.)
Hvordan kan det å uttrykke takknemlighet i våre bønner bidra til å gi oss fred når vi bekymrer oss?
Hva beskytter Guds fred vårt hjerte og sinn mot?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter flere måter Guds fred kan hjelpe oss på:
Bilde
Eldste Richard G. Scott
“Fordi han respekterer deres handlefrihet, vil deres Fader i himmelen aldri tvinge dere til å be til ham. Men når dere utøver denne handlefriheten og tar ham med i alle aspekter av deres daglige liv, vil deres hjerte begynne å bli fylt med fred, frydefull fred. Denne freden vil rette et evig lys mot deres anstrengelser. Det vil hjelpe dere å takle disse utfordringene i et evig perspektiv” (“Gjør utøvelse av tro til din førsteprioritet,” Ensign eller Liahona, nov. 2014, 93).
Hva sier eldste Scott om hvordan Guds fred kan hjelpe oss med utfordringer vi opplever?
Når har du bedt med påkallelse og takksigelse i en bekymringsfull tid, og blitt velsignet med Guds fred?
Be elevene tenke på bekymringen de skrev om tidligere i leksjonen. Oppfordre dem til å be med påkallelse og takksigelse istedenfor å bekymre seg. Hvis elevene skrev om en annens bekymring, kan du oppfordre dem til å dele dette prinsippet med vedkommende.
For å forberede elevene til å finne et annet prinsipp som Paulus underviste de hellige i Filippi, kan du dele klassen i tre deler. Be en tredjedel av klassen tenke på noe av det de liker best å spise, en annen tredjedel av klassen tenke på et humoristisk bilde eller en historie, og den siste tredjedelen tenke på et bilde av eller en opplevelse i templet. Be elevene konsentrere seg om denne tanken i 30 sekunder.
Hvilken innvirkning, om noen, hadde det på deg å konsentrere deg om denne tanken?
Forklar at det vi tenker på, kan påvirke våre ønsker og vår adferd. Be en elev lese Filipperne 4:8-9 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus formante de hellige i Filippi til å tenke på og gjøre. Du kan gjerne forklare at “tenke på” betyr å tenke dypt og vedvarende på noe.
Be elevene vurdere å markere hver type ting som Paulus ba de hellige om å konsentrere sine tanker om.
Hva rådet Paulus Kirkens medlemmer til å gjøre, i tillegg til å tenke på disse tingene?
Hvilken velsignelse lovet Paulus de hellige hvis de ville følge hans lære og eksempel?
Hvilket prinsipp kan vi lære av det Paulus underviste de trofaste hellige i Filipperne 4:8-9? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Hvis trofaste hellige konsentrerer sine tanker om det som er rettferdig, og hvis de følger apostler og profeter, da vil Fredens Gud være med dem.)
Hvordan kan det å konsentrere våre tanker om alt som er rettferdig, påvirke våre ønsker og vår adferd?
Be klassen slå opp trosartiklene i Den kostelige perle. Be en elev lese den trettende trosartikkel høyt. Be klassen følge med, og legge merke til likheter med Filipperne 4:8.
Hvilke likheter ser du mellom disse to versene?
Forklar at da profeten Joseph Smith nevnte denne “Paulus’ formaning” fra Filipperne 4:8 i den trettende trosartikkel, forandret han “gi akt på det” til det mer aktive “vi trakter etter alt som er”.
Hvorfor tror du det er viktig for oss å trakte etter ting som er ærlige, pålitelige, kyske (eller rene), dydige, skjønne og prisverdige?
Hvordan vil det å trakte etter slike ting hjelpe oss å konsentrere våre tanker om disse tingene?
Del elevene inn i grupper på tre eller fire. Gi hver gruppe et eksemplar av Til styrke for ungdom (hefte, 2011) og følgende utdelingsark. Gi hver gruppe følgende emner fra Til styrke for ungdom: “Stevnemøter”, “Påkledning og opptreden”, “Utdannelse”, “Underholdning og media”, “Venner”, “Språk”, og “Musikk og dans”. (Juster størrelsen på gruppene og antall emner, avhengig av størrelsen på klassen.) Be elevene følge instruksjonene på utdelingsarket.
Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du en elev fra hver gruppe fremlegge for klassen hva hans eller hennes gruppe snakket om for hvert spørsmål.
Hvordan har fredens Gud vist at han er med deg når du har konsentrert dine tanker om gode ting?
Oppfordre elevene til å skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken sin om en måte de kan forbedre sin innsats for å konsentrere sine tanker om det som er rettskaffent, og følge Guds apostler og profeter.
Sammenfatt Filipperne 4:10 ved å forklare at Paulus takket de hellige i Filippi for den støtte og omsorg de hadde vist ham under hans prøvelser.
Be en elev lese Filipperne 4:11-12 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus fortalte de hellige at han hadde lært.
Hva hadde Paulus lært å gjøre under alle omstendigheter?
Be en elev lese Filipperne 4:13–14 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem som var kilden til Paulus’ styrke.
Hvem sa Paulus var kilden til hans styrke?
Forklar at Paulus’ uttalelse i vers 13 gjelder hans evne, i den styrke som ble gitt ham av Jesus Kristus, til å gjøre alle ting som var behagelig for eller som krevdes av Gud, blant annet å være tilfreds under enhver omstendighet.
Hvilken sannhet kan vi lære av vers 13? (Elevene bør kunne uttrykke følgende sannhet med egne ord: Vi kan klare hva som helst sammen med Jesus Kristus, som gir oss styrke [se også Alma 26:12].)
Hva kan vi gjøre for å få tilgang til den styrke Jesus Kristus gir?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap. Be klassen lytte etter hva denne styrken kan gjøre oss i stand til å gjøre:
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“Gud utøser velsignelser, kraft og styrke … slik at vi kan oppnå det som ellers ville være langt utenfor vår rekkevidde. Det er ved Guds underfulle nåde at hans barn kan overvinne bedragerens understrømmer og kvikksand, heve seg over synd og ‘bli fullkomne i Kristus’ [Moroni 10:32]” (“Nådens gave,” Ensign eller Liahona, mai 2015, 108).
På hvilke måter kan vi oppleve denne styrken eller nåden? (Mulige svar kan være større standhaftighet, besluttsomhet, mot, tålmodighet, utholdenhet og fysisk, psykisk eller åndelig styrke og kraft.)
Når har Jesus Kristus gitt deg styrke til å gjøre noe godt? (Vurder å fortelle om en personlig opplevelse også.)
Paulus avslutter sitt brev til Filipperne med et uttrykk for takknemlighet
Gi et sammendrag av Filipperne 4:15-23 ved å forklare at Paulus igjen takket de hellige i Filippi for deres støtte i vanskelige stunder. De helliges gaver var et behagelig offer til Gud, og Paulus lovet at Gud også ville dekke deres behov.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har snakket om i denne leksjonen.
Hjelp elevene å lære utenat Filipperne 4:13 ved å skrive verset på tavlen og fremsi det høyt sammen. Stryk ut ett ord, og gjenta verset høyt. Gjenta til alle ordene er strøket ut.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Filipperne 4:6. Gi uttrykk for takksigelse i utfordringer
President Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap forklarte hvordan det å ha en takknemlig holdning kan velsigne oss i enhver krevende omstendighet vi måtte oppleve, noe som omfatter dem som kanskje kan gi oss bekymringer:
“De fleste skriftsteder handler … ikke om takknemlighet for ting, men foreslår i stedet en generell takknemlig holdning …
Vi kan velge å være takknemlige, uansett hva som skjer.
Denne typen takknemlighet overvinner hva enn som skjer rundt oss. Den overvinner skuffelse, motløshet og fortvilelse …
Når vi er takknemlige til Gud i våre omstendigheter, kan vi oppleve mild fred midt i prøvelser. I sorg kan vi fremdeles oppløfte vår røst i pris til Gud. I smerte kan vi juble over Kristi forsoning. I sorgens bitre kulde kan vi oppleve nærheten og varmen av himmelens favn …
Takknemlighet til vår Fader i himmelen utvider vår innsikt og klarner vårt perspektiv” (“Takknemlig i alle omstendigheter,” Ensign eller Liahona, mai 2014, 70, 75, 77).
President Thomas S. Monson har sagt følgende om den fred som kan komme hvis vi ber:
“I perioder vil dere gå på en vei som er strødd med torner og preget av anstrengelse. Det kan hende at dere føler dere adskilt – til og med isolert – fra Giveren av enhver god gave. Dere er bekymret for at dere går alene. Frykt erstatter tro.
Når dere befinner dere i slike omstendigheter, ber jeg dere innstendig om å huske bønn. Jeg elsker president Ezra Taft Bensons ord om bønn. Han sa:
‘Gjennom hele mitt liv har rådet om å stole på bønn blitt verdsatt høyere enn nesten alle andre råd jeg har… mottatt. Det har blitt en integrert del av meg, et anker, en konstant kilde til styrke, og grunnlaget for min kunnskap om det guddommelige …
Selv om tilbakeslag kommer, kan vi finne trygghet i bønn, for Gud taler fred til sjelen. Denne freden og roen er livets største velsignelse’ [Ezra Taft Benson, ‘Be alltid,’ Ensign, feb. 1990, 4–5].
Apostelen Paulus formante:
‘La i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud.
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus’ [Filipperne 4:6–7].
Hvilket strålende løfte! Fred er det vi søker, det vi lengter etter.
Vi ble ikke satt på denne jorden for å gå alene. For en fantastisk kilde til kraft, styrke og trygghet som er tilgjengelig for hver av oss” (“Vi går aldri alene,” Ensign eller Liahona, nov. 2013, 121).
“Paulus formante de hellige til å ‘gi akt på’ (å tenke omhyggelig og vedvarende på noe) det som er sant, rettferdig, rent, godt og som folk taler vel om (Filipperne 4:8). Da profeten Joseph Smith … siterte denne ‘Paulus’ formaning’ i den trettende trosartikkel, endret han ‘gi akt på det’ til det mer aktive ‘vi trakter etter’ disse tingene (13. trosartikkel, uthevelse tilføyd). Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum drøftet formaningen om å trakte etter disse tingene:
‘Å trakte etter betyr å oppsøke, prøve å finne, prøve å tilegne seg. Det krever en aktiv og bestemt tilnærming til livet … Det er det motsatte av passivt å vente på at noe godt skal komme til oss uten innsats fra vår side.
Vi kan fylle livet med det gode, slik at det ikke blir plass til noe annet. Vi har så mye godt å velge mellom at vi aldri behøver å ta del i det onde …
Hvis vi trakter etter det som er dydig og skjønt, vil vi med sikkerhet finne det. På den annen side, hvis vi trakter etter det onde, vil vi finne det også’ (“Seeking the Good,” Ensign, mai 1992, 86)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 437–38).
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum rådet også Kirkens medlemmer til “å se etter det som er godt og oppbyggelig i alle ting …
I lys av alt som er fremherskende i verden, kan det være lett å rette vår oppmerksomhet mot det negative eller det onde, eller til å ødsle våre krefter på saker og bedrifter av tvilsom verdi og produktivitet …
Jeg tror de siste-dagers-hellige har en stor forpliktelse til å glede seg i Herren, til å prise ham for hans godhet og nåde, til å overveie hans evige sannheter i sitt hjerte, og til å trakte etter rettferdighet …
Det er en evig lov, innstiftet av Gud selv før verdens grunnvoll ble lagt, at enhver skal høste som han sår. Hvis vi tenker onde tanker, vil vår tunge uttale urene ord. Hvis vi taler ugudelighet, vil vi ende med å gjøre ugudelige gjerninger. Hvis vårt sinn fokuserer på verdens kjødelighet og ondskap, vil verdslighet og urettferdighet synes for oss å være den vanlige måten å leve på. Hvis vi tenker på ting som har med seksuell umoral å gjøre, vil vi snart tro at alle er umoralske og urene, og det vil bryte ned barrieren mellom oss og verden …
Hvis vi derimot grunner i vårt hjerte på det som angår rettferdighet, vil vi bli rettferdige” (“Think on These Things,” Ensign, jan. 1974, 46–48).
Filipperne 4:13. Jesus Kristus gir oss styrke til å gjøre alle gode ting
Den styrke som Jesus Kristus gir til å gjøre alt godt, omtales som nåde (se Bible Dictionary, “Grace”). President Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap sa følgende om denne styrken som Jesus Kristus gir oss til å gjøre alt godt:
“Et sterkt vitnesbyrd om denne kjærligheten er det Skriftene ofte kaller Guds nåde – guddommelig hjelp og tildeling av styrke som hjelper oss å vokse fra de mangelfulle og begrensede personene vi er nå, til opphøyede personer av ‘sannhet og lys inntil [vi] blir forherliget i sannhet og kjenner alle ting’ [Lære og pakter 93:28] …
Gud utøser velsignelser, kraft og styrke … slik at vi kan oppnå det som ellers ville være langt utenfor vår rekkevidde. Det er ved Guds underfulle nåde at hans barn kan overvinne bedragerens understrømmer og kvikksand, heve seg over synd og ‘bli fullkomne i Kristus’ [Moroni 10:32].
Selv om vi alle har svakheter, kan vi overvinne dem. Det er ved Guds nåde at det svake kan bli sterkt, hvis vi ydmyker oss og har tro [se Ether 12:27].
Gjennom hele livet gir Guds nåde timelige velsignelser og åndelige gaver som foredler våre evner og beriker vårt liv. Hans nåde styrker oss. Hans nåde hjelper oss å få frem det beste i oss …
Forstår vi hva vi skylder vår himmelske Fader, og ber vi av hele vår sjel om å motta Guds nåde?” (“Nådens gave,” Ensign eller Liahona, mai 2015, 107–9).
Eldste John H. Groberg i De sytti ga et eksempel på hvordan Gud ga en trofast mann styrke som gjorde ham i stand til å utføre en viktig oppgave (se “The Lord’s Wind,” Ensign, nov. 1993, 26–28).