Leksjon 31: Matteus 26:31-75

Leksjon 31

Matteus 26:31-75

Innledning

I Getsemane begynte Jesus Kristus å ta på seg alle menneskers synder som en del av sin forsoning. Judas forrådte Jesus til de jødiske lederne. Jesus ble så ulovlig stilt for retten for Kaifas, ypperstepresten, hvor falske anklager ble rettet mot ham. I mellomtiden nektet Peter tre ganger for at han kjente Frelseren overfor dem som gjenkjente ham som en av Jesu Kristi disipler.

Undervisningsforslag

Matteus 26:31-46

Jesus Kristus lider i Getsemane

Be elevene overveie følgende situasjon: En ung mann har blitt fortalt fra sin ungdom av at det er hans plikt å reise på heltidsmisjon. Som tenåring vet han fortsatt at han burde reise på misjon, men sliter med å bestemme seg for å dra. Han er mer interessert i andre muligheter, og er bekymret for at en misjon vil hindre ham i å oppleve disse tingene.

I hvilke andre situasjoner kan unge menn og kvinners ønsker være forskjellige fra det vår himmelske Fader ønsker at de skal gjøre? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Hvorfor kan det noen ganger være vanskelig å gjøre det vi vet at vår himmelske Fader ønsker at vi skal gjøre?

Be elevene lete etter prinsipper i Matteus 26:31-46 som kan hjelpe dem når de strever med å adlyde vår himmelske Faders vilje.

Minn elevene på at slik det står i Matteus 26:1-30, spiste Herren påskemåltidet sammen med sine apostler og innstiftet nadverden.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Matteus 26:31-35. Be klassen følge med, og se etter hva Jesus forutsa ville skje med apostlene.

Hva sa Jesus ville skje med apostlene den natten?

Forklar at i denne sammenheng betyr ordene ta anstøt å falle eller vende seg bort eller svikte.

Hvordan reagerte Peter og de andre apostlene på det Frelseren sa?

Be en elev lese Matteus 26:36-38 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvor Jesus og apostlene gikk etter påskemåltidet. Be elevene fortelle hva de kommer frem til.

Be elevene slå opp Bibelfotografier nr. 11, “Oljeberget” og nr. 12, “Getsemane” i Kirkens utgave av kong Jakobs bibel. Forklar at Getsemane var en hage med oliventrær som lå på Oljeberget rett utenfor Jerusalems murer, og at navnet Getsemane betyr “oljepresse”.

Hva er det i vers 36-38 som beskriver hva Jesus følte da han kom inn Getsemane?

Be en elev lese Matteus 26:39 høyt, og be klassen å se etter hva Jesus gjorde etter å ha gått “et lite stykke fram” i hagen.

Hvilke ord eller setninger i vers 37-39 beskriver den vanskelige byrden Jesus opplevde?
Hva ba Jesus Faderen fjerne fra ham?

Hold opp en kopp. Forklar at koppen (eller kalken) Frelseren viste til, var et symbol på den bitre lidelsen han opplevde som en del av forsoningen. I Getsemane begynte Jesus å påta seg alle menneskers synder og lidelser som en del av sitt store sonoffer.

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum, som forklarte hva Jesus ba Faderen om da han ba om at kalken måtte gå ham forbi:

“Herren sa i bunn og grunn: ‘Hvis det finnes en annen vei, vil jeg heller gå den. Hvis det finnes en annen vei – en hvilken som helst annen vei – går jeg den gjerne’… Men kalken gikk ham ikke forbi” (“Undervisning, forkynnelse, helbredelse,” Liahona, jan. 2003, 22).

Du kan gjerne foreslå at elevene markerer setningen “men ikke som jeg vil, bare som du vil” (vers 39).

Selv om Jesus ba om en annen måte å oppnå Faderens hensikt på, hva gjorde han for å utføre forsoningen? (Elevene bør finne en sannhet som ligner på følgende: Jesus Kristus underkastet seg Faderens vilje for å utføre forsoningen.)
Hva kan vi lære om Jesus av hans villighet til å underkaste seg vår himmelske Faders vilje, selv om det innebar at han ville bli utsatt for intens lidelse og til slutt dø?

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Vi følger Jesu Kristi eksempel når vi …

Hvordan vil du fullføre denne setningen basert på det vi har lært av Matteus 26:39? (Ved hjelp av elevenes ord, fullfører du setningen slik at den formidler følgende sannhet: Vi følger Jesu Kristi eksempel når vi velger å underkaste oss vår himmelske Faders vilje.)

Minn elevene på situasjonen der den unge mannen nølte med å reise på misjon, så vel som de andre situasjonene som står på tavlen.

Hvordan kan Frelserens eksempel styrke oss i disse situasjonene?

Be elevene tenke på tilfeller da de, selv om deres ønsker var forskjellig fra vår himmelske Faders vilje, til syvende og sist valgte å følge hans vilje. Be noen elever fortelle om sine erfaringer og forklare hvorfor de tok dette valget og hvordan det føltes.

Oppfordre elevene til å velge en bestemt måte de vil følge Jesu Kristi eksempel på ved å underkaste seg sin himmelske Faders vilje.

Be elevene lese Matteus 26:37-38, og se etter Frelserens instruksjoner til Peter, Jakob og Johannes i Getsemane.

Hvilke instruksjoner ga Jesus til Peter, Jakob og Johannes?
Hva tror du han mente med instruksjonen “våk med meg”? (vers 38).

For å hjelpe elevene å forstå hvorfor disiplene kunne ha behov for Frelserens instruksjon om å våke med ham, kan du forklare at da disiplene kom til hagen, “begynte [de] å undre seg svært og bli tunge av søvn, og de klaget i sitt hjerte og undret seg på om dette var Messias” (Joseph Smiths oversettelse, Markus 14:36 [i Veiledning til Skriftene]). Ved å befale disiplene å våke sammen med seg, advarte Jesus dem og ba dem om å være årvåkne fordi deres tro på ham ville bli satt på prøve.

Hvordan kunne disiplene lure på om Jesus virkelig var Messias? (Mange jøder forsto ikke at Messias skulle lide og dø, men forventet tvert imot at Messias skulle befri jødene ved å styrte romerne.)

Be en elev lese Matteus 26:40 høyt, og be klassen se etter hva Jesus oppdaget at disse tre apostlene hadde gjort mens han ba. Be elevene fortelle hva de fant ut. Forklar at Joseph Smiths oversettelse av Lukas 22:45 forteller at disiplene sov, “for de var fylt av sorg.”

Hvorfor kan apostlene ha vært fylt av sorg?
Hva tror du at du ville ha følt hvis du hadde vært i deres sted, og skjønte du hadde sovnet istedenfor å våke med Frelseren?

Be en elev lese Matteus 26:41 høyt, og be klassen se etter hva Jesus ba sine disipler om å gjøre. Be elevene rapportere det de kommer frem til.

Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens instruksjoner til disse apostlene? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Hvis vi alltid våker og ber, vil vi ha styrke til å motstå fristelse.)
Hva tror du ordene “ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (vers 41) betyr? Hvordan angår dette å motstå fristelse?
Husk at å “våke” betyr å være våken, oppmerksom eller årvåken. Hvordan kan det å våke og be åndelig hjelpe oss å overvinne våre svakheter og motstå fristelser?

Be elevene tenke over om de, i likhet med apostlene i Getsemane, noensinne har gitt etter for fristelser fordi de ikke ba og var årvåkne. Be dem overveie hvordan dette valget påvirket dem. Be elevene tenke på tilfeller da de motsto fristelser ved å be og være årvåkne.

Hva har hjulpet deg å alltid våke og be åndelig?

Bær vitnesbyrd om at vi kan motstå fristelser hvis vi alltid våker og ber. Be elevene skrive på en lapp én ting de vil gjøre for å bli flinkere til alltid å våke og be. Oppfordre dem til å ha med seg lappen sin for å bli påminnet om målet sitt.

Gi et sammendrag av Matteus 26:42-46 ved å forklare at Jesus ba tre ganger i Getsemane. Hver gang uttrykte han sin villighet til å adlyde Faderens vilje.

Matteus 26:47-75

Jesus Kristus blir arrestert og stilt for retten hos Kaifas

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av Gerald N. Lund, som senere ble medlem av De sytti:

“Forestill deg [Jesus Kristus,] den person hvis makt, lys og herlighet holder universet i dets rette orden, som taler, og solsystemer, galakser og stjerner blir til – stå foran ugudelige mennesker og bli dømt av dem som noe verdiløst!” (“Knowest Thou the Condescension of God?” i Doctrines of the Book of Mormon: The 1991 Sperry Symposium, red. Bruce A. Van Orden og Brent L. Top [1992], 86).

Skriv Matteus 26:47-68 på tavlen. Be elevene granske disse versene og merke seg hvordan Jesus Kristus fortsatte å underkaste seg Faderens vilje, selv da han ble mishandlet og dømt av ugudelige mennesker. Avhengig av elevenes behov, kan dere lese disse versene høyt sammen, la elevene gå sammen to og to og lese versene høyt, eller du kan be elevene lese dem hver for seg.

Når elevene har fått tilstrekkelig tid, stiller du følgende spørsmål:

Hvordan underkastet Jesus Kristus seg vår himmelske Faders vilje selv når han ble mishandlet og dømt av ugudelige mennesker?

Be en elev lese Matteus 26:53 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Jesus sa han kunne ha gjort da disse tingene skjedde.

Hva kunne Frelseren ha gjort?
Istedenfor å be om legioner av engler eller en annen guddommelig kraft til å befri ham, hva gjorde Jesus?
Hva lærer dette deg om Frelserens villighet til å gjøre vår himmelske Faders vilje, uavhengig av omstendighetene?

Selv om Jesus Kristus hadde makt til å tilintetgjøre mennene som slo ham og spyttet på ham, led og holdt han villig ut (se 1 Nephi 19:9). Lederne og soldatene var ikke klar over den uendelige kraften Jesus kunne ha nedkalt om det hadde vært Faderens vilje at han skulle gjøre det.

Forklar at slik det står i vers 56, ble Frelserens profeti om at apostlene ville vende seg bort fra ham, oppfylt. Men dette var bare midlertidig.

Gi et sammendrag av Matteus 26:69-75 ved å forklare at mens Jesus ble stilt for retten etter pågripelsen, nektet Peter tre ganger for at han kjente ham. (Merk: Peters fornektelse vil bli dekket grundigere i leksjonen om Lukas 22).

Bær vitnesbyrd om sannhetene dere har funnet i denne leksjonen.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Matteus 26:39. “Men ikke som jeg vil, bare som du vil”

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte:

“Hvis du kan få dine elever til å ta én viktig beslutning som følge av Frelserens makeløse offer for dem, hans betaling for deres overtredelser, hans sorg for deres synder, så la det være at det er nødvendig å være lydig – at de på sitt eget vanskelige felt i sin avgjørende time må gi etter for ‘Faderens vilje’ [3 Nephi 11:11], uansett pris. De vil ikke alltid gjøre det, like lite som du og jeg har greid å gjøre det, men det burde være deres mål. Det Kristus virker mest opptatt av å legge vekt på ved sin misjon – utover de personlige dyder og de enestående prekener, og til og med utover helbredelsen – er at han la sin vilje under Faderens vilje” (“Undervisning, forkynnelse, helbredelse”, Liahona, jan. 2003, 22).