Leksjon 102
Romerne 12-16
Innledning
Paulus lærte Kirkens medlemmer i Roma å gi sin kropp som et levende offer til Gud og å adlyde Guds bud. Paulus lærte også de hellige å fremme fred når det oppsto meningsforskjeller på grunn av personlige preferanser. Da han avsluttet dette brevet, advarte Paulus mot dem som ønsker å bedra.
Undervisningsforslag
Romerne 12-13
Paulus lærer de hellige å gi sin kropp som et levende offer til Gud og å adlyde Guds bud
Ta med deg to beholdere av forskjellig størrelse og en kopp vann til klassen. Vis vannet og én beholder.
-
Hvis jeg heller vannet i denne beholderen, hvordan vil vannets form forandre seg? (Den vil samsvare med formen på beholderen).
Hell vannet i beholderen. Hell så vannet i den andre beholderen, og forklar at vannet igjen former seg etter beholderens form.
Forklar at i denne demonstrasjonen symboliserer vannet mennesker, og beholderne symboliserer forskjellige verdslige oppfatninger og skikker.
-
Hvilke farer kan komme ved stadig å følge verdens oppfatninger og skikker?
Be en elev lese Romerne 12:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus formante Kirkens medlemmer i Roma til å gjøre.
-
Hva formante Paulus disse medlemmene av Kirken til å gjøre?
Forklar at da han ba Kirkens medlemmer om å gi kroppen sin som “et levende… offer” (vers 1), trakk Paulus en parallell til Det gamle testamentes skikk med å ofre dyr. Disse dyrene var innviede offergaver til Gud.
-
Hva tror du Paulus mente da han skrev “fremstiller deres legemer som et levende… offer til Guds behag”? (vers 1). (Kirkens medlemmer skulle vie seg helt og fullt til Gud ved å kvitte seg med syndige lyster.)
-
Basert på Paulus’ formaning i vers 1-2, hva forventer Gud av oss? (Hjelp elevene å finne følgende sannhet: Gud forventer at vi skal vie oss til ham, og avstå fra å følge verden. Skriv denne sannheten på tavlen.)
Forklar at i hele Romerne 12-13 underviste Paulus Kirkens medlemmer i mange prinsipper som ville hjelpe dem å vie sitt liv til Gud og avstå fra å følge verden. For å hjelpe elevene å utforske noen av disse prinsippene, kan du dele elevene i grupper på tre. Gi hver elev et helt papirark med følgende instruksjoner øverst. (Før leksjonen setter du ring rundt en av de tre skriftstedhenvisningene på hvert ark. Sørg for at hver elev i hver gruppe får et ark med ring rundt en annen skriftstedhenvisning enn de andres.)
Det nye testamente, håndbok for Seminar-lærere – Leksjon 102
-
Les skriftstedet som det er ring rundt, øverst på dette arket.
-
Velg en av Paulus’ læresetninger i versene du leste, og skriv den i feltet nedenfor. Skriv også hvordan det å etterleve denne læresetningen kan hjelpe oss å vie vårt liv til Gud og avstå fra å følge verden. (Hvis du ikke er den første som fikk dette arket, kan du enten tilføye dine tanker til hva andre elever har skrevet nedenfor, eller skrive om en annen læresetning i versene det er satt ring rundt.)
© 2015 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett.
Forklar for elevene at de har tre minutter på å gjennomføre aktiviteten som er beskrevet på arket. Når det har gått tre minutter, ber du dem sende arket sitt videre til en annen elev i sin gruppe. Gjenta denne aktiviteten slik at hver elev leser og kommenterer alle tre skriftstedene. Sørg for at elevene får tilbake sitt opprinnelige ark.
Gi elevene tid til å gjennomgå kommentarene på arket sitt. Be noen elever fortelle om noe de har lært om hvordan vi kan vie vårt liv til Gud og avstå fra å følge verden.
Be en elev lese Romerne 13:14 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus rådet de hellige til å gjøre.
-
Hva tror du Paulus mente med “ikle dere Herren Jesu Kristus”?
-
Hvordan kan læresetningene vi har studert i Romerne 12-13, hjelpe oss å bli som Jesus Kristus? (Når elevene har svart, reviderer du sannheten du tidligere skrev på tavlen, slik at den lyder som følger: Hvis vi vier vårt liv til Gud og avstår fra å følge verden, kan vi bli mer lik Jesus Kristus.)
-
Hvordan er Frelseren et eksempel på å vie sitt liv til Gud og avstå fra å følge verden?
-
Hvordan kan vi avstå fra å følge verdens normer? (Du kan gjerne gi noen konkrete eksempler som overholdelse av sabbatsdagen, klesstiler eller kanskje syn på kulturelle eller sosiale saker som er i strid med evangeliets prinsipper.)
Be elevene tenke på en de kjenner som prøver å vie sitt liv til Gud og avstå fra å følge verden.
-
Hvem tenkte du på? Hvorfor?
-
På hvilke måter har vedkommende blitt mer lik Frelseren?
Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken en måte de kan vie sitt liv til Gud på, og avstå fra å følge verden. Oppfordre elevene til å anvende det de skrev.
Romerne 14:1–15:3
Paulus råder Kirkens medlemmer til å unngå konflikter der det er snakk om personlige preferanser
Be elevene rekke opp hånden hvis de ville svare ja på noen av spørsmålene nedenfor. Du kan gjerne endre noen av disse spørsmålene slik at de passer bedre med kulturen der du bor. Hvis du gjør det, velger du eksempler som handler om personlige valg, ikke noe som gjelder lydighet mot klart definerte bud. Svaret på alle disse spørsmålene bør være ja.
-
Er det akseptabelt for en siste-dagers-hellig å (1) følge et vegetarisk kosthold? (2) spise sjokolade? (3) bruke shorts i det offentlige? (4) bruke teknologi på sabbaten? (5) delta i høytidsfeiringer som er forankret i andre religiøse eller kulturelle tradisjoner?
Forklar at selv om noen former for adferd er tydelig påkrevd eller forbudt ved bud fra Herren, er det andre som overlates til det enkelte medlems preferanse eller skjønn. Dette kan være noen valg på områder som underholdning, klær, kosthold, overholdelse av sabbatsdagen og foreldres regler for barn. Herren har gitt normer og bud for å veilede våre valg i noen av disse sakene, for eksempel at vi bør gå med shorts som er sømmelige, men noen avgjørelser er overlatt til personlig skjønn. Medlemmer kan noen ganger basere avgjørelser på slike områder på inspirasjon for sine spesielle situasjoner eller behov.
Be elevene studere Romerne 14:1-15:3, og se etter sannheter Paulus underviser om hvordan vi skulle håndtere saker som gjelder personlige preferanser, i Kirken.
Sammenfatt Romerne 14:1-5 ved å forklare at en sak som gjaldt personlige preferanser som Kirkens medlemmer på Paulus’ tid sto overfor, dreide seg om kosthold. Noen hadde ingen restriksjoner med hensyn til kosthold. Andre avsto fra kjøtt og spiste bare grønnsaker, som en videreføring av kostholdslovene i Moseloven, selv om disse restriksjonene ikke lenger var nødvendige (se vers 2, fotnote a i Kirkens engelske bibel). I tillegg valgte noen medlemmer av Kirken å fortsette å overholde jødenes skikker, fremgangsmåter og helligdager.
-
Hvilke problemer tror du kan ha oppstått i Kirken da medlemmene tok forskjellige personlige beslutninger i disse sakene?
Be elevene lese Romerne 14:3 hver for seg, og legge merke til hva de personlige preferansene med hensyn til kosthold kan ha fått noen medlemmer av Kirken til å gjøre.
-
Hvilke problemer opplevde Kirkens medlemmer? (Noen av Kirkens medlemmer foraktet og fordømte andre medlemmer som valgte annerledes enn dem selv.)
-
Hvorfor tror du dette skjedde?
Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: Romerne 14:10–13, 15, 21. Be noen elever bytte på å lese høyt fra disse versene. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus lærte Kirkens medlemmer å avstå fra å gjøre i denne saken som dreide seg om personlige preferanser .
-
Basert på det Paulus underviste i vers 13, hvilken sannhet kan vi lære om hva vi bør avstå fra å gjøre i saker som ikke er berørt av konkrete bud? (Elevenes svar bør gjenspeile følgende sannhet: I saker som ikke berøres av konkrete bud, skal vi avstå fra å dømme andres valg.)
-
Hvorfor er det et problem når Kirkens medlemmer ser ned på eller fordømmer andre medlemmer av Kirken som velger annerledes i saker der ingen bud krever eller forbyr en bestemt adferd?
Fremhev ordene “legge noen anstøtsstein eller felle” i vers 13. Forklar at dette sikter til å påvirke andre slik at de snubler åndelig eller faller i sine anstrengelser for å tro på Jesus Kristus og etterleve hans evangelium.
-
Hvordan kan det at Kirkens medlemmer spiser bestemte matvarer få andre til å snuble åndelig eller falle?
-
Hva rådet Paulus Kirkens medlemmer til å gjøre hvis deres personlige valg av kosthold kunne skade en annen åndelig? (Paulus rådet de hellige til å ta hensyn til virkningen av deres personlige handlinger på andre, og være villig til å gi avkall på handlinger som kunne påvirke andre til å snuble åndelig.)
-
Hvilken sannhet kan vi lære av Paulus’ undervisning angående våre handlinger som ikke berøres av konkrete bud? (Hjelp elevene å identifisere følgende sannhet: I saker som ikke berøres av konkrete bud, skulle vi ta hensyn til hvordan våre valg kan påvirke andre. Merk: En lignende sannhet vil bli drøftet i større dybde i 1 Korinterbrev 8).
Be en elev lese Romerne 14:19 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus oppfordret Kirkens medlemmer til å gjøre.
-
Hvordan kan det å følge Paulus’ råd med hensyn til personlige preferanser påvirke den fred og oppbyggelse Kirkens medlemmer opplever sammen?
Minn elevene på valgene som er opp til den enkelte, som dere snakket om tidligere. Be elevene beskrive hvordan Kirkens medlemmer kan følge rådet fra Paulus i saker som disse.
Romerne 15:4-16:27
Paulus avslutter sitt brev til romerne
Forklar at da Paulus nærmet seg slutten av brevet sitt, ga han ytterligere råd til Kirkens medlemmer i Roma. Be en elev lese Romerne 15:4 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus underviste om hvorfor Skriftene ble skrevet.
-
Hvilken sannhet kan vi lære av vers 4 om hvorfor Skriftene ble skrevet? (Elevenes svar bør gjenspeile følgende sannhet: Skriftene ble skrevet for å undervise oss og gi oss håp.)
Forklar at Paulus deretter illustrerte denne sannheten ved å sitere noen skriftsteder fra Det gamle testamente for å bekrefte for de hellige at misjonærarbeid blant hedningefolkene var i samsvar med Guds plan (se Romerne 15:9-12).
Sammenfatt resten av Romerne 15-16 ved å forklare at Paulus avsluttet sitt brev med å beskrive sin innsats for å forkynne evangeliet. Han advarte også mot dem som skaper splid, driver vranglære og prøver å bedra andre (se Romerne 16:17-18).
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har drøftet i denne leksjonen.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Romerne 12:1. “[Fremstill] deres legemer som et levende… offer”
President Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum underviste om hva slags offer vi kan gi til Gud:
“Vi er fortsatt befalt å ofre, men ikke ved å utgyte dyrs blod. Vår høyeste form for offer oppnås når vi gjør oss mer hellige. Dette gjør vi ved vår lydighet mot Guds bud. Derfor er lovene om lydighet og offer fullstendig sammenflettet …Når vi retter oss etter disse og andre bud, skjer det noe fantastisk med oss. Vi blir disiplinert! Vi blir disipler! Vi blir mer hellige – i likhet med vår Herre!” (“Lærdom fra Eva,” Lys over Norge, jan. 1988, 80).
Romerne 13:1–7. “En skal underordne seg de myndigheter han har over seg”
Joseph Smiths oversettelse av Romerne 13:1-7 viser at Paulus uttalelser i disse versene ikke bare gjelder å følge sivile myndigheter, men også Kirkens autoriteter. I Joseph Smiths oversettelse av Romerne 13:1 tilføyde for eksempel profeten Joseph Smith ordene “i Kirken”: “Det er ikke øvrighet i Kirken uten av Gud.”
I Joseph Smiths oversettelse, Romerne 13:4, er “sverdet” endret til “stokken”. Og i Joseph Smiths oversettelse, Romerne 13:6, er “skatt” endret til “deres innvielser”.
Paulus’ råd “en skal underordne seg de myndigheter han har over seg” (Romerne 13:1) gjenspeiler prinsippet i den tolvte trosartikkel: “Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene.” Ved å beskrive sivile myndigheter som “innsatt av Gud” og “Guds tjenere” (Romerne 13:1, 6), erkjente Paulus at alle som innehar maktposisjoner, er ansvarlige overfor Gud, og de har bare makt i den grad Gud tillater det (se Johannes 19:11). Paulus minnet også de hellige på at hvis de gjorde gode gjerninger, ville de ikke behøve å frykte sine lederes makt. Ved å gjøre “det gode”, ville de hellige tvert imot motta ledernes ros (se Romerne 13:2-4).
Romerne 14:1–15:3. Saker hvor det ikke er gitt konkrete bud
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa at istedenfor å undervise bestemte regler i noen saker, underviser Kirkens ledere og lærere læresetninger og prinsipper i evangeliet. Så sa han følgende:
“Lærere… skulle i alminnelighet ikke lære bort konkrete regler eller anvendelser. De vil f.eks. ikke fremlegge noen regler for å bestemme hva som er full tiende, og de vil ikke sette opp noen liste over hva man kan og ikke kan gjøre for å helligholde sabbatsdagen. Straks en lærer har undervist i læren og de medfølgende prinsipper på basis av Skriftene og de levende profeter, er slike konkrete anvendelser eller regler i hovedsak den enkeltes og familiens ansvar” (“Undervisning i evangeliet,” Liahona, jan. 2000, 79).
President Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap advarte mot farene ved å la individuelle presiseringer av prinsipper i evangeliet bli forventninger til andre:
“Iblant kan velmente utdypninger av guddommelige prinsipper – som ofte kommer fra uinspirerte kilder – gjøre ting mer innviklet og utvanne den rene, guddommelige sannhet med menneskeskapte tillegg. Én persons gode idé – noe som kanskje fungerer for ham eller henne – slår rot og blir en forventning. Gradvis kan dermed evige prinsipper gå tapt i labyrinten av ‘gode ideer’” (“Guds kjærlighet,” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 21).