Leksjon 51: Lukas 10: 38-Lukas 12:59

Leksjon 51

Lukas 10:38–Lukas 12:59

Innledning

Frelseren underviste Maria og Marta i Martas hjem. Senere underviste han sine disipler mange sannheter om bønn og advarte mot hykleri og griskhet.

Undervisningsforslag

Lukas 10:38-42

Jesus underviser Marta og Maria

Be elevene tenke på valgene de gjorde i går. Be dem bruke ett minutt på å skrive så mange av disse valgene som de kan i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be noen elever fortelle klassen om noen av sine gode valg.

Kan du nevne noen situasjoner der vi kan måtte velge mellom to gode alternativer?

Når elevene studerer Lukas 10:38-42, kan du be dem se etter et prinsipp som Frelseren underviste, som kan veilede oss i våre avgjørelser, spesielt når vi har mer enn ett godt alternativ.

Forklar at etter å ha undervist lignelsen om den barmhjertige samaritan, dro Frelseren til Betania og besøkte en kvinne som het Marta.

Be en elev lese Lukas 10:38-40 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Marta og hennes søster Maria valgte å gjøre mens Frelseren var hos dem.

Hva gjorde Maria mens Frelseren var hos dem?
Hva gjorde Marta? [I den engelske SDH King James Bibelen betyr ordet “cumbered” i vers 40 å være nedtynget.]

Vis bildet Maria og Marta (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 45; se også LDS.org). Forklar at gjestfrihet var veldig viktig på Jesu tid. Marta prøvde å gjøre det som normalt ville ha vært forventet av henne som vertinne. Hun fokuserte på timelige ting som å tilberede og servere måltidet.

Hva sier vers 40 om hva Marta spurte Frelseren om, som viser at hun var opptatt av timelige ting?

Be en elev lese Lukas 10:41-42 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til Frelserens svar til Marta.

Hva kan Frelseren ha ment da han sa: “Ett er nødvendig: Maria har valgt den gode del”?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:

“Det var prisverdig at Marta gjorde seg ‘strev og uro med mange ting’ (v. 41), men det var mer ‘nødvendig’ å lære evangeliet av Mesterlæreren” (“Bra, bedre, best”, Ensign eller Liahona, nov. 2007, 104).

Hva kan Frelseren ha ment da han sa at “den gode del” som Maria hadde valgt, ikke skulle “bli tatt fra henne” (Lukas 10:42)? (Ved å velge å lytte til Frelseren istedenfor å fokusere på verdslige bekymringer, ville Maria motta åndelige velsignelser, som er evige.)
Hvilket prinsipp kan vi lære av Frelserens ord til Marta? (Elevene kan uttrykke det annerledes, men de bør finne følgende prinsipp: Hvis vi velger å vie oss til åndelige saker fremfor verdslige bekymringer, vil vi motta varige velsignelser.)
Hvordan kan vi vie oss til åndelige ting og likevel ta oss av andre ting som er “nødvendige” (Lukas 10:42), men mindre viktige?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Oaks:

“Når vi vurderer forskjellige alternativer, skulle vi huske at det ikke holder at noe er bra. Andre valg er bedre, og atter andre er best…

Tenk over hvordan vi bruker vår tid på de valgene vi tar når det gjelder å se på TV, spille videospill, surfe på Internett eller lese bøker eller blader. Naturligvis er det bra å se sunn underholdning eller å innhente interessant informasjon. Men ikke alt av den karakter er verdt den store porsjonen av vårt liv som vi vier det. Noen ting er bedre, og andre ting er best” (“Bra, bedre, best”, 104–5).

Be elevene gå gjennom listen over valgene de gjorde i går, og merke hvert positive valg med “bra”, “bedre” eller “best”. Be en eller to elever bære vitnesbyrd om hvordan de har blitt velsignet ved å sette åndelige saker foran timelige bekymringer.

Lukas 11

Jesus underviser sine disipler om bønn

Be elevene tenke seg at de er heltidsmisjonærer som underviser en undersøker som har forsøkt å be flere ganger, men føler at Gud ikke har svart. Undersøkeren vurderer å gi opp å be.

Basert på egne erfaringer, hvordan kan du svare på denne bekymringen?

Når elevene studerer Lukas 11, kan du be dem se etter sannheter som kan hjelpe noen som føler at Gud ikke har besvart deres bønner.

Oppsummer Lukas 11:1-4 ved å forklare at etter å ha hørt Frelseren be, spurte en av hans disipler om han ville lære dem å be, og Frelseren gjorde det.

Forklar at etter at Herren lærte sine disipler å be, brukte han analogier til å undervise flere sannheter om bønn, herunder Guds villighet til å besvare bønner.

Be elevene studere Lukas 11: 5-13 sammen to og to, og se etter hva Herren sa om bønn. Vis Joseph Smiths Oversettelses tillegg til versene 5 og 13. [Disse tilleggene finnes i den engelske SDH King James Bibelen - Joseph Smiths Oversettelse, Lukas 11:5-6 (i Lukas 11:5, fotnote a) og Joseph Smiths Oversettelse, Lukas 11:14 (i Lukas 11:13, fotnote a).] Når elevene har fått tilstrekkelig tid, spør du klassen:

Hva ba én venn en annen om i lignelsen dere leste i vers 5-8? Hvorfor?
Hvorfor tror du den andre vennen fulgte anmodningen fra den første? (Du kan gjerne forklare at ordet pågåenhet i vers 8 sikter til at mannen fortsatte å spørre selv om vennen først avslo anmodningen.)
Hvis den trengende mannen symboliserer oss, og vennen med brødet symboliserer vår himmelske Fader, hva foreslo Frelseren at vi må gjøre når vi er i vanskeligheter?

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Hvis vi konsekvent ber og søker vår himmelske Faders velsignelser i vanskelige stunder…

Hva sier vers 13 om hva vår himmelske Fader gir dem som iherdig ber og søker hans velsignelser?
Hvordan vil du fullføre setningen på tavlen basert på Frelserens læresetninger i Lukas 11:5-13? (Når elevene har svart, fullfører du setningen på tavlen slik at den formidler følgende sannhet: Hvis vi konsekvent ber og søker vår himmelske Faders velsignelser i vanskelige stunder, vil han besvare våre bønner på en måte som er til størst velsignelse for oss.)

Vurder å be elevene gi eksempler på når de har mottatt svar på sine bønner når de iherdig har søkt vår himmelske Faders velsignelser.

Gi et sammendrag av Lukas 11:14-54 ved å forklare at Jesus drev ut en ond ånd av en mann, rådet folk til å høre Guds ord og refset fariseerne og de skriftlærde for deres åndelige uvitenhet og ondskap.

Lukas 12

Frelseren advarer mot hykleri og griskhet

Les følgende spørsmål for klassen, og be elevene hver for seg tenke over svarene:

Har du noen gang ønsket noe så sterkt at du tenkte på det hele tiden?
Hvilke negative virkninger kan en slik tankegang ha på oss?

Sammenfatt Lukas 12:1-13 ved å forklare at da Frelseren sto foran en stor folkemengde, underviste han sine disipler at de måtte være på vakt mot hykleri. Han minnet dem også på at alt det skjulte en dag vil bli åpenbart, og at Gud kjenner og våker over sine barn. En mann spurte så Frelseren om han ville snakke med mannens bror og overtale broren til å dele en arv med ham.

Be en elev lese Lukas 12:14-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter Frelserens svar på mannens anmodning.

Hvilken advarsel ga Frelseren til dem som var sammen med ham?

Forklar at ordet havesyke betyr å ha et overdrevent ønske om noe. Skriv følgende sannhet på tavlen: Herren befaler oss å ikke begjære jordiske eiendeler.

Hvorfor bør vi unngå griskhet? Hvordan kan denne sannheten hjelpe oss å leve lykkeligere?

Forklar at etter at Frelseren ba disiplene unngå griskhet, fortalte han en lignelse for å illustrere hvor viktig dette budet er. Be elevene lese Lukas 12:16-19 hver for seg, og se etter hvor mange ganger mannen i lignelsen bruker ordene jeg og en variant av min. Be elevene rapportere det de finner ut.

Hva lærer mannens hyppige bruk av jeg og min oss om hva han var opptatt av?
Hvordan kan vi bli fristet til å være som denne mannen?

Be en elev lese Lukas 12:20-21 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Gud sa om mannens grådighet og griskhet. Be elevene fortelle hva de finner ut.

Skriv følgende uttalelse av eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum på tavlen: (Denne uttalelsen finnes i “Det viktigste er det som varer lengst”, Ensign eller Liahona, nov. 2005, 44):

“Det viktigste er det som varer lengst” (eldste M. Russell Ballard).

Hvordan unnlot den rike mannen i lignelsen å fokusere på “det som betyr mest”?
Hvorfor kan denne mannens handlinger anses som uforstandige?

Sammenfatt Lukas 12:22-30 ved å forklare at Herren understreket at disiplene ikke behøvde å være altfor opptatt av sine timelige behov.

Be en elev lese Lukas 12:31-34 høyt. [Du kan også be ham eller henne lese Joseph Smiths Oversettelse i den engelske King James Bibelen, Lukas 12:34 (i Lukas 12:31, fotnote a).] Be klassen følge med, og se etter hva Frelseren rådet sine disipler til å søke istedenfor å fokusere på sine egne egoistiske ønsker.

Hva rådet Jesus disiplene til å søke?
Hva ble de lovet hvis de søkte å fremme Guds rike?
Hvordan vil du sammenfatte Frelserens læresetninger i Lukas 12:31-34 som et prinsipp? (Elevene kan bruke egne ord, men de bør finne følgende prinsipp: Hvis vi ønsker å fremme Guds rike og hans rettferdighet, vil han hjelpe oss å dekke våre behov og berede et sted for oss i sitt rike.)
Hvordan kan vi bidra til å fremme Guds rike? (Når elevene svarer, kan du henvise til prinsippet de fant tidligere om å vie oss til åndelige ting fremfor timelige bekymringer.)

Bær vitnesbyrd om hvordan du har blitt velsignet når du har forsøkt å prioritere åndelige ting fremfor timelige bekymringer, og å fremme Guds rike. Be elevene tenke etter om de fokuserer mer på åndelige eller timelige ting. Be dem skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hva de vil gjøre for å prioritere åndelige ting fremfor verdslige ting, og fremme Guds rike.

Sammenfatt Lukas 12:35-59 ved å forklare at Frelseren lærte sine tilhengere å forberede seg til hans annet komme. Han hjalp dem å forstå at “den som mye er gitt, av ham skal mye kreves” (vers 48), og han forklarte at hans evangelium ville føre til store skiller blant folk.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lukas 10:38-42. “Maria har valgt den gode del”

“Gjestfrihet var svært viktig i det jødiske samfunn, og en kvinnes ære og omdømme var blant annet avhengig av hvor godt hun oppfylte kulturelle forventninger til rollen som vertinne. På grunn av disse samfunnsskikkene, ville mange på den tiden ha regnet Martas innvending at hennes søster Maria hadde overlatt hele oppgaven til henne, som fullstendig berettiget (se Lukas 10:40). Frelseren svarte imidlertid Marta ved å rose søsterens valg: ‘Maria har valgt den gode del’ (Lukas 10:42). Noe av det Frelserens svar avklarte, er at det finnes høyere prioriteringer enn samfunnsskikker, selv om det er gode skikker” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 160).

Da Marta klaget: “Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg?” (Lukas 10:40), anså hun urettmessig Herren som ufølsom. Hvis vi lar våre prioriteringer bli forvrengt, kan vi begynne å få tanker eller følelser overfor Herren som er åndelig usunne. Jesu milde irettesettelse hadde til hensikt å hjelpe Marta å revurdere sine prioriteringer og søke de velsignelser han kjærlig ønsket at hun skulle motta.

Lukas 10:42. Velg den gode del

Søster Bonnie D. Parkin, tidligere Hjelpeforeningens generalpresident, henviste til historien om Marta og Maria for å forklare betydningen av å velge den gode del:

“Frelserens svar var en ettertrykkelig klargjøring av hva som var viktigst. Denne kvelden i Martas hjem var ikke den gode delen i kjøkkenet, men ved Herrens føtter. Middagen kunne vente…

Vi forsøker alle å velge den gode del som ikke kan bli tatt fra oss, og balansere det åndelige og det verdslige i vårt liv. Ville det ikke vært fint om vi hadde valget mellom å gå ut som besøkende lærerinne og å rane en bank? I stedet er valgene våre ofte vanskeligere. Vi må velge mellom mange verdige alternativer…

Ett er nødvendig – å følge ham hver dag. Velg derfor Kristus Herren. Velg å fryde dere ved Kristi ord. Velg å stole på ham. Velg å vente på hans kjærlighet. Velg å gi ham hele hjertet. Velg derfor den gode del” (“Å velge kjærlighet – den gode del”, Ensign eller Liahona, nov. 2003, 104, 106).

Lukas 11:5-10. Lignelsen om vennen ved midnatt

Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum kommenterte forskjellene mellom vennen i denne lignelsen og vår himmelske Fader:

“Herrens belæring gikk ut på at om mennesket med all sin selviskhet og utilbøyelighet til å gi, likevel skjenker sin nabo det som han for et berettiget formål ber om, og som han fortsetter å be om til tross for innvendinger og midlertidige avslag, så vil Gud med bestemthet skjenke det som man vedvarende ber om i tro og rettferdig hensikt. Det finnes ingen parallell mellom menneskets selviske avslag og Guds kloke og gavnlige ventetid. Bevisstheten om et virkelig behov for bønn og en virkelig tiltro til Gud må være tilstede for at bønnen skal ha virkning; og i sin barmhjertighet venter Faderen undertiden med å oppfylle bønnen, slik at den kan bli mer inderlig.” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 321).