Den tredje dagen etter Jesu Kristi død bekjentgjorde engler ved graven hans oppstandelse for en gruppe kvinner. Etter å ha hørt kvinnenes rapport, tvilte noen av disiplene på at Frelseren kunne ha oppstått. To disipler reiste til Emmaus, og uten å gjenkjenne den oppstandne Herre, snakket de med ham på veien dit. Jesus viste seg senere for sine apostler og andre, viste dem sitt oppstandne legeme og ga dem i oppdrag å forkynne omvendelse og være vitner om ham.
Engler bekjentgjør for en gruppe kvinner at Jesus Kristus er oppstått
Vis en del av videoen “Jesus blir lagt i en grav” fra The Life of Jesus Christ Bible Videos, og sett videoen på pause før englene taler til kvinnene (tidskode 0:00-2:27). Denne videoen er tilgjengelig på LDS.org.
Hvis du ikke kan vise videoen, kan du be elevene forestille seg at de hadde vært ved graven da Jesus ble lagt der, og hadde sett steinen bli rullet foran døråpningen. Be dem forestille seg hva de kanskje ville ha tenkt og følt der. Be en elev lese Lukas 24:1-4 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva kvinnene oppdaget da de kom tilbake til graven tre dager senere.
Etter å ha vist videoklippet eller lest vers 1-4, kan du spørre:
Hva fant kvinnene ved graven?
Hvordan tror du at du ville ha reagert om du hadde sett englene som sto ved den åpne graven?
Be en elev lese Lukas 24:5-8 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva englene fortalte kvinnene. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Sammenfatt Lukas 24:9-10 ved å forklare at kvinnene dro fra graven og fortalte disiplene hva de hadde sett og hørt.
Be en elev lese Lukas 24:11 høyt, og be klassen se etter apostlenes reaksjon på kvinnenes ord. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Forklar at etter å ha hørt kvinnenes rapport, løp Peter og Johannes til graven og så at Jesu legeme var borte (se Lukas 24:12; Johannes 20:1-4).
Den oppstandne Herre snakker med to disipler på veien til Emmaus
Be elevene tenke på en gang da de, i likhet med disiplene i denne beretningen, har strevd med å tro på et prinsipp i evangeliet.
Forklar at i Lukas 24:13 får vi vite at to disipler forlot Jerusalem “samme dag” for å reise cirka 10-12 kilometer “til en by som heter Emmaus”. Ved å studere deres erfaringer på veien til Emmaus, kan vi få hjelp til å vite hvordan vi kan styrke vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium.
Be en elev lese Lukas 24:14-17 høyt, og be klassen se etter hvem som sluttet seg til de to disiplene mens de gikk.
Hvem sluttet seg til disiplene på reisen?
Hvorfor gjenkjente ikke disiplene Jesus? (Forklar at ordene holdt igjen [vers 16] betyr hindret eller dekket.)
Vis videoen “Kristus viser seg på veien til Emmaus” (3:32) fra The Life of Jesus Christ Bible Videos, som er tilgjengelig på LDS.org. Be elevene se etter hva disiplene lærte av Jesus da de gikk sammen med ham uten å forstå hvem han var. Før du viser videoen, kan du forklare at dialogen i videoen er fra Lukas 24:17-33, slik at elevene kan følge med i Skriftene hvis de ønsker det. (Hvis du ikke kan vise videoen, kan du be elevene bytte på å lese høyt fra disse versene.)
Forklar at i denne videoen hører vi ikke hva Jesus underviste disiplene mens de gikk. Be en elev lese Lukas 24:27 høyt, og be klassen se etter hva Jesus underviste disiplene.
Hva underviste Jesus disiplene? Hvilket hjelpemiddel brukte han til å undervise om seg selv?
Hva sier Lukas 24:32 om hvordan Frelserens læresetninger fra Skriftene påvirket de to disiplene?
Hva vil det si at disiplenes hjerter “brant” i dem? (Den hellige ånd vitnet om at læresetningene om Jesus i Skriftene var sanne.)
Be elevene tenke over hva disiplene kan ha lært av at Jesus brukte Skriftene til å undervise dem, istedenfor bare å avsløre hvem han var. Du kan gjerne be noen elever uttrykke sine tanker.
Hva kan disse versene lære oss om virkningene av vårt eget skriftstudium? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Når vi studerer Skriftene, innbyr vi Den hellige ånd til å undervise oss om Jesus Kristus.)
I tillegg til en brennende følelse i vårt hjerte, hvordan vil du ellers beskrive hva vi kan oppleve når Den hellige ånd vitner om Jesus Kristus?
Be elevene finne et skriftsted som har hjulpet dem å føle Den hellige ånd undervise dem om Jesus Kristus. Be dem dele skriftstedene sine og virkningene av det de har følt. Du kan også gjerne dele et skriftsted som har hjulpet deg personlig.
Minn elevene på at selv om det er viktig å lese Det nye testamente for å fullføre Seminar, er det enda viktigere å studere Skriftene slik at Den hellige ånd kan styrke deres vitnesbyrd om Frelseren.
Del ut kopier av et bokmerke som inneholder følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum (eller be elevene skrive uttalelsen på et tomt bokmerke):
Det nye testamente, håndbok for Seminar-lærere – Leksjon 59
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“Hovedformålet med all hellig skrift er å fylle vår sjel med tro på Gud Faderen og på hans Sønn Jesus Kristus…
Tro kommer ved Den hellige ånds vitnesbyrd til vår sjel, Ånd til ånd, når vi hører eller leser Guds ord. Og troen modnes når vi fortsetter å nyte av ordet…
Studer Skriftene omhyggelig og ettertenksomt. Grunn på dem og be om dem. Skriftene er åpenbaring, og de vil utløse flere åpenbaringer” (D. Todd Christofferson, “Den velsignelse Skriftene er for oss”, Ensign eller Liahona, mai 2010, 34, 35).
Be en elev lese uttalelsen av eldste Christofferson høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvordan de kan forbedre sitt personlige skriftstudium.
Be elevene sette seg som mål å studere Skriftene på en måte som innbyr Den hellige ånd til å styrke deres tro på og kunnskap om Jesus Kristus. Du kan gjerne foreslå at de skriver dette målet på baksiden av bokmerket slik at de kan bruke den som en påminnelse i løpet av sitt skriftstudium.
Jesus kommer til disiplene og viser dem sitt oppstandne legeme
Be to elever ta med seg Skriftene frem foran klassen for å rollespille en scene hvor misjonærer kommer til noens dør. Be dem banke på. Lat som om du åpner en dør og hilser på dem. Be dem om å presentere seg. Når de har gjort det, kan du si noe sånt som dette:
“Jeg har et spørsmål. Mange jeg kjenner, tror ikke på et liv etter døden. Noen av dem sier de tror på Jesus Kristus, men tror ikke at han oppsto med et fysisk legeme. De sier at han fortsatte å leve bare som en ånd. Hva tror dere med hensyn til Jesu Kristi oppstandelse?”
Gi de to elevene tid til å svare på spørsmålet.
Forklar at Lukas 24:36-39 er et Kjenn Skriftene-skriftsted og kan hjelpe dem å undervise om Jesu Kristi bokstavelige oppstandelse. Sett skriftstedet i sammenheng ved å forklare at disiplene som var sammen med Jesus på veien til Emmaus, umiddelbart vendte tilbake til Jerusalem og fortalte apostlene og andre disipler om det de hadde opplevd (se Lukas 24:33-35). Mens de snakket sammen, viste Frelseren seg (se vers 36).
Be en av elevene som var med på rollespillet, om å lese Lukas 24:36-39 høyt. Be klassen følge med, og se etter tegn på at Jesus oppsto i bokstavelig forstand, og har et legeme av kjøtt og ben.
Bilde
Jesus viser sine sår
Hva ba Jesus sine disipler om å gjøre for å hjelpe dem å forstå at han ikke bare var en ånd, men hadde et fysisk legeme? (Vurder å vise bildet Jesus viser sine sår [Kunst inspirert av evangeliet (2009), nr. 60; se også LDS.org].)
Hva tror du at du ville føle om du hadde vært tilstede da Kristus viste seg for disiplene?
Takk elevene som var med på rollespillet, og be dem om å sette seg. Be en elev lese Lukas 24:40-43 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva annet Jesus gjorde for å vise at han hadde et følbart (eller fysisk), oppstandent legeme.
Hva annet gjorde Frelseren for å vise at han hadde et oppstandent legeme?
Hva kan vi lære av disse versene? (Elevene kan nevne en rekke læresetninger, men sørg for å understreke at Jesus Kristus har et oppstandent legeme av kjøtt og ben. Skriv denne læresetningen på tavlen.)
Hvorfor er læresetningen viktig å forstå og tro på?
Be en elev lese følgende uttalelse høyt:
“Gjennom Jesu Kristi forsoning vil alle mennesker oppstå – eller bli frelst fra den fysiske død (se 1 Korinterbrev 15:22). Oppstandelsen er gjenforeningen av ånden og legemet til en fullkommen, udødelige tilstand, ikke lenger gjenstand for sykdom eller død (se Alma 11:42-45)…
En forståelse av og et vitnesbyrd om oppstandelsen kan gi deg håp og perspektiv mens du gjennomgår livets utfordringer, prøvelser og triumfer. Du kan føle trygghet i forvissningen om at Frelseren lever og at han ved sin forsoning ‘bryter dødens bånd så graven ikke skal ha noen seier og at dødens brodd skulle bli oppslukt i herlighetens håp’ (Alma 22:14)” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 139, 119).
Hva er noen eksempler på prøvelser som håpet om vår egen oppstandelse kan hjelpe oss å utholde?
Be noen elever vitne om Frelserens oppstandelse og forklare hvorfor læren om oppstandelsen er viktig for dem.
Be en elev lese Lukas 24:44-53 høyt. Be klassen lytte til Frelserens ord som om de hadde tilhørt gruppen med disipler som var sammen med ham, og å overveie hvilke læresetninger som kunne ha vært mest meningsfylte for dem. Be noen elever dele sine tanker om læresetningene i disse versene.
Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har drøftet.
For å hjelpe elevene å lære utenat Lukas 24:36-39, kan du dele klassen inn i fire grupper. Gi et vers av dette skriftstedet til hver gruppe, og be elevene i hver gruppe om å samarbeide for å lære utenat gruppens tildelte vers. Etter noen minutter ber du hver gruppe fremsi sitt tildelte vers i den rekkefølgen versene står. Det kan være lurt å be elevene fremsi versene sine igjen i noen klasseperioder fremover til hele skriftstedet blir kjent for alle.
Lukas antyder at det var vanskelig for de elleve apostlene å tro kvinnene som vitnet om at Jesus hadde oppstått fra graven. Selv om andre midlertidig hadde blitt vekket fra de døde, men til slutt ville dø igjen som dødelige, var Jesus Kristus den første til å gjenoppstå. President Gordon B. Hinckley forklarte:
“Dette hadde aldri skjedd tidligere. Det hadde bare vært død uten håp. Nå var det evig liv. Bare en Gud kunne ha gjort dette. Jesu Kristi oppstandelse var det store høydepunktet i hans liv og misjon. Det var sluttstenen i forsoningen. Hans offer for hele menneskeheten var ikke fullstendig uten at han kom frem fra graven med forsikring om at alle som hadde vandret på jorden, skulle oppstå.
Av alle seire i menneskehetens krøniker er ingen så stor, ingen så universell i sin virkning, ingen så evigvarende i sin konsekvens som den korsfestede Herres seier, han som kom ut fra graven den første påskemorgen.
De som var vitner til denne hendelsen, alle som så og hørte og talte med den oppstandne Herre, vitnet om at dette største av alle mirakler virkelig fant sted. Hans tilhengere gjennom århundrene levde og døde og erklærte sannheten av denne guddommelige handling.
Til alle disse føyer vi vårt vitnesbyrd om at Han som døde på Golgatas kors, oppsto igjen i stor herlighet som Guds Sønn, Herre over liv og død” (“Spesielle vitner om Kristus,” Ensign, april 2001, 15, eller Liahona, april 2001, 16–17).
Lukas 24:36-43. “En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har”
Eldste Tad R. Callister, som virket i De syttis presidentskap, sa følgende om den feilaktige oppfatning at Frelserens oppstandelse var midlertidig:
“Etter Frelserens oppstandelse viste han seg for sine disipler og sa: ‘Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har’ (Lukas 24:39). Noen har hevdet at dette var en midlertidig fysisk tilkjennegivelse, og at han, da han steg opp til himmelen, kvittet seg med legemet og ble igjen en ånd. Men Skriftene forteller oss at dette ikke var mulig. Paulus sa: ‘For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham’ (Romerne 6:9). Med andre ord, da Kristus var oppstått fra de døde, kunne hans legeme aldri mer bli adskilt fra ånden, for da måtte han ha lidd døden, den konsekvens Paulus sa ikke lenger var mulig etter hans oppstandelse” (“Joseph Smith – gjenopprettelsens profet,” Ensign eller Liahona, nov. 2009, 35).
