Leksjon 57
Lukas 22
Innledning
Da hans jordiske virke nærmet seg slutten, innstiftet Jesus nadverden, underviste sine disipler om å tjene andre og befalte Peter å styrke sine brødre. Frelserens sonoffer begynte i Getsemane. Han ble arrestert og stilt for retten hos Kaifas. Mens Frelseren sto for retten, nektet Peter for at han kjente ham.
Undervisningsforslag
Lukas 22:1-38
Frelseren innstifter nadverden og underviser sine apostler
Be elevene forestille seg (eller du kan be elevene rollespille denne aktiviteten) at de og et familiemedlem sitter på gulvet. Familiemedlemmet ønsker å reise seg, og ber om hjelp.
-
Hvor godt kan du hjelpe ham eller henne hvis du blir sittende på gulvet?
-
Hvilken forskjell ville det gjøre om du reiste deg først?
Forklar at denne analogien kan hjelpe oss å forstå hva vi kan gjøre for å bidra til å løfte andre åndelig.
Be elevene se etter sannheter mens de studerer Lukas 22, som vil hjelpe dem å vite hvordan de kan bidra til å løfte andre åndelig.
Sammenfatt Lukas 22:1-30 ved å minne elevene på at Frelseren nær slutten av sitt jordiske virke var sammen med apostlene for å feire påske. I løpet av denne tiden bekjentgjorde Frelseren at en av hans disipler ville forråde ham, innstiftet nadverdens ordinans, befalte at den skulle fortsette å bli forrettet til minne om ham, og underviste sine apostler at de som tjener andre, er de største av alle. Frelseren roste også sine apostler for at de fortsatt var sammen med ham, og lovet dem at de en dag ville sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Be en elev lese Lukas 22:31-32 høyt. Be klassen følge med og merke seg hva Frelseren sa til Simon Peter. Be en elev lese vers 31, fotnote a, høyt.
-
Hva sa Frelseren at Satan ønsket? (Satan ønsket å sikte Peter og de hellige som hvete.)
Forklar at hvete siktes ved å skille kjernen fra resten av hveten.
-
Hva har du lært om Peter som viser at han allerede hadde et vitnesbyrd? (Minn om nødvendig elevene på at Peter hadde båret sitt vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, Guds Sønn [se Matteus 16:13-17].)
-
Hva sier vers 32 om hva Peter fremdeles måtte oppleve før han kunne styrke sine brødre?
-
Hva er forskjellen på å ha et vitnesbyrd om evangeliet og å bli omvendt til evangeliet? (Å ha et vitnesbyrd om evangeliet betyr at vi har mottatt et åndelig vitnesbyrd om sannheten gjennom Den hellige ånd [se Veiledning til Skriftene, “Vitnesbyrd”, scriptures.lds.org]. Å blir omvendt til evangeliet innebærer “å forandre sin tro, sitt hjerte og liv så man godtar og retter seg etter Guds vilje (Apostlenes gjerninger 3:19)” [Veiledning til Skriftene, “Omvende, omvendelse”, scriptures.lds.org]).
-
Basert på det Herren sa til Peter, hva kan vi gjøre når vi blir omvendt til evangeliet? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Når vi blir omvendt til Jesu Kristi evangelium, kan vi styrke andre. Vurder å be elevene markere setninger som lærer oss denne sannheten i vers 32.)
Be en elev lese Lukas 22:33-34 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Peter reagerte på Frelserens formaning om å bli omvendt og styrke sine brødre.
-
Hvordan reagerte Peter på Frelserens formaning?
-
Hva profeterte Frelseren at Peter ville gjøre?
Forklar at en mer detaljert versjon av denne beretningen er nedtegnet i Matteus 26. Be en elev lese Matteus 26:35 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Peter sa til Frelseren da han hadde hørt profetien.
-
Hvordan reagerte Peter da han hørte denne profetien?
-
Hva kan Peters svar lære oss om hva han mente om styrken av sitt vitnesbyrd?
Lukas 22:39-53
Frelseren lider i Getsemane, svetter store bloddråper og blir forrådt av Judas
Forklar at etter påskemåltidet gikk Frelseren og apostlene til Getsemane. Be noen elever bytte på å lese høyt fra Lukas 22:39-43. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren gjorde etter at han kom til Getsemane. Be elevene fortelle hva de kommer frem til.
-
Hva sier vers 43 om hvem som hjalp Frelseren å ha styrke til å gjøre vår himmelske Faders vilje?
-
Hvilken sannhet kan vi lære av denne beretningen om hva vår himmelske Fader vil gjøre for oss hvis vi ønsker å gjøre hans vilje? (Elevene kan nevne en rekke sannheter, men sørg for at det er klart at hvis vi er villige til å adlyde vår himmelske Fader, vil han gi oss styrke til å gjøre hans vilje.)
-
Hvordan kan vår himmelske Fader styrke oss?
Forklar at hjelpen vi får av vår himmelske Fader, som regel ikke vil komme ved englebesøk, men at han vil hjelpe oss slik han vet er best for oss. Be elevene tenke på en gang da de følte seg styrket av vår himmelske Fader når de prøvde å gjøre hans vilje.
Forklar at Lukas’ beretning om Frelserens lidelse i Getsemane omfatter en viktig detalj som ikke inngår i beretningene av Matteus og Markus. Be en elev lese Lukas 22:44 høyt. Be klassen følge med, og merke seg hvordan Lukas beskrev Frelserens lidelse i Getsemane.
-
Hvordan beskrev Lukas Frelserens lidelse i Getsemane? (Du kan gjerne be elevene markere ordene i vers 44 som lærer oss følgende sannhet: Jesus Kristus svettet store bloddråper da han led i Getsemane. Du kan gjerne forklare at denne delen av Frelserens lidelse ble profetert mer enn et århundre tidligere [se Mosiah 3:7].)
For å hjelpe elevene å forstå mer av det Frelseren opplevde, kan du forklare at Frelseren beskrev sin egen lidelse i en åpenbaring som ble gitt gjennom profeten Joseph Smith og nedtegnet i Lære og pakter 19. Vurder å be elevene krysshenvise Lære og pakter 19:18 med Lukas 22:44 i Skriftene sine. Be en elev lese Lære og pakter 19:18 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Frelseren beskrev sin lidelse.
-
Hvilke ytterligere detaljer lærer vi om Frelserens lidelse av hans egen beskrivelse i vers 18? (Jesu Kristi lidelse fikk ham til å “skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd”.)
-
Hvilke tanker gjør du deg når du vet at Jesus Kristus led så mye for deg?
Gi et sammendrag av Lukas 22:45-48 ved å forklare at etter at Frelseren led i Getsemane, ble han forrådt av Judas Iskariot.
Be en elev lese Lukas 22:49-51 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Peter gjorde da yppersteprestene og andre kom for å arrestere Jesus (se Johannes 18:10, som er den eneste beretningen som identifiserer Peter som apostelen som hugget av tjenerens øre).
-
Hva gjorde Peter med yppersteprestens tjener?
-
Hva er bemerkelsesverdig ved det Frelseren gjorde for tjeneren?
Sammenfatt Lukas 22:52-53 ved å forklare at Frelseren spurte hvorfor yppersteprestene og andre arresterte ham om natten istedenfor om dagen når han var i templet.
Lukas 22:54-71
Jesus blir stilt for retten for Sanhedrin, og Peter nekter for at han kjenner ham
Gi et sammendrag av Lukas 22:54 ved å forklare at da Frelseren ble ført til yppersteprestens hus for å bli stilt for retten, fulgte Peter etter.
La elevene gå sammen to og to. Gi hvert par en kopi av følgende oversikt (eller skriv den på tavlen). Be elevene lese skriftstedene som det henvises til i oversikten, og fylle ut oversikten sammen med partneren sin.
Det nye testamente, håndbok for Seminar-lærere – Leksjon 57
|
Hva skjedde med Peter? |
Hva sa Peter? | |
|---|---|---|
© 2015 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett.
-
Hvorfor tror du Peter kan ha blitt fristet til å nekte for at han kjente Jesus overfor hver av disse personene?
Be en elev lese Lukas 22:61-62 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva som skjedde etter at Peter hadde nektet for at han kjente Frelseren.
-
Hva skjedde etter at Peter hadde nektet for at han kjente Frelseren?
Vis om mulig bildet Peters fornektelse, av Carl Heinrich Bloch. Dette bildet er tilgjengelig på LDS.org.
Peters fornektelse, av Carl Heinrich Bloch. Gjengitt med tillatelse fra Det nasjonalhistoriske museum i Frederiksborg, i Hillerød, Danmark. Kopiering ikke tillatt.
-
Hvis du hadde vært i Peters sted, hva tror du at du ville ha tenkt eller følt da Frelseren så på deg? Hvorfor?
-
Hvordan viser Peters opplevelse forskjellen på å ha et vitnesbyrd om evangeliet og å være omvendt til det?
Forklar at selv om Peter hadde et vitnesbyrd om evangeliet, var han ennå ikke fullstendig omvendt. Han erkjente imidlertid sin svakhet, ble fullstendig omvendt og viet sitt liv til å tjene Gud og forkynne evangeliet.
-
Hva kan vi lære av Peters opplevelse?
Gi et sammendrag av Lukas 22:63-71 ved å forklare at Frelseren ble latterliggjort og slått av yppersteprestene.
Avslutt leksjonen med å be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken ting de kan gjøre som kan hjelpe dem å bli virkelig omvendt til Jesu Kristi evangelium. Oppfordre dem til å gjøre noe av det som står på listen deres denne uken.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lukas 22:32. Peters omvendelse til evangeliet
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum underviste følgende om Peter:
“Peter er et klassisk eksempel på hvordan omvendelsens kraft virker på mottakelige sjeler. Under vår Herres jordiske virke hadde Peter et vitnesbyrd, født av Ånden, om Kristi guddommelighet og den store frelsesplanen som var i Kristus. ‘Du er Messias, den levende Guds sønn’, sa han, slik Den hellige ånd ga ham å tale. (Matteus 16:13-19.) Da andre falt fra, sto Peter frem med apostolisk forsikring: ‘Vi tror og vet at du er Guds Hellige.’ (Johannes 6:69.) Peter visste, og hans kunnskap kom ved åpenbaring.
Men Peter var ikke omvendt, for han hadde blitt en ny skapning ved Den hellige ånd. Lenge etter at Peter hadde fått et vitnesbyrd, og samme natt som Jesus ble arrestert, sa han til Peter: ‘Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.’ (Lukas 22:32.) Umiddelbart etterpå, og til tross for sitt vitnesbyrd, benektet Peter at han kjente Kristus. (Lukas 22:54-62.) Etter korsfestelsen fisket Peter, bare for å bli kalt tilbake til sitt virke av den oppstandne Herre. (Johannes 21:1-17.) På pinsedagen ble endelig den lovede åndelige begavelsen mottatt. Peter og alle de trofaste disiplene ble nye skapninger ved Den hellige ånd. De ble virkelig omvendt, og deres påfølgende prestasjoner viste hvor fast deres omvendelse var. (Apostlenes gjerninger 3; 4.)” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 162–63).
Lukas 22:32. “Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre”
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum bekreftet hvor viktig det er å bli omvendt:
“For å styrke sine brødre – gi næring til og lede Guds hjord – måtte denne mannen som hadde fulgt Jesus i tre år, som hadde blitt gitt det hellige apostelembedes myndighet, som frimodig hadde undervist og vitnet om det kristne budskap, og hvis vitnesbyrd hadde fått Mesteren til å si at han var ‘salig’, likevel ‘omvende’ seg.
Jesu utfordring viser at den omvendelse han krevde av dem som skal komme inn i himmelens rike (se Matteus 18:3), var noe langt mer enn bare å bli omvendt for å vitne om evangeliets sannhet. Å vitne er å vite og kunngjøre. Evangeliet utfordrer oss til å bli ‘omvendt’, noe som krever at vi gjør og blir noe. Hvis noen av oss kun stoler på vår kunnskap og vårt vitnesbyrd om evangeliet, er vi i samme stilling som de velsignede, men fremdeles ufullkomne apostlene som Jesus oppfordret til å bli ‘omvendt’. Vi kjenner alle noen som har et sterkt vitnesbyrd, men ikke handler ifølge det så de kan bli omvendt…
Nå er tiden inne for hver enkelt av oss til å arbeide på vår personlige omvendelse, til å bli det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli” (“Utfordringen å bli”, Liahona, jan. 2001, 40).
President Harold B. Lee forklarte hvordan det å bli omvendt til evangeliet kan hjelpe oss å styrke andre:
“Man kan ikke løfte en annen sjel før man står på høyere grunn enn vedkommende. Man må være sikker på, om man ønsker å redde vedkommende, at man selv er et eksempel på det man ønsker at vedkommende skal bli” (“Stand Ye in Holy Places”, Ensign, okt. 2008, 47).
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte sammenhengen mellom vitnesbyrd og omvendelse, samt forskjeller mellom dem, i sin generalkonferansetale “Omvendt til Herren” (Ensign eller Liahona, nov 2012, 106-9).
Lukas 22:44. “Svetten hans ble som bloddråper”
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum forklarte at Frelserens kvaler var fysiske, psykiske og åndelige:
“Der var ingen fysisk smerte, ei heller mental vånde alene, som fikk ham til å lide en slik tortur at blodet piplet frem fra hver pore, men en åndelig sjelekval som bare Gud var istand til å erfare. Intet annet menneske, uansett dets styrke av fysisk eller psykisk utholdenhet, kunne ha lidd således, for den menneskelige organisme ville ha bukket under, og… ville ha fremkalt bevisstløshet og en velkommen glemsel. I denne angstfylte time møtte og overvant Kristus alle de redsler som Satan, ‘verdens fyrste’, kunne frembringe” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 450).
Lukas 22:62. “Og han gikk ut og gråt bittert”
President Gordon B. Hinckley bemerket at vi kan gjøre feil i likhet med Peter, men at vi ved omvendelse kan få tilgivelse for disse feilene:
“Peter som forsikret Jesus om sin lojalitet, sin urokkelighet og besluttsomhet, sa at han aldri ville fornekte ham. Men kjødets svakhet overmannet ham og under anklagepresset smuldret hans besluttsomhet bort…
Når jeg leser denne beretningen, føler jeg med Peter. Så mange av oss ligner ham. Vi forsikrer andre om vår trofasthet, vi bekrefter vår besluttsomhet om å være ved godt mot, vi erklærer, noen ganger til og med offentlig, at hva som enn måtte skje, så vil vi gjøre det rette, vi vil stå frem for det som er riktig, og vi vil være trofaste mot oss selv og andre.
Så begynner presset å bli påtrengende. Det kan være sosialt press. Noen ganger er det personlige lyster. Noen ganger falske ambisjoner. Viljen svekkes. Disiplinen avtar. Man gir etter. Til slutt melder angeren seg, fulgt av selvbebreidelse og bitre, angerens tårer…
Ved å innse sine feil og angre sin svakhet, omvendte [Peter] seg og ble et mektig talerør som vitnet om den oppstandne Herre. Han, seniorapostelen, viet resten av sitt liv til å vitne om Jesu Kristi misjon, hans død og oppstandelse, om den levende Sønn av den levende Gud…
Disse store gjerninger, og mange andre som ikke er nevnt, ble utført av Peter som en gang hadde fornektet og sørget, og som så hevet seg over sin feil for å fremme Frelserens verk…
Hvis det finnes noen… som ved ord eller handling har fornektet troen, ber jeg om at dere må finne trøst og besluttsomhet i Peters eksempel, han som daglig hadde vandret sammen med Jesus, men som likevel i en ytterst fortvilet situasjon fornektet Herren og det vitnesbyrdet han hadde i sitt hjerte. Men han reiste seg og ble en mektig forsvarer og sterk talsmann. Så det er også mulig for enhver å vende om og sammen med andres styrke og tro bygge opp Guds rike” (“Og Peter gikk ut og gråt bitterlig”, Lys over Norge, aug. 1994, 4, 6-7).