Leksjon 35: Markus 2-3

Leksjon 35

Markus 2-3

Innledning

Jesus tilga og helbredet en lam mann, og kalte deretter Matteus til å følge seg. Han underviste de skriftlærde og fariseerne om sabbaten. Frelseren fortsatte å helbrede mange mennesker, sendte sine apostler ut for å forkynne og advarte mot å spotte Den hellige ånd.

Undervisningsforslag

Markus 2:1-12

Jesus tilgir og helbreder en lam mann

Be elevene forestille seg at en de er glad i lider av en livstruende fysisk utfordring som krever spesialistbehandling.

Hvem ville du ønske at skulle hjelpe vedkommende? Hvorfor?
Hva ville du være villig til å gjøre hvis det bare fantes én lege som kunne hjelpe, men det var vanskelig å få time hos denne legen?

Sammenfatt Markus 2:1-4 ved å forklare at i landsbyen Kapernaum i Galilea var det “en som var lam” (vers 3). Fire andre menn bar denne mannen til huset der Jesus var. Da de fant ut at huset var så overfylt at de ikke kunne komme inn, fjernet de en del av taket på huset og senket den lamme mannen ned til Frelseren.

Be en elev lese Markus 2:5 høyt, og be klassen se etter hva Jesus sa til den lamme mannen. Be elevene fortelle hva de finner ut.

Be noen elever etter tur lese høyt fra Markus 2:6-12. Be klassen følge med, og legge merke til hva som så skjedde.

Hva sier vers 6-7 om hvordan “noen av de skriftlærde” reagerte på Frelserens ord? (De ble provosert av hans påstand om å kunne innvilge tilgivelse for synder.)
Hva spurte Jesus de skriftlærde om?
Hva viste og underviste Frelseren ved å helbrede denne mannen? (Når elevene har svart, kan du hjelpe dem å oppdage følgende sannhet: Jesus Kristus har makt til å helbrede oss åndelig og fysisk.)

Forklar at da de skriftlærde så den lamme mannen reise seg fra sengen sin og gå, fikk de ubestridelig bevis for at Jesus Kristus hadde makt til å helbrede de syke, og de hørte ham vitne om at han kunne tilgi synder. Det er imidlertid ingenting som tyder på at disse mennene kom til Jesus etterpå og ba om tilgivelse for sine egne synder.

(Merk: Hendelsene i Markus 2:1-12 vil bli undervist mer inngående i leksjonen om Lukas 5.)

Markus 2:13-22

Jesus kaller Matteus til å følge seg, og spiser sammen med tollere og syndere

La elevene gå sammen to og to, og gi hvert par et ark. Be elevene drøfte følgende spørsmål med partneren, og å skrive svarene sine på arket.

Hva er noen grunner til at noen ikke søker Herrens tilgivelse for sine synder?

Be noen elever fremlegge svarene, som kan omfatte følgende: Enkelte ønsker kanskje ikke å slutte å synde. Noen vil kanskje ikke erkjenne eller bekjenne sine synder på grunn av stolthet eller forlegenhet. Andre håper kanskje at Herren vil tilgi dem selv om de ikke omvender seg, og noen tror kanskje at Herren har makt til å tilgi, men de mangler tro på at han vil tilgi nettopp deres synder.

Be elevene lete etter sannheter i Markus 2:13-22 som kan oppmuntre oss til å søke Herrens tilgivelse.

Be en elev lese Markus 2:13-15 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Frelseren gjorde etter at han helbredet den lamme mannen.

Hva gjorde Frelseren etter at han hadde helbredet denne mannen?
Hvordan reagerte Levi på Frelserens oppfordring?

Forklar at Levi også ble kalt Matteus, og var den samme Matteus som skrev Matteusevangeliet. Det at Jesus så ham “sitte på tollboden” (vers 14), betyr at Matteus var toller og “skatteoppkrever i Kapernaum, trolig i Herodes Antipas tjeneste” (Bible Dictionary, “Matteus”). Mange jøder hatet tollere fordi de så på dem som forrædere som krevde inn penger fra sitt eget folk for romerne.

Hva sier vers 15 om hva Matteus gjorde for Frelseren og hans disipler?
Hvem andre deltok i dette festmåltidet?

Forklar at under Frelserens jordiske virke betydde det å dele et måltid mye mer enn bare å spise og drikke sammen. Det viste at et bånd av vennskap og fred fantes blant alle dem som deltok.

Be en elev lese Markus 2:16 høyt, og be klassen se etter hvordan de skriftlærde og fariseerne reagerte da de så Frelseren spise sammen med tollere.

Hva sa de skriftlærde og fariseerne?
Hvorfor tror du de kritiserte Jesus for å spise sammen med tollere og syndere?

Be en elev lese Markus 2:17 høyt, og be klassen se etter Frelserens svar på kritikken fra de skriftlærde og fariseerne.

Hvilket ord brukte Frelseren til å beskrive seg selv? (Forklar at ved å bruke ordet lege, bekreftet Frelseren sin evne til å helbrede både åndelig og fysisk.)
Hvordan kan Frelserens svar ha hjulpet de skriftlærde og fariseerne å forstå hvorfor han var sammen med tollere og syndere?
Hvilken sannhet kan vi lære av vers 17 om hvordan Frelseren reagerer på våre synder? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Frelseren ønsker å hjelpe oss å omvende oss fra våre synder og bli helbredet.)
Hvorfor er det viktig å tro at Jesus ønsker å hjelpe oss å omvende oss og bli helbredet?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Craig A. Cardon i De sytti:

“Herren elsker oss og vil at vi skal forstå hans villighet til å tilgi…

…Alle, også de som strever med vanedannende adferd som for eksempel rusmisbruk eller pornografi, og deres nærmeste, [kan] vite at Herren vil anerkjenne vår rettferdige innsats og kjærlig tilgi når omvendelsen er fullført” (“Frelseren ønsker å tilgi”, Ensign eller Liahona, mai 2013, 16).

Hvordan kan vi vite at Herren ønsker å hjelpe oss å omvende oss og motta hans tilgivelse?

Be elevene tenke over om de er som tollerne og synderne (som erkjente sitt behov for Frelseren og kom til ham), eller som de skriftlærde og fariseerne (som ikke kom til Frelseren for å søke hans tilgivelse og helbredende kraft).

Bær vitnesbyrd om Frelserens evne til og ønske om å helbrede oss, og oppfordre elevene til å søke hans tilgivelse ved omvendelse når det er nødvendig.

Sammenfatt Markus 2:18-22 ved å forklare at Jesus forklarte hvorfor disiplene ikke fastet mens han var sammen med dem. Han forklarte også hvorfor det var vanskelig for noen mennesker å ta imot hans evangelium. (Merk: Disse læresetningene vil bli dekket i større dybde i leksjonen om Lukas 5.)

Markus 2:23-3:6

Jesus underviser om sabbaten

Spør elevene om de noen gang har valgt å ikke delta i en aktivitet for å holde sabbatsdagen hellig. Be noen av dem fortelle om sine erfaringer.

Skriv følgende spørsmål på tavlen, og be elevene tenke over det mens de fortsetter å studere Markus 2-3: Hvordan vet du om en aktivitet er passende å gjøre på sabbaten?

Del klassen i to. Be den ene halvparten om å lese Markus 2:23-28 hver for seg. (Oppfordre disse elevene til også å lese Joseph Smiths oversettelse, Markus 2:26–27 [i Kirkens engelske utgave av Bibelen]). Be den andre halvparten lese Markus 3:1-6 hver for seg. Be elevene se etter hva Frelseren og hans disipler gjorde som saddukeerne mente var et brudd på budet om å holde hviledagen hellig.

Når elevene har fått tilstrekkelig tid, stiller du følgende spørsmål:

Hva mente fariseerne var ulovlig for Frelseren og hans disipler å gjøre på sabbaten? (Å plukke mais og å helbrede noen.)
Hvorfor skulle fariseerne anse det som et brudd på Guds lover å plukke mais eller å helbrede noen på sabbaten?

Minn om nødvendig elevene på at jødiske lærere tilføyde sine egne regler og tolkninger, kalt den muntlige lov eller tradisjon, til Moseloven. Disse tilføyde reglene hadde til hensikt å hindre brudd på Guds lov, men de hindret også noen i å forstå den sanne hensikten med visse bud, blant annet budet for å holde sabbatsdagen hellig.

Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Vi kan holde sabbatsdagen hellig ved å…

Hvordan vil du fullføre denne setningen basert på Frelserens læresetninger i Markus 2-3? (Når elevene har svart, fullfører du setningen på tavlen slik at den formidler følgende sannhet: Vi kan holde sabbatsdagen hellig ved å forherlige Gud og gjøre gode gjerninger.)
Hvordan kan vi forherlige Gud på hans hellige dag?
Hva er noen eksempler på gode gjerninger man kan gjøre på sabbaten?

For å hjelpe elevene å forstå hvordan de kan finne ut hvilke aktiviteter som passer på sabbaten, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president James E. Faust i Det første presidentskap:

“Hvor går grensen mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt på sabbaten? All den stund vi har retningslinjene, må hver enkelt av oss besvare dette spørsmålet selv. Selv om disse retningslinjene finnes i Skriftene og i det profeter i nyere tid har sagt, må de også stå skrevet i vårt hjerte og bli styrt av vår samvittighet… Det er lite sannsynlig at noen vil begå alvorlige brudd på helligholdelse av sabbaten hvis vi står ydmykt frem for Herren og gir ham hele vårt hjerte, vår sjel og vårt sinn. (Se Matteus 22:37.)

Hva som er verdig eller uverdig å gjøre på sabbaten, vil hver og en av oss måtte bedømme ved å forsøke å være ærlig mot Herren. På sabbaten skulle vi gjøre det vi må og burde gjøre, med en holdning av tilbedelse, og deretter begrense våre øvrige aktiviteter” (“Herrens dag”, Lys over Norge, jan. 1992, 38).

Hvordan har du følt deg velsignet når du har forsøkt å tilbe Gud og gjøre gode gjerninger på sabbaten?

Be elevene tenke på en måte de bedre kan holde sabbatsdagen hellig, og å skrive et mål om å gjøre det i notatboken eller skriftstudiedagboken.

Markus 3:7-35

Jesus helbreder mange, sender sine apostler ut for å forkynne og advarer andre mot blasfemi

Sammenfatt Markus 3:7-35 ved å forklare at Jesus dro til Gennesaretsjøen og helbredet mange som fulgte ham dit, blant annet noen som hadde urene ånder. Etter å ha valgt tolv apostler, ordinerte Jesus dem og sendte dem ut for å forkynne, helbrede og drive ut onde ånder. Han advarte så de skriftlærde mot å spotte Den hellige ånd, og forklarte at Hans familie er de som gjør vår himmelske Faders vilje.

(Merk: Noen av hendelsene som er omtalt i Markus 3:7–35, ble dekket mer inngående i leksjonen for Matteus 12:22–35.)

For å runde av, kan du gjerne vitne om de sannheter som er omtalt i leksjonen.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Markus 2:7. Jesus helbredet den lamme både åndelig og fysisk

Eldste Bruce R. McConkie forklarte at Jesus ga ubestridelig bevis for at han var Messias da han helbredet den lamme mannen:

“Denne hendelsen i vår Herres liv var synlig og ugjendrivelig bevis på at han var Messias, og dette ble anerkjent av dem han virket blant. Han hadde ofte båret muntlig vitnesbyrd om at Gud var hans far, og hadde underbygget dette personlige vitnesbyrdet med en enestående tjenestegjerning av forkynnelse og helbredelse. Nå var det hans hensikt å bekjentgjøre at han hadde gjort det ingen andre enn Gud kunne gjøre, og å bevise at han hadde gjort det ved en ytterligere tilkjennegivelse av sin Faders kraft.

Både Jesus og de ‘skriftlærde’ som da var tilstede, visste at ingen andre enn Gud kan tilgi synder. Følgelig, som et tydelig og dramatisk vitnesbyrd om at Guds kraft fantes i ham, benyttet Jesus (og kanskje søkte) denne passende anledningen til å tilgi synder. Da han så ble stilt til rette av de skriftlærde som visste (og det med rette) at feilaktig påberopelse av makt til å tilgi synder var blasfemi, gjorde Jesus det ingen bedrager kunne ha gjort – han beviste sin guddommelige kraft ved å helbrede den tilgitte mannen. På hans spørsmål: ‘Krever det større makt å tilgi synder enn å få de syke til å reise seg og gå?’ kunne det bare være ett svar! De er ett og samme. Den som kan gjøre det ene, kan også gjøre det andre” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:177–78).

Markus 2:27-28. En dag for å forherlige Gud

Eldste Mark E. Peterson i De tolv apostlers quorum forklarte hva vår overholdelse av sabbaten formidler til vår himmelske Fader og Jesus Kristus:

“Vår helligholdelse eller manglende helligholdelse av sabbaten er en ufeilbarlig målestokk på vår holdning til Herren personlig og hans lidelse i Getsemane, hans død på korset og hans oppstandelse fra de døde” (“The Sabbath Day,” Ensign, mai 1975, 49).

Markus 3:4. “Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt?”

President Spencer W. Kimball forklarte ytterligere hva det betyr å “gjøre godt” på sabbaten:

“Sabbaten er en hellig dag da vi gjør ting som er av hellig og verdig karakter. Å avholde seg fra arbeid og adspredelse er viktig, men ikke tilstrekkelig. En riktig overholdelse av sabbaten krever at våre tanker og handlinger er oppbyggende, og dersom vi bare driver dank og ikke gjør noe som helst på sabbaten, bryter vi den” (“The Sabbath—a Delight,” Ensign, jan. 1978, 4).

President Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum ga følgende råd om overholdelse av sabbatsdagen:

“Da jeg var mye yngre, studerte jeg arbeidet til andre som hadde samlet lister over ting å gjøre og ting å ikke gjøre på sabbaten. Det var først senere jeg lærte av Skriftene at min oppførsel og min innstilling på sabbaten utgjorde et tegn mellom meg og min himmelske Fader [se 2 Mosebok 31:13; Esekiel 20:12, 20]. Med denne forståelsen trengte jeg ikke lenger lister over ting jeg skulle eller ikke skulle gjøre. Når jeg måtte avgjøre om en aktivitet var passende på sabbaten eller ikke, tenkte jeg ganske enkelt: ‘Hva slags tegn ønsker jeg å gi Gud?’ Dette spørsmålet gjorde mine valg om sabbaten krystallklare…

Hvilket tegn vil dere gi Herren for å vise deres kjærlighet til ham?” (“Sabbaten er en lyst,” Ensign eller Liahona, mai 2015, 129-130).