Leksjon 101: Romerne 8-11

Leksjon 101

Romerne 8-11

Innledning

Paulus underviste om velsignelsene ved å bli åndelig født på ny og underkaste seg vår himmelske Faders vilje. Han underviste også om Israels avvisning av Guds pakt og om å spre evangeliet blant hedningefolkene.

Undervisningsforslag

Romerne 8

Paulus beskriver velsignelsene ved å bli åndelig født på ny

Innled leksjonen med å stille følgende spørsmål:

Hva er en arv?
Hvis du kunne arve en annens eiendeler, hvem sine eiendeler ville du velge, og hvorfor?
Hvem arver vanligvis andres eiendeler?

Be elevene overveie velsignelsene vi kan motta som arvinger til alt vår himmelske Fader har. Be elevene studere Romerne 8:1-18 og legge merke til hva vi må gjøre for å arve alt som vår himmelske Fader har.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Romerne 8:1, 5–7, 13. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus sa om å følge “kjødets urene lyst”, eller å gi etter for tendensen til å synde, og å følge “etter Ånden” (vers 5).

Hva vil det si å følge “kjødets attrå”? (vers 6). (Å fokusere på å tilfredsstille den fysiske kroppens lidenskaper og lyster.)
Hva vil det si å følge “Åndens attrå”? (vers 6).

Forklar at å “[drepe] legemets gjerninger” (vers 13) betyr å drepe eller undertrykke de svakheter, fristelser og synder som er knyttet til vår jordiske kropp (se vers 13, fotnote b i Kirkens engelske bibel; Mosiah 3:19).

Hvilket prinsipp kan vi lære av vers 13 om hva som kan hjelpe oss å få bukt med det naturlige menneskets tendens til å synde? (Hjelp elevene å finne følgende prinsipp: Hvis vi følger Åndens innflytelse, kan vi overvinne det naturlige menneskets tendens til å synde. Skriv dette prinsippet på tavlen.)

Be en elev lese Romerne 8:14-16 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus omtaler dem som følger Ånden.

Hvordan omtaler Paulus dem som følger Ånden?

Fremhev uttrykket “barnekårets Ånd” (vers 15). Forklar at “vår ånd” (vers 16) betyr vårt åndelegeme, som ble skapt av vår himmelske Fader, noe som gjør at vi alle bokstavelig talt er et åndebarn av vår himmelske Fader. Det er imidlertid ved å inngå pakter med Gud ved hjelp av ordinanser, og deretter å holde disse paktene, at vi blir åndelig gjenfødt, eller adoptert, som hans sønner og døtre i evangeliets pakt. Den hellige ånds veiledning viser at slike mennesker ikke bare er Guds åndebarn i kraft av skapelsen, men at de også er hans paktsbarn.

Be en elev lese Romerne 8:17-18 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Guds paktsbarn kan bli.

Hva kan Guds paktsbarn bli? (Skriv følgende prinsipp på tavlen, men la det være et tomt felt istedenfor ordet trofaste: Hvis vi er trofaste paktsbarn av Gud, kan vi bli Jesu Kristi medarvinger til alt vår himmelske Fader har.)
Hva er en medarving? (En som mottar en like stor arv som andre arvinger.)
Hva sier vers 17 om hva Guds paktsbarn må gjøre for å bli Kristi medarvinger?

Forklar at det at vi “lider med [Jesus Kristus]” (vers 17) ikke betyr at vi gjennomgår det Frelseren gjorde som en del av sitt sonoffer. Men i likhet med Frelseren skal vi nekte oss all ugudelighet, holde budene og trofast utholde motgang (se Matteus 16:24; Joseph Smiths oversettelse, Matteus 16:26 [i Veiledning til Skriftene]). Legg til ordet trofaste for å fullføre prinsippet på tavlen. Tegn en oversikt med tre kolonner på tavlen. Merk den første kolonnen Krav, den midterste kolonnen Motgang og den tredje kolonnen Arv. Skriv elevenes svar på følgende spørsmål i de aktuelle kolonnene.

Hva er noe vi er forpliktet til å gjøre for å bli betraktet som Guds trofaste paktsbarn?
Hva er noen eksempler på motgang vi kan oppleve når vi prøver å leve som trofaste paktsbarn av Gud?
Hvilke velsignelser kan vi arve fra vår himmelske Fader hvis vi gjør vårt beste for å leve som hans trofaste paktsbarn? (Ett mulig svar er at vi kan bli vår himmelske Fader lik [se Romerne 8:17, fotnote a i Kirkens engelske bibel].)

Be elevene tenke på listen på tavlen.

Etter å ha lest Paulus’ læresetninger i vers 18, hvordan syns du kravene for å bli Kristi medarvinger er sammenlignet med velsignelsene? Hvorfor?

Forklar at i Romerne 8:19-30 leser vi at Paulus sa at Ånden hjelper oss i vår svakhet og hjelper oss å vite hva vi skal be om. Vi leser også at Jesus Kristus ble kalt i foruttilværelsen til å være Frelseren for Guds barn.

Merk: I Romerne 8:29-30 betyr ordene forut bestemt at man er forutordinert eller kalt. Elevene kommer til å studere noen av Paulus’ læresetninger om forutordinasjon i leksjonen om Efeserne 1.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Romerne 8:28, 31–39. Be klassen følge med, og legge merke til sannheter Paulus underviste om Guds kjærlighet i forbindelse med motgang, utfordringer og prøvelser i jordelivet. Forklart at Joseph Smiths oversettelse av Romerne 8:31 erstatter ordene “[være] imot” med “overvinne” (se vers 31, fotnote a i Kirkens engelske bibel).

Hvilke sannheter kan disse versene lære oss? (Elevene kan nevne en rekke sannheter, blant annet følgende: Hvis vi elsker Gud, vil alle ting samvirke til vårt beste. På grunn av Jesus Kristus kan vi overvinne alle jordelivets utfordringer og prøvelser. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, som kommer til uttrykk i Jesu Kristi forsoning.)
Hvordan kan Jesus Kristus og hans læresetninger hjelpe oss å overvinne jordelivets utfordringer og prøvelser?
Med tanke på de utfordringer og prøvelser du har opplevd i jordelivet, hvilke utsagn i disse versene skiller seg ut for deg? Hvorfor?
Hvordan har du opplevd Guds kjærlighet i dine utfordringer og prøvelser?

Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hva de føler seg tilskyndet til å gjøre slik at de, på grunn av Jesus Kristus, kan overvinne sine utfordringer og prøvelser. Oppfordre dem til å anvende det de skrev.

Romerne 9-11

Paulus underviser om Israels forkastelse av Guds pakt og om å bringe evangeliet til hedningene

Be elevene tenke på hvordan de ville reagere i følgende situasjoner:

Du ledsager biskopen for å besøke en ung mann hvis familie er aktive i Kirken, men han er det ikke. Når biskopen vennlig prøver å hjelpe den unge mannen å forstå konsekvensene av å ikke etterleve evangeliet, sier den unge mannen: “Ikke bekymre deg. Jeg er døpt, og mor og far er aktive. Gud vil ikke holde tilbake noen velsignelser fra meg.”
Du har nylig blitt venner med en ung kvinne av en annen tro. Hun spør om hvilke normer du følger. Etter at du har beskrevet noen av Herrens normer, sier hun: “Jeg forstår ikke hvorfor du gjør alt dette. Alt du trenger å gjøre for å bli frelst, er å tro på Jesus Kristus.”

Be elevene se etter sannheter mens de studerer Romerne 9-11, som kan hjelpe dem å forstå hva som kreves for å motta evangeliets velsignelser.

Be en elev lese følgende forklaring om Paulus’ læresetninger i Romerne 9-11:

Slik det står i Romerne 9-11, brukte Paulus ordene Israel og israelitter istedenfor jøder da han omtalte valgene mange jøder hadde tatt. Guds paktsbarn kalles noen ganger Israels hus. På gammeltestamentlig tid valgte Gud etterkommerne av Jakob, eller Israel, til å være en del av sin pakt med Abraham (se Romerne 9:4-5), som omfattet store velsignelser som evangeliet, prestedømsmyndighet, evig liv, en uendelig etterslekt, et arveland og ansvaret for å velsigne verden med evangeliet.

Be en elev lese Romerne 9:6, 8 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus underviste om medlemmer av Israels hus.

Hva tror du Paulus mente med “ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”? (vers 6). (Mange jøder stolte feilaktig på at deres slektslinje til Abraham garanterte dem paktens velsignelser.)

Forklar at i Romerne 9:25-30 leser vi at Paulus forkynte at hedninger som sluttet seg til Kirken, kunne motta alle paktens velsignelser og bli rettferdige ved å utøve tro på Jesus Kristus.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Romerne 9:31–33; 10:1–4. Be klassen følge med, og legg merke til hvordan noen israelitter på Paulus’ tid forsøkte å bli rettferdige for Gud. Forklar at “rettferdighetens lov” (Romerne 9:31) sikter til Moseloven, “snublesteinen” (Romerne 9:32, 33) er Jesus Kristus, og “Guds rettferdighet” (Romerne 10:3) sikter til Jesus Kristus og hans evangelium.

Hva sier Romerne 9:31-33, om hvordan noen israelitter hadde forsøkt å bli rettferdige for Gud? (Ved strengt å utføre handlingene i Moseloven.)
Hva sier Romerne 10:3-4 om hva disse israelittene hadde forkastet? (Jesus Kristus og den rettferdighet som var gjort mulig ved ham.)

Forklar at slik det står i Romerne 10:8-13, forklarte Paulus hvordan “rettferdigheten av tro” (Romerne 9:30) kan oppnås. Be noen elever bytte på å lese høyt fra Romerne 10:8-13. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan de kan oppnå denne rettferdige tilstanden.

Hva må vi gjøre for å oppnå den rettferdighet som kommer ved tro?

Forklar at det greske ordet som er oversatt med bekjenner i vers 9, betegner en åpen erkjennelse, eller pakt, og det greske ordet som er oversatt med tro, betegner en tillitsfull forpliktelse. Denne dype tilliten til Frelseren får mennesker til åpent å erkjenne sin mottakelse av ham på måter han har fastsatt. Disse foreskrevne måtene er lydighet mot Guds bud, omvendelse og å motta frelsende ordinanser som dåp og Den hellige ånds gave.

Hva underviste Paulus om hva vi må gjøre hvis vi ønsker å motta velsignelsene ved Guds pakter, herunder frelse? (Hjelp elevene å oppfatte følgende prinsipp: Hvis vi tar imot og adlyder Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi motta velsignelsene ved Guds pakter og bli frelst. Skriv dette prinsippet på tavlen.)

Forklar at noen har brukt Romerne 10:9, 13 til å hevde at alt vi behøver å gjøre for å bli frelst, er verbalt å bekjenne vår tro på Jesus Kristus. Minn elevene på situasjonsbeskrivelsene du presenterte tidligere i leksjonen.

Hvordan kan sannhetene i denne leksjonen hjelpe deg å reagere i disse situasjonene?

Gi et sammendrag av resten av Romerne 10-11 ved å forklare at Paulus sa at å høre Guds ord er avgjørende for å utvikle tro på Kristus. Han brukte en analogi om å pode grener fra et viltvoksende oliventre i et dyrket oliventre for å symbolisere at hedningene blir adoptert inn i Israels hus (se også Jakob 5:3-14). Han sa også at evangeliet igjen vil bli tilbudt jødene.

Avslutt med å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har drøftet i denne leksjonen.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Romerne 8:14-17. “Vi er Guds barn”

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum vitnet om vår guddommelige arv som Guds barn:

“Din Fader i himmelen kjenner ditt navn og din situasjon. Han hører dine bønner. Han kjenner dine håp og drømmer, også din frykt og dine frustrasjoner. Og han vet hva du kan bli gjennom tro på ham. På grunn av denne guddommelige arv er du, sammen med alle dine åndelige søstre og brødre, helt likestilt i hans øyne og er gitt kraft gjennom lydighet til å bli en rettmessig arving i hans evige rike, en “Guds arving og Kristi medarving” [Romerne 8:17]. Prøv å fatte betydningen av disse læresetningene (“Til unge kvinner,” Ensign eller Liahona, nov. 2005, 28).

“Skriftene omtaler oss som ‘Guds barn’ i mer enn én forstand (Romerne 8:16). For det første er alle mennesker bokstavelig talt et elsket åndebarn av vår himmelske Fader (se Malaki 2:10; Apostlenes gjerninger 17:29; Hebreerne 12:9; ‘Familien – en erklæring til verden,’ Ensign eller Liahona, nov 2010, 129). For det annet blir vi ‘født på ny’ som barn av Gud gjennom et paktsforhold når vi viser tro på Jesus Kristus, omvender oss og blir døpt og mottar Den hellige ånd [og andre ordinanser] (se Johannes 1:12; Galaterne 3:26–29; Mosiah 5:7; L&p 11:30; [L&p 84:33–38;] Moses 6:65–68)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 348).

Ikke bare kan Ånden bekrefte at vi er Guds paktsbarn, men den kan også bekrefte for vår ånd at vi bokstavelig talt er Guds elskede barn, og at vi var sammen med ham før vi ble født.

Romerne 8:15. “Barnekårets Ånd”

“Adopsjon var vanlig i den romerske verden og ville være et kjent begrep for Paulus” lesere. En person som adopterte noen i samsvar med loven, overdro til vedkommende alle de rettigheter og privilegier som et naturlig født barn ville ha. Derfor, når vi mottar ‘barnekårets Ånd’ (Romerne 8:15) ved å inngå evangeliets pakt, blir vi Guds barn og ‘Kristi medarvinger’ (Romerne 8:17)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 348).

I Mormons bok forkynte også kong Benjamin at vi kan bli “Kristi barn” (se Mosiah 5:5–10). President Joseph Fielding Smith sa at Jesus Kristus også “blir vår Far” fordi han “tilbyr oss liv, evig liv gjennom forsoningen som han utførte for oss”. President Smith forklarte: “Vi blir barn, sønner og døtre av Jesus Kristus, ved våre pakter og vår lydighet til ham” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:29).

Romerne 8:31-32. “Er Gud for oss, hvem er da imot oss?”

“Paulus sa at Kristi forsoning viser at ‘Gud [er] for oss’ og er opptatt av oss og vårt evige velbefinnende. Fordi Gud ga sin enbårne Sønn for oss, kan vi være trygge på at Gud vil fortsette å arbeide for vår frelse og forberede oss til å bli arvinger til alt han ønsker å gi oss. Eldste Jeffrey R. Holland oppfordret på lignende vis Kirkens medlemmer:

“‘Med tanke på den ufattelige pris som korsfestelsen og forsoningen innebar, kan jeg love at han ikke kommer til å vende oss ryggen nå … Brødre og søstre, uansett hvordan dere lider, vær så snill, ikke gi opp’ (‘Det ødelagte kan repareres,’ Ensign eller Liahona, mai 2006, 71)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 350).

Romerne 8:29–30; 9:11; 11:2, 5, 7, 28. Forutbestemmelse, forutordinasjon og utvelgelse

“I Romerne 8:29-30 betyr det greske ordet som er oversatt med forut bestemt ‘å utnevne eller bestemme på forhånd’, og sikter til den forutordinasjon som noen får, basert på Guds forutkunnskap, til å følge Jesus Kristus og bli ham lik (se også Efeserne 1:3-4; 1 Peter 1:2). “Forutordinasjon garanterer ikke at vedkommende vil få bestemte kall eller ansvarsoppgaver. Slike anledninger i dette livet kommer som et resultat av rettferdig bruk av handlefrihet, akkurat som forutordinasjonen var et resultat av rettferdighet i den førjordiske tilværelse’ (‘Forutordinasjon,’ Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 47; se også Alma 13:3–4)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 350).

Bible Dictionary forklarer at utvelgelse er “et teologisk begrep som først og fremst betegner Guds valg av Israels hus til å være paktens folk med rettigheter og ansvar, så de kan bli et middel til å velsigne hele verden …

De utvalgte blir valgt ‘før verdens grunnvoll ble lagt’, men ingen er ubetinget utvalgt til evig liv. Enhver må selv lytte til evangeliet og motta sine ordinanser og pakter ved Herrens tjeneres hender for å oppnå frelse. Hvis noen blir utvalgt, men ikke utfører tjeneste, kan vedkommendes utvelgelse sies å ha vært forgjeves, slik Paulus uttrykte det i 2 Korinterbrev 6:1

… En ‘nådes utvelgelse’ som omtales i… Romerne 11:1–5, sikter til vedkommendes situasjon i jordelivet. Det vil si å bli født på en tid, på et sted og i omstendigheter der man vil komme i gunstig kontakt med evangeliet. Denne utvelgelsen fant sted i foruttilværelsen. De som er trofaste og flittige i evangeliet i jordelivet, mottar en enda mer ønskelig utvelgelse i dette livet, og blir Guds utvalgte. Disse mottar løftet om en fylde av Guds herlighet i evigheten (L&p 84:33–41)” (Bible Dictionary, “Election”; se også Alma 13:3–4).

Profeten Joseph Smith forklarte at “ubetinget utvelgelse av personer til evig liv [forutbestemmelse] ikke ble undervist av apostlene. Gud valgte, eller forutbestemte, at alle som ville bli frelst, skulle bli frelst i Kristus Jesus, og ved lydighet mot evangeliet” (i History of the Church, 4:360). Det vil si at alle som vil bli frelst, vil motta frelse på grunn av Jesu Kristi forsoning og på ingen annen måte.

Romerne 11:25. “Hedningenes fylde”

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum forklarte hva som menes med “hedningenes fylde”:

“Det var en periode eller en tid fastsatt for jødene for å høre Guds ord, og deretter en tid da hedningene skulle få forrang. Hedningefolkenes tider er den perioden da evangeliet fortrinnsvis går ut til dem, og dette vil fortsette inntil de har fått full anledning til å motta sannheten, eller med andre ord, inntil hedningenes fylde. Da vil budskapet igjen gå til jødene – det vil si jødene som nasjon og som folk” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:290).

Flere hundre år før Paulus skrev sine brev, underviste Nephi sine brødre at det ville være i hedningenes fylde i de siste dager at evangeliet ville bli bragt til hans etterkommere og hans brødres etterkommere. Dette ville gjøre dem i stand til å “komme til kunnskap om sin Forløser og om sannheten i hans lære, så de kan vite hvordan de kan komme til ham og bli frelst (1 Nephi 15:14). Denne samlingen av Lehis ætt er en del av de siste dagers poding av de naturlige grenene i det opprinnelige oliventreet som profetert om av Paulus og Zenos (se Romerne 11:23-25; Jakobs bok 5:52, 60, 63, 67-68).

Da engelen Moroni viste seg for profeten Joseph Smith i 1823, sa Moroni at “hedningefolkenes fylde snart skulle begynne” (Joseph Smith – Historie 1:41).