Leksjon 68
Johannes 8:31-59
Innledning
Frelseren fortsatte å undervise i templet etter løvhyttefesten. Han underviste om frihet fra synd. Da Jesus Kristus erklærte at han var den store Jehova, prøvde jødene å steine ham.
Undervisningsforslag
Johannes 8:31-36
Jesus underviser om frihet fra synd
For å hjelpe elevene å huske hva de lærte i forrige leksjon, kan du holde opp en liten stein. Be elevene kort sammenfatte hvordan Frelseren reagerte da noen skriftlærde og fariseere kom med en kvinne som var grepet i hor, og hva han underviste etterpå (se Johannes 8:1-30). (Frelseren fordømte ikke kvinnen, men sa: “Synd ikke mer” [vers 11]. Etterpå sa Jesus at han er “verdens lys” [vers 12] og at når vi tror på ham og adlyder hans læresetninger, blir vi kjent med Faderen.)
-
Hva sier Johannes 8:30 om hvordan Jesu handlinger og ord påvirket mange av jødene?
Forklar at selv om mange av jødene trodde på Jesus, fortsatte noen jøder å utfordre ham når han underviste folket om disippelskap, sannhet og frihet i motsetning til trelldom.
Tegn følgende oversikt på tavlen:
Be en elev lese Johannes 8:31-32 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Jesus sa vi må gjøre for å være fri.
Be elevene komme frem til tavlen og fylle ut feltene basert på det Jesus sa vi må gjøre for å være fri. Den utfylte oversikten bør se omtrent slik ut:
-
Hva betyr det å bli i Kristi ord? (vers 31).
-
Hvordan vil du sammenfatte Jesu Kristi læresetninger i vers 31-32 som en prinsipperklæring? (Elevene kan bruke andre ord, men sørg for at det er klart at hvis vi blir i Jesu Kristi ord, vil vi være hans disipler og kjenne sannheten, som vil gjøre oss fri. Vurder å skrive dette prinsippet på tavlen. Du kan også forklare at Johannes 8:36 understreker at det er på grunn av Jesus Kristus vi kan bli fri.)
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva vi kan bli fri fra hvis vi lever i samsvar med Frelserens ord:
“Fri fra den falske læres fellende makt, fri fra trelldom i form av lyster og begjær, fri fra syndens lenker, fri fra alle onde og fordervede innflytelser og fra all hemmende og begrensende makt, fri til å gå videre til den ubegrensede frihet som bare nytes fullt ut av opphøyde personer” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:456–57).
Be en elev lese Johannes 8:33 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva jødene trodde gjorde dem fri.
-
Hva trodde jødene ville gjøre dem fri? (De trodde feilaktig at bare det å være etterkommere av Abraham og arvinger til Abrahams pakt gjorde dem berettiget til åndelig frihet.)
Be en elev lese Johannes 8:34-36 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Jesus nevnte at folket trengte å bli frigjort fra.
-
Hva nevnte Frelseren i vers 34 at folket trengte å bli frigjort fra?
Påpek at det greske verbet som er oversatt som “gjør” i vers 34, antyder at man fortsetter i synden fremfor å omvende seg.
-
Hvilket prinsipp kan vi lære av vers 34? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi begår synd og ikke omvender oss, blir vi syndens tjenere.)
-
Hva vil det si å være en “syndens tjener”? (Du kan gjerne forklare at ordet som er oversatt som “tjener”, også kan oversettes som “slave”.)
For å hjelpe elevene å visualisere forholdet mellom de to prinsippene de har funnet, kan du tegne følgende oversikt på tavlen:
-
Hvorfor kan noen i dag forveksle disse sannhetene ved å tro at å følge Frelseren setter oss i trelldom, og det å begå synd gir frihet?
For å hjelpe klassen å forstå prinsippene de har funnet, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum:
“Å gi etter for [Satans] fristelser fører til et smalere og smalere spekter av valgmuligheter, helt til ingen gjenstår, og til avhengighet som gjør oss maktesløse å motstå
Verden ser ting gjennom Korihors briller, og regner lydighet mot Guds lover og ordinanser for å være ‘trelldom’ (Alma 30:24, 27)
Er det noen som tviler på at, som en konsekvens av å ha alt lys og all sannhet, har Gud den ultimate frihet til å være og gjøre?
Samtidig som vår forståelse av evangeliets læresetninger og prinsipper vokser, vokser også vår handlefrihet. For det første har vi flere valg og kan oppnå mer og få større velsignelser fordi vi har flere lover vi kan adlyde … For det annet kan vi med større forståelse ta mer intelligente valg fordi vi ser klarere ikke bare alternativene, men også de mulige utfallene” (“Moral Agency,” Ensign, juni 2009, 49, 50–51).
La elevene gå sammen to og to. Be hvert par om å studere et tildeltavsnitt av Til styrke for ungdom (hefte, 2011). Be elevene tegne følgende oversikt i notatboken eller skriftstudiedagboken (du kan også tegne den på tavlen). Be hvert par lese sammen sin tildelte del av Til styrke for ungdom og fylle ut oversikten.
|
Norm som drøftes i Til styrke for ungdom: |
Hvordan kan etterlevelse av denne normen gi frihet? |
Hvordan kan manglende etterlevelse av denne normen føre til trelldom? |
|---|---|---|
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du hvert par bytte partnere med et annet par og finne ut hva de lærte om normen de studerte. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen av dem fortelle klassen hva de har lært.
-
Hvilke friheter som loves i Til styrke for ungdom, har du selv opplevd?
Be elevene skrive ned en bestemt måte de vil prøve å være frie på ved å etterleve Frelserens ord.
Johannes 8:37-59
Jesus vitner om sin guddommelighet
Be elevene svare kort på følgende spørsmål:
-
Hvem kjenner du som er svært lik sin far?
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Johannes 8:37-40, 44-45. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan de jødiske lederne som motsatte seg Herren, var forskjellige fra den store gammeltestamentlige profeten Abraham, som de hevdet var deres far.
-
Hva sa Frelseren i vers 39 at de ville gjøre hvis de var Abrahams barn?
-
Hva sier vers 40 om hva de var ute etter å gjøre som Abraham aldri ville ha gjort?
-
Hvem sa Jesus i vers 44-45 var deres far? (Djevelen.) På hvilke måter fulgte de djevelen?
Sammenfatt Johannes 8:46-50 ved å forklare at Frelseren underviste at de som er av Gud, mottar hans ord. De jødiske lederne prøvde å fornærme Jesus ved å kalle ham en samaritan (ettersom samaritaner vanligvis ble foraktet av jødene) og hevde at han var besatt av en ond ånd.
Be en elev lese Johannes 8:51-53 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til spørsmålet de jødiske lederne stilte Jesus.
-
Hvilket spørsmål stilte de Jesus? (Du kan gjerne be elevene markere spørsmålet “Du er da vel ikke større enn vår far Abraham… ?” i vers 53).
Be en elev lese Johannes 8:56-58 høyt. Be klassen følge med, og se etter Jesu svar på jødenes spørsmål.
-
Hva var Jesu svar på spørsmålet “Du er da vel ikke større enn vår far Abraham… ?” (Du kan gjerne be elevene markere setningen “Jeg er før Abraham ble til” i vers 58.)
Forklar at ordene “jeg er” i vers 58 sikter til Jehova (se 2 Mosebok 3:14). Still deretter følgende spørsmål:
-
Hva betyr uttrykket “Jeg er”? (Uttrykket identifiserer at Jehova er jødenes navn på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Du må kanskje også forklare at Septuaginta er den greske oversettelsen at Det gamle testamente. Du kan gjerne be elevene skrive følgende sannhet i Skriftene: Jesus Kristus er Jehova, Det gamle testamentes Gud.)
-
Basert på ditt studium av vers 58, hva var Jesu svar på spørsmålet om hvorvidt han var større enn Abraham?
Vis noen bilder fra Kunst inspirert av evangeliet ([2009]; se også LDS.org) som fremstiller mirakler som er nedtegnet i Det gamle testamente (for eksempel Tre menn i smelteovnen, nr 25; eller Daniel i løvehulen, nr. 26).
-
Hvis du hadde stått foran Jesus og hadde hørt ham erklære at han var den som hadde utført miraklene som er nedtegnet i Det gamle testamente, hvordan ville du ha reagert?
Be en elev lese Johannes 8:59 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan de jødiske lederne reagerte på Jesu erklæring om at han var Jehova. Be elevene fortelle hva de finner ut.
-
Hvorfor tror du det er viktig å vite at Jesus Kristus er Jehova, Det gamle testamentes Gud?
Vurder å be noen elever bære sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus for klassen. Du kan gjerne avslutte med å bære ditt eget vitnesbyrd.
Kjenn Skriftene-repetisjon
Spørsmål og prøver gir elevene anledninger til å prøve hvor mye de husker av Kjenn Skriftene-skriftstedene. Ledetråder kan omfatte nøkkelord eller skriftstedhenvisninger, sitater fra skriftsteder eller situasjoner som illustrerer sannheter i skriftstedene. Spørsmål og prøver kan gis muntlig, på tavlen eller på papir. Når elevene har gjort en spørrelek eller tatt en prøve, kan du vurdere å sette elever som har vanskeligheter med Kjenn Skriftene-skriftstedene, sammen med elever som oppnår gode resultater, for å samarbeide med dem. Eleven med bedre resultater kan fungere som lærer, for å hjelpe eleven med dårligere resultater å studere og forbedre seg. (Hvis du gjør dette, må du sørge for å gjøre det på en måte som ikke stiller elever som har vanskeligheter, i forlegenhet.)
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Johannes 8:33. “Vi er Abrahams ætt”
Jødenes erklæring om at de er Abrahams ætt viser en vanlig misforståelse knyttet til Abrahams pakt og læren om forutordinasjon. Følgende forklaring fra Bible Dictionary klargjør løftene til og ansvaret Abrahams ætt har:
“Abraham mottok først evangeliet ved dåp (som er frelsens pakt). Så fikk han overdratt det høyere prestedømme og inngikk celestialt ekteskap (som er opphøyelsens pakt), og fikk derved løftet om at han ville få evig forøkelse. Til slutt fikk han et løfte om at alle disse velsignelsene vil bli tilbudt alle hans jordiske etterkommere (L&p 132:29-50; Abraham 2:6-11) … Abrahams etterkommere skulle få bestemte landområder som en evig arv (1 Mosebok 17; 22:15–18; Galaterne 3; Abraham 2). Til sammen kalles disse løftene Abrahams pakt
De delene av pakten som angår personlig frelse og evig forøkelse, fornyes for hver person som mottar det celestiale ekteskaps ordinans (se L&p 132:29-33). De som ikke er av israelittisk avstamning, vanligvis kjent som hedninger, blir adoptert inn i Israels hus og blir arvinger til pakten og Abrahams ætt ved evangeliets ordinanser (Galaterne 3:26-29).
Selv om en person er arving til pakten med Abraham, blir vedkommende ikke dermed en ‘utvalgt person’, men det innebærer at han eller hun har et ansvar for å bringe evangeliet ut til alle folk på jorden. Abrahams ætt har utført misjonsvirksomhet i alle nasjoner siden Abrahams tid. (Matteus 3:9; Abraham 2:9–11)” (Bible Dictionary, “Abraham, Covenant of”).
Johannes 8:58. Hva betyr setningen “Jeg er før Abraham ble til”?
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum forklarte betydningen av ordene “Jeg er”:
“Jesus var Jehova… (se 2 Mosebok 6:3; Salmene 83:18; Jesaja 12:2; Jesaja 26:4). Bruken av dette hellige navn bekreftes også i nyere hellig skrift (se Moroni 10:34; L&p 109:68; L&p 110:3; L&p 128:9). Jehova er avledet av det hebraiske ordet hayah, som betyr ‘å være’ eller ‘å eksistere’. En form av ordet hayah i den hebraiske teksten i Det gamle testamente ble oversatt som JEG ER (se 2 Mosebok 3:14).
Det er verdt å legge merke til at Jehova brukte JEG ER som et navn på seg selv (se L&p 29:1; L&p 38:1; L&p 39:1). Les følgende fengslende dialog fra Det gamle testamente. Moses hadde nettopp mottatt en oppgave fra Gud som han ikke hadde søkt, nemlig å føre Israels barn ut fra trelldom. Scenen finner sted på toppen av Sinais berg:
‘Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?’
Moses følte seg uten tvil utilstrekkelig for dette kallet, akkurat slik du og jeg kan føle oss når vi får et vanskelig oppdrag.
‘Da sa Moses [igjen] til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! – og de så spør meg: Hva er hans navn? – Hva skal jeg da svare dem?
Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.
Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid’ (2 Mosebok 3:11, 13–15).
Slik åpenbarte Jehova for Moses nettopp det navnet han ydmykt og beskjedent valgte å bli kjent ved før han kom til jorden: ‘JEG ER’” (“Jesus Kristus – Vår Mester og mer,” Liahona, april 2000, 6).