På bredden av Gennesaretsjøen underviste Jesus sine disipler ved hjelp av lignelser. Mens de var ute på sjøen, stillet Frelseren en storm. Jesus viste sin makt over onde ånder ved å drive dem ut av en mann. Mens han virket i Kapernaum, helbredet han en kvinne med blødninger og oppreiste Jairus datter fra de døde.
Jesus bruker lignelser for å undervise om Guds rike, og stiller så en storm
Be elevene tenke over den verste stormen de har vært ute i. Be noen få elever kort beskrive sine erfaringer.
Hvordan er livets utfordringer som en storm?
Skriv følgende ord på tavlen (og la det være plass under hvert ord): Fysiske, åndelige, psykiske, sosiale. Still følgende spørsmål om hvert ord på tavlen:
Hva er noen eksempler på fysiske (eller åndelige, psykiske eller sosiale) stormer som ungdom opplever? (Skriv elevenes svar under de tilsvarende ordene på tavlen.)
Be elevene se etter prinsipper som kan hjelpe dem når de opplever livets stormer, mens de studerer Markus 4-5.
Gi et sammendrag av Markus 4:1-34 ved å forklare at mens han var ved bredden av Gennesaretsjøen, underviste Frelseren flere lignelser til en folkemengde.
Be noen elever etter tur lese høyt fra Markus 4:35-38. Be klassen følge med, og legge merke til hvilken utfordring disiplene opplevde da de krysset Gennesaretsjøen.
Hvilket problem oppsto mens Frelseren og hans disipler krysset Gennesaretsjøen?
Forklar at Gennesaretsjøen ligger 213 meter under havoverflaten, og er omgitt av fjell på tre sider. Iblant kommer det kjølig, tørr vind ned langs fjellsidene som treffer den varme, fuktige luften over Gennesaretsjøen, og skaper plutselige, intense stormer – noen ganger i løpet av minutter – med store bølger på denne relativt lille innsjøen.
Bilde
Gennesaretsjøen og Har Arbel
Gennesaretsjøen og Har Arbel
Hvilken virkning hadde stormen på båten?
Hvis du var i en båt under disse forholdene, hva ville du ha tenkt og følt?
Hvem søkte disiplene hjelp fra i denne skremmende situasjonen? Hva ba de Frelseren om?
På hvilke måter kan vi bli fristet til å reagere som Jesu disipler gjorde under våre egne stormer i livet?
Be en elev lese Markus 4:39 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvordan Frelseren reagerte på disiplenes bønn om hjelp. Be dem fortelle hva de finner ut. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ordene “Ti, vær stille” og “blikk stille” (vers 39).
Hva kan Herren gjøre for oss hvis vi søker hans hjelp i vanskelige eller skremmende stunder? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi søker Herrens hjelp i vanskelige eller skremmende stunder, kan han gi oss fred.)
På hvilke måter kan vi søke Herrens hjelp i vanskelige eller skremmende stunder? (Vi kan be til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn. Bønnene våre blir kanskje ikke besvart slik vi forventer. Vi vil imidlertid bli velsignet med fred når vi søker Herrens hjelp.)
Be en elev lese Markus 4:40-41 høyt. Be klassen følge med, og finn ut hva disiplene spurte om angående Jesus.
Hvordan ville du ha svart på spørsmålet i vers 41 hvis du hadde vært sammen med disiplene?
Hvordan kan det å forstå hvem (vers 41) Jesus er, styrke vår tro og få oss til å søke hans hjelp i vanskelige eller skremmende stunder?
Be om mulig elevene lese teksten til salmen “Mester, se uværet truer” (Salmer, nr. 81). Understrek at Jesus Kristus har makt til å stille ikke bare fysiske stormer, men også personlige stormer i vårt hjerte.
Be noen elever fortelle om en gang da de søkte Herrens fred under en storm i livet, og han lindret deres frykt og trøstet dem.
Vurder å be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hva de kan gjøre for å søke Herrens hjelp i sine utfordringer.
Jesus helbreder en mann ved å drive ut onde ånder fra ham
Gi et sammendrag av Markus 5:1–18 ved å forklare at Jesus helbredet en mann som var full av “urene”, eller onde, ånder. Etter at disse urene åndene hadde blitt drevet ut av mannen, fór de inn i en svineflokk, som så løp voldsomt utfor et stup og falt ned i sjøen. Mannen ønsket så å komme ombord i båten der Jesus var.
Be en elev lese Markus 5:19-20 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Frelseren ba denne mannen om å gjøre.
Hva ba Frelseren denne mannen om å gjøre?
Hvordan reagerte mannen?
Hvilket prinsipp kan vi lære av denne historien om hva vi kan gjøre når vi opplever Frelserens kraft i vårt liv? (Hjelp elevene å finne følgende prinsipp: Når vi opplever Frelserens kraft i vårt liv, kan vi vitne for andre om hans velsignelser og medlidenhet.)
Be elevene vurdere hvordan de kan hjelpe andre ved å vitne om Frelserens velsignelser og medlidenhet.
Jesus helbreder en kvinne med blødninger og oppreiser Jairus’ datter fra de døde
Be en elev lese høyt følgende beretning som eldste Shayne M. Bowen i De sytti fortalte:
Bilde
Eldste Shayne M. Bowen
“Den 4. februar 1990 ble vår tredje sønn og vårt sjette barn født. Vi kalte ham Tyson…
Da Tyson var åtte måneder gammel, suget han inn et stykke kritt som han hadde funnet på teppet. Krittet festet seg i Tysons hals, og han sluttet å puste. Hans eldre bror bar Tyson opp trappen og ropte febrilsk: ‘Babyen puster ikke. Babyen puster ikke.’ Vi begynte med HLR og ringte ambulansen.
Den kom og kjørte Tyson til sykehuset i all hast. På venterommet fortsatte vi å be inderlig til Gud om et mirakel. Etter det som virket som en evighet, kom legen inn i rommet og sa: ‘Jeg er så lei meg. Det er ingenting mer vi kan gjøre. Ta all den tiden du trenger.’ Så gikk hun” (“For jeg lever, og dere skal leve,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 16).
Hvis Tyson hadde vært broren din, hva ville du tenke eller gjøre i det øyeblikket?
Hvordan kan en opplevelse som denne sette noens tro på prøve?
Be en elev lese Markus 5:21-24 høyt. Be elevene følge med, og se etter hvordan en synagogeforstander som het Jairus, opplevde en lignende utfordring som kan ha satt hans tro på prøve.
Hvorfor søkte Jairus Frelserens hjelp?
Be en elev lese Matteus 5:25-26 høyt, og be klassen merke seg hvem andre som trengte Frelserens hjelp.
Forklar at selv om Det nye testamentes beretninger ikke definerer hva slags “blødninger” kvinnen hadde (vers 25), vet vi at det var noe som plaget henne. Ifølge Moseloven ble dessuten en person med blødninger ansett som rituelt uren (se 3 Mosebok 15:19-33). Dette betydde sannsynligvis at denne kvinnen var utstøtt og utestengt i de 12 årene hun var syk. Fortvilelsen hun følte med hensyn til sin situasjon, kommer tydelig til uttrykk i ordene “alt det hun eide, hadde hun brukt” (Markus 5:26) for å få leger til å finne en kur.
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Markus 5:27–34. Be klassen følge med, og finne ut hva denne kvinnen gjorde for å motta Frelserens hjelp.
Hva gjorde denne kvinnen som viste hennes tro på Jesus Kristus? (Du kan gjerne forklare at ordene “kom nå bakfra i folkemengden” [vers 27] viser hennes kamp for å komme seg gjennom folkemengden som omga Frelseren.)
Hva kan vi lære av denne beretningen om hva vi må gjøre hvis vi ønsker å bli helbredet? (Hjelp elevene å finne følgende prinsipp: Hvis vi viser vår tro på Jesus Kristus ved våre anstrengelser for å komme til ham, kan han helbrede oss.)
Påpek at å bli helbredet for enhver svakhet ved tro på Jesus Kristus, ikke bare avhenger av våre anstrengelser for å komme til ham, men også av Guds tidsplan og vilje.
Be elevene lese Markus 5:35 hver for seg, og se etter budskapet som ble gitt Jairus da Frelseren stoppet for å hjelpe denne kvinnen.
Hvilken nyhet mottok Jairus?
Hva ville du ha tenkt eller følt i dette øyeblikket hvis du hadde vært i Jairus’ sted?
Be en elev lese Markus 5:36 høyt, og be klassen se etter hva Frelseren sa til Jairus.
Hva sa Frelseren som kan ha styrket Jairus’ tro?
For å understreke det denne historien lærer oss om tro, kan du skrive følgende sannhet på tavlen: Å utøve tro på Jesus Kristus krever at vi fortsetter å tro på ham, også når vi opplever usikkerhet.
Hvordan kan vi anvende dette prinsippet i vårt liv?
Be noen elever bytte på å lese høyt fra Markus 5:37-43. Be klassen følge med, og legge merke til hva som skjedde med Jairus’ datter.
Hvilket mirakel utførte Frelseren?
Du kan gjerne bære vitnesbyrd om Frelserens makt til å velsigne og helbrede oss. Forklar at Frelseren noen ganger stiller stormer i vårt liv ved å fjerne vanskeligheten eller frykten vi opplever. Andre ganger vil han kanskje ikke fjerne prøvelsen, som illustrert i eldste Bowens beretning om da hans sønn døde. Men når vi utøver tro på Jesus Kristus, vil han gi oss fred i våre utfordringer.
For å hjelpe elevene å forstå hvordan vi kan bevare troen, uavhengig av utfallet av våre personlige stormer, kan du lese følgende vitnesbyrd av eldste Bowen. Be elevene lytte etter hvordan han klarte å bevare sin tro, selv etter at sønnen døde.
Bilde
Eldste Shayne M. Bowen
“Mens jeg følte at skyldfølelsen, sinnet og selvmedlidenheten prøvde å fortære meg, ba jeg om at mitt hjerte måtte endre seg. Gjennom svært personlige, hellige opplevelser ga Herren meg et nytt hjerte, og selv om det fortsatt var ensomt og smertefullt, forandret jeg innstilling fullstendig. Jeg fikk vite at jeg ikke var blitt ranet, men snarere at jeg hadde en stor velsignelse i vente om jeg ville vise meg trofast…
Jeg vitner… om at ‘når vi stoler på Jesu Kristi forsoning, kan han hjelpe oss å holde ut prøvelser, sykdommer og smerte. Vi kan fylles av glede, fred og trøst. Alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning’ [Forkynn mitt evangelium: En veiledning i misjonærarbeidet (2004), 51]” (“For jeg lever”, 17).
Når har du eller noen du kjenner, i likhet med Jairus, bevart troen på Jesus Kristus i en periode med usikkerhet? Hvilke velsignelser kom som følge av dette?
Vurder å be elevene vitne om sannhetene i denne leksjonen.
President Howard W. Hunter forklarte viktige sannheter om Markus’ beretning om da Frelseren stillet stormen på Gennesaretsjøen:
“Vi har alle opplevd noen plutselige stormer i livet. Noen av dem, selv om de er midlertidige i likhet med disse på Gennesaretsjøen, kan være voldsomme og skremmende og potensielt ødeleggende. Som enkeltpersoner, familier, lokalsamfunn og nasjoner, og til og med som kirke, har vi opplevd plutselige kastebyger som på en eller annen måte har fått oss til å spørre: ‘Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?’ Og på en eller annen måte hører vi alltid i stillheten etter uværet: ‘Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?’
Ingen av oss ønsker å tro at vi er uten tro, men jeg tror Herrens milde irettesettelse her er meget fortjent. Denne store Jehova, som vi sier vi stoler på, og hvis navn vi har påtatt oss, er han som sa: “La det bli en hvelving midt i vannene, den skal skille vann fra vann.’ (1 Mosebok 1:6.) Det var også han som sa: ‘La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne.’ (1 Mosebok 1:9.) Dessuten var det han som delte Rødehavet, slik at israelittene kunne gå gjennom på tørr grunn. (Se 2 Mosebok 14:21-22.) Det skulle absolutt ikke komme som noen overraskelse at han kunne befale noen elementer i opprør på Gennesaretsjøen. Vår tro skulle minne oss på at han kan stilne vårt livs urolige farvann” (“Master, the Tempest Is Raging,” Ensign, nov. 1984, 33).
Noen oversettelser av Markus 5:30 sier at en “kraft” gikk ut fra Jesus Kristus da kvinnen ble helbredet. I den opprinnelige greske teksten i Det nye testamente, er ordet som tilsvarer dyd, dynamis, som betyr “makt” eller “styrke”.
En sannhet som undervises i Markus 4-5, er at tro og frykt er uforenelige. I både Markus 4:40 og Markus 5:36, formante Frelseren dem han underviste, til å erstatte sin frykt med tro på ham. Disse beretningene gir oss en kraftfull lærdom om å ha tro på Jesus Kristus og ikke la oss styre av vår frykt.
I en tale til lærere i Kirkens skoleverk oppfordret eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum elever og lærere: “Frykt ikke, bare tro.” Han oppfordret oss til å ha full tillit til Gud og til å snakke med overbevisning om at Jesu Kristi evangelium er “den sikreste, mest pålitelige og mest givende sannheten på jorden og i himmelen, i tid og evighet”. Han vitnet om at frykt, tvil og angst kan overvinnes når vi fokuserer på de “storslagne, evige og grunnleggende sannhetene som står så sentralt i hele evangeliets budskap” – for eksempel frelsesplanen, Jesu Kristi forsoning, det første syn, prestedømmets og Mormons boks gjengivelse – og ikke setter til side eller avviser hele sannheten ved å “fokusere på biter av denne helheten i andre, tredje eller fjerde ledd”. (Se “Frykt ikke, bare tro” [en aften med eldste Jeffrey R. Holland, 6. feb. 2015], lds.org/broadcasts.)
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum underviste også om å overvinne vår frykt ved tro på Herren:
“Utfordringer, vanskeligheter, spørsmål og tvil – dette er en del av vårt jordeliv. Men vi er ikke alene. Som vår Herre Jesu Kristi disipler har vi enorme åndelige reservoarer av lys og sannhet tilgjengelig. Frykt og tro kan ikke eksistere sammen. I våre vanskelige stunder velger vi troens vei. Jesus sa: ‘Frykt ikke, bare tro’ [Markus 5:36]” (“Du vet tilstrekkelig,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 14).